Valg av leveringsbetingelse og transportorganisering: Når det går skeis med levering
Ved strid om en vare er levert eller ikke etter Incoterms®2010-regelverket til ICC må selger og kjøper først avklare sine forpliktelser seg imellom. I neste omgang henvender den av partene som sitter med leveringsforpliktelsen seg til transportøren.
Snarere enn å risikere konflikter og ekstrakostnader er det best om aktørene i transportkjeden kan være føre var – slik at avtalt leveringsbetingelse og transportorganisering henger på greip. Og det er her den nye boken «ICC Guide on transport and the Incoterms® 2010 rules» kommer inn.
Viktige spørsmål å stille – og kontrollere?
For hver av de 11 leveringsbetingelsene stilles det i boka ti gjengangerspørsmål . Spørsmålene hører alle hjemme i «grenseland» leveringsbetingelser – transportorganisering – og ansvar.
Vi kan forenklet dele spørsmålene inn i fire hovedgrupper:
To hvor-spørsmål – knyttet til overlevering av godset Fire pengespørsmål – knyttet til hvem som betaler for transporten – og for hva To håndteringsspørsmål – knyttet til emballering, stuing og sikring av godset To spørsmål knyttet til formaliteter – les transportdokumenter og tollansvar
Før vi går nærmere inne på disse spørsmålene er det greit at forfatterne minner oss på at:
i syv av de elleve leveringsbetingelser er selger hovedfraktbestiller i tre av elleve betingelser er kjøper i utgangspunktet hovedfraktbestiller i EXW-betingelsen har formelt verken selger eller kjøper en forpliktelse i utgangspunktet. Så her gjelder det både å «bruke hodet» og kjenne regelverket Incoterms-partene dessuten kan avtale at selger organiserer frakten og legger ut for den, men for kjøpers regning og risiko (EXW, FCA, FAS og FOB).
Overlevering av godset
Spørsmålene som her stilles er:
Hvordan skal godset overleveres transportøren? Når og hvordan skal godset gjøres tilgjengelig for mottakeren?Hvem som laster opp og losser godset hvor – og bærer risikoen om noe går galt – står sentralt i Incoterms®-regelverket. Her kommer vi jo ikke unna at det er transportøren/ undertransportøren som utfører den fysiske jobben. EXW-betingelsen er generelt en tricky betingelse her. Når det ellers gjelder transportør/undertransportører og ansvar for handlinger er vi ellers, så lenge vi holder oss i Norden, rett inne i NSAB 2015 regelverket – og spørsmålet om hvorvidt fraktselskapet opptrer i rollen som transportør – eller formidler.
Transportpris – hvilken pris?
Under denne overskriften er det naturlig å gruppere følgende fire spørsmål:
Hvem skal betale for transporten? Hvilke tilleggskostnader kan bli lagt til transportprisen? Hva med variable transportkostnader? Når skal transporten betales?Spissformulert fører altfor ofte kombinasjonen av sløve vareeiere og overfladisk kjekkaseri hos enkelte transportører («Dette fikser vi! Ikke noe problem!"), og da spesielt ved mer kompliserte internasjonale transporter, til at sluttregningen blir en ganske annen enn det første pristilbudet. De tre første spørsmålene bør derfor være en påminnelse til både transportkjøper sog utover om å gå grundig nok inn i den internasjonale fraktorganiseringen i forkant og blant annet spørre:
Er «cut-off-punktet» for hvem som betaler transporten hvor langt tydelig nok definert? I hvilken grad har man kontroll på kostnadene i de enkelte ledd av transportkjeden? Hvor stor er sannsynligheten for tilleggskostnader ved valg av transportrute X eller Y? En rekke kostnadselementer innen internasjonal frakt varierer i betydelig grad av sted – og tid, som bunkersavgift, valutatillegg, sikkerhetsavgift, køavgifter, krigsrisiko osv. Hvordan og hvorvidt kan denne usikkerheten best håndteres?Emballering, stuing og sikring av godset
Det grunnleggende spørsmålet her er om godset, slik det er emballert, vil tåle transporten?
Hvem som i praksis blir konfrontert med dette spørsmålet – og hvor i transportløypa – vil også avhenge av hvilken leveringsbetingelse som er valgt.
Ser vi nærmere på de gamle skipsklausulene FOB, CFR og CIF oppdager vi at stuing og sikring av godset er svært viktige temaer. Og at selgers og kjøpers forpliktelser – og transportørjobben – gjerne avhenger av hvilken type gods vi snakker om.
Glem ikke formalitetene!
Når varer krysser grenser spiller formaliteter normalt en større rolle enn ved innenlandske forsendelser. En slik formalitet er hvilken type transportdokument eller leveransebevis som kan eller skal utstedes – ifølge den leveringsbetingelsen som er avtalt.
Når det gjelder fortolling, enten ved eksport fra avsenderlandet eller ved import inn i kjøpers eller varemottakers land opptrer mange transportører tollmessig i rollen som selgers eller kjøpers forlengede arm. Erfaringsmessig er det her en del «I did it my way» praksis som ikke uten videre tåler møtet med Incoterms-reglene. På den annen side kan en tilsynelatende «rar løsning» ha sitt grunnlag i hvordan tollvesenet i eksport- og importlandet opererer.
