Mer autoritært på norske byggeplasser

Nesten halvparten av ledere og mellomledere i bygg- og anleggsbransjen mener arbeidslivet går i en mer autoritær retning. Makten samles på stadig færre hender, viser Norsk Ledelsesbarometer.

TØFFERE TONE. – Det blir en stadig tøffere og mer kontrollerende hverdag på norske arbeidsplasser over hele landet. Dette er en utvikling som bekymrer oss, sier Audun Ingvartsen, forbundsleder i Lederne. Foto: Lederne
TØFFERE TONE. – Det blir en stadig tøffere og mer kontrollerende hverdag på norske arbeidsplasser over hele landet. Dette er en utvikling som bekymrer oss, sier Audun Ingvartsen, forbundsleder i Lederne. Foto: Lederne
Publisert Oppdatert

– I tiåret etter finanskrisen har arbeidstakeres innflytelse og medbestemmelse blitt stadig mer innskrenket, sier forbundsleder Audun Ingvartsen i arbeidstakerorganisasjonen Lederne som en kommentar til nyeste utgave av Norsk Ledelsesbarometer.

I pressemeldingen fra i dag fortsetter han:

- Dette er en utvikling som bekymrer oss. Det blir en stadig tøffere og mer kontrollerende hverdag på norske arbeidsplasser over hele landet,

I Norsk Ledelsesbarometer som OsloMet Arbeidsforskningsinstituttet lager for Lederne, kommer det fram at 43 prosent av respondentene i bygg- og anleggsbransjen mener arbeidslivet utvikler seg i en autoritær retning. I snitt, fordelt på alle bransjer, ligger andelen på 48 prosent.

Nesten tre av fem innen bygg og anlegg mener at det fremdeles er en høy grad av selvbestemmelse på arbeidsplassen deres. Litt over halvparten oppgir at standardisering og kontroll er noe som i stor grad preger styring og ledelse i deres bedrift.

Om lag 2000 ledere og mellomledere fra hele landet deltok i barometeret.

Tilbake til fortiden

Konserntillitsvalgt Atle Tranøy i Aker ASA er enig i at den jevne medarbeider får stadig mindre å si på arbeidsplassen.

– Funnene i barometeret stemmer dessverre godt overens med utviklingen jeg selv registrerer. Før årtusenskiftet jobbet mange bedrifter med å desentralisere beslutningsprosessene og ansvarliggjøre de ansatte gjennom å gi dem innflytelse. Nå er vi på vei tilbake til der vi var før. Samtidig er ikke bildet entydig, og jeg kjenner til bedrifter der utviklingen er motsatt, sier han.

Tranøy mener noe av forklaringen ligger i den tøffe konkurransesituasjonen mange norske bedrifter befinner seg i. Da velger dessverre mange det de tror er enkle løsninger, som outsourcing og innleie av arbeidskraft fra andre land, for å kutte i lønnskostnadene. Dermed importeres en arbeidskultur som er annerledes enn den norske.

– Plutselig må norske virksomheter lede arbeidstakere fra en rekke nasjoner. Mange har jobbet under en hierarkisk og kommandobasert arbeidsstruktur hele karrieren, og er ikke vant til å ta ansvar for egen jobbprestasjon. Det er en av årsakene til at det vokser fram en mer autoritær ledelsesstil, sier Tranøy.

Kontroll og avviksmåling

I anledning 10-årsjubileet til Norsk Ledelsesbarometer har forskerne Eivind Falkum, Bitten Nordrik og Heidi Enehaug sammenlignet nye og historiske data for å finne ut om norsk arbeidsliv har endret seg over tid.

Blant annet konstaterer de at innflytelsen respondentene opplever å ha over egen arbeidssituasjon har sunket med 10 prosent fra 2008 til 2018.

– I tiden etter finanskrisen handlet det meste om å holde kostnader nede. Dette har åpnet døren for ledelsesregimer som konsentrerer seg om kontroll og avviksmåling. Beslutningsmyndighet innskrenkes og makten samles på færre hender, beskriver Eivind Falkum.

Aller mest autoritært er det i olje- og gassektor og i relaterte bransjer i industrien. Falkum forteller det er en direkte korrelasjon mellom dette og det dramatiske oljeprisfallet i 2014.

– Barometeret vi gjennomførte i 2015 avslørte hvordan oljeprisfallet utløste en umiddelbar oppsamling av makt i de aller øverste ledelsesleddene i disse bedriftene. Selv etter at inntektene og veksten har vendt tilbake til bransjen, har disse ledelsesmodellene i stor grad overlevd, forteller han.

Falkum tror likevel at vi etter hvert vil få en motreaksjon i arbeidslivet, og at strenge kontrollregimer vil avløses av ledelsesmodeller som orienterer seg mer mot samarbeid og uformelle prosesser.

– Bedrifter som begrenser frihet og innflytelse, vil i mindre grad klare å utnytte sine ansattes kunnskaper og kompetanse. Hard ledelse er neppe ideelt for å fremme innovasjon, kreativitet og initiativ, sier Falkum.

Øker produktiviteten

Atle Tranøy forteller at Aker ASA fremdeles har veldig gode erfaringer med den såkalte Aker-modellen, som bygger på den norske samarbeidsmodellen mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndighetene, men der også tett, uformell dialog spiller en svært viktig rolle i tillegg til de formelle samarbeidsorganene.

– Vi prøver å innføre denne modellen i alle selskapene i Aker-systemet, både i Norge og globalt. Det er påfallende hvor stor positiv påvirkning en vellykket implementering av modellen har på produktivitet, arbeidsmiljø og HMS-kultur i bedrifter som har strevd med dette tidligere, sier Tranøy.

Om Norsk Ledelsesbarometer:

  • Norsk Ledelsesbarometer er en rapport som er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet på vegne av organisasjonen Lederne.
  • Barometeret er gjennomført for 10. år på rad og har til hensikt å kartlegge arbeidsforholdene til norske mellomledere. Ledelsesbarometeret har tidligere år skapt oppsikt i media med sine avsløringer og funn.

Om Lederne:

  • Lederne er en partipolitisk uavhengig organisasjon for ledere i norsk arbeidsliv som bidrar med trygghet, lederutvikling og tilhørighet for ledere på tvers av bransjer og på alle nivå.
  • Lederne tilbyr lederutvikling og tilhørighet for ledere på tvers av bransjer og på alle nivå. Lederne skal bygge bro og fremme lederes interesser i arbeidslivet.

Kilde: Lederne