Fisk på bil, båt eller ferje?

KOMMENTAR: Den vestnorske debatten står om 10.000 vogntog og 24.000 andre biler på sjø kontra vei..

Kompliserte spørsmål her
Kompliserte spørsmål her Foto: Arkiv
Publisert Oppdatert

KOMMENTAR: Vi snakker om fiskebiler, Norwegian Gannet og Fjord Lines.

Hva er egentlig mest miljøvennlig? Og hva er egentlig smart? For fiskeprodusent, for transportører, for næringslivet og for oss alle?

For direkte linje mellom to punkt er ikke nødvendigvis korteste eller smarteste vei i praksis.

En lignelse først:

Ta to kystbygder som jobber sammen om produksjon. Den ene skaffer råstoffet, den andre produserer varer av dette. Utfordringen er at bygdene befinner seg på hver sin side ytterst i en fjord.

Å kjøre lastebilen med råstoff rett i fjorden er jo usedvanlig dumt, det prøver man bare en gang. Deretter velger man selvsagt å kjøre den lange veien rundt. Det er for så vidt mange mil som fordyrer varenes pris, men er også lønnsomt arbeid for transportøren som får jobben.

Det vil si: Inntil det kommer en smart ferjemann og tilbyr kryssing på pram. Det tar kortere tid, krever mindre diesel. Og transportøren får tid til kaffe, svele og juging med kollegaer. Transportøren kan leve godt med det også.

Men som kjent går tiden fremover, og en dag innhentes også ferjemannen. Transporten har vokst voldsomt, råvareprodusenten ber myndighetene om en mer effektiv løsning. Ferjemannen blir erstattet av bro.

Hverdagen er ikke like trivelig lenger, men med spektakulær utsikt og mye raskere… Transportøren lever fortsatt godt, men ferjemannen må ta turen til NAV, og produsenten må betale enda mer i bompenger enn ferjen kostet.

Og da er vi på vei til saken:

Det innovative slakteskipet Norwegian Gannet vaker rundt akkurat de overnevnte problemstillinger. Den er mellomledd mellom råvareprodusent og ferdigprodusent/distributør.

Hittil har det meste av ferskfisken for eksport gått med det som på folkemunne kalles «fiskeambulanser», hurtiggående trailertransport, som de siste tiårene i stor grad overtatt av utenlandske transportører.

Men veitransporten har også nådd såpass høyder at det gir en betydelig sjenanse for befolkningen. Samtidig er transport- og handelsstrukturen dessuten så svakt regulert at nasjonale aktører taper – og strengt tatt har råvareprodusenten behov for en smartere prosess frem til neste ledd i kjeden.

Og vipps, dermed oppstår slaktebåten Norwegian Gannet. Oppdrettfisken går rett i båt, slaktes og sløyes underveis, og leveres rett til neste leddet i Hirtshals.

Fisken er ikke innom norsk grunn verken levende eller på likkister av ekspandert polysteren bak i en thermotralle registrert i østblokkland.

Så har vi Fjord Line

Spørsmålet er om Norwegian Gannet er ferjeprammen eller broen i denne lignelsen. For det kommer nemlig inn et forstyrrende element, og som var på banen før Norwegian Gannet: Fjord Lines ruter fra Bergen til Hirtshals.

Fjord Line frakter i dag et økende volum av personbiler, lastebiler, gods og fisk i totalt sett svært miljøskånsomme ferjer. Og for ordens skyld, dette er privat næringsvirksomhet, ikke et infrastrukturtiltak fra den norske stat.

Trafikkvolumet på disse linjene har tatt tid å bygge opp, slik det gjerne blir når næringsdrivende i forskjellige sektorer skal finne sammen, men har nå nådd et bærekraftig nivå.

Så kommer altså Norwegian Gannet og – kanskje - punkterer den ballongen. Isolert sett vil Norwegian Gannet være en stor fordel for både fiskeprodusent og samfunnet, en mengde unødvendige ledd og veitrafikk forsvinner.

Motargumentet er at dersom fisken går rett fra havet til Hirtshals, forsvinner kanskje også grunnlaget for Fjord Lines daglige ruter. OG: Dersom Fjord Line må legge inn årene, får vi også resten av trafikken fra denne tilbake på veiene. Totalt sett, fordi fisketransporten er del av import/eksport-system, er påstanden at resultatet være negativt for samfunnet.

Saken slutter jo likevel ikke der. For om samfunnet skulle stoppet utvikling fordi det endrer på eksisterende strukturer, for da burde vi antagelig forbydd hjulet før det bredde om seg.

Spørsmålet blir hvem som skal ta byrden for den nye problemstillingen – eller muligheten – som nå foreligger. Og siden dette er grense- og bransjeoverskridende er det naturlig å tenke at dette er opp til myndighetene å regulere:

Skal myndigheten stille krav til at Hav Lines gjør kompenserende tiltak før de får ta i bruk Norwegian Gannet? Eller skal man la privat næringsliv innen rederi, veitransport, import og eksport selv finne løsningene som kan holde ferjerutene flytende?

Både samfunnet og miljøet er best tjent med begge deler, båt og ferje, pose og sekk.

Men vi vet også at retningsbalansen i total godstransport til og fra Vestlandet (alle transportslag) allerede er til ulempe for «samlastere» som Fjord Line, med 56 % inn og 44 % ut. Går fisken direkte, blir det Pvanskeligere å få Fjord Lines balanse til å gå opp.