Persson Seminaret 2017

Supply Chain Management inn i den digitaliserte fremtiden

LOGMA og Handelshøyskolen BI har igjen avviklet Persson seminar. Årets utgave var det femte i rekken, og er blitt en populær møteplass for medlemmer fra både akademia og næringsliv. Tema i år var Digitalisering innen Supply Chain Management.

Førsteamanuensis ved BI, Bente Flygansvær, åpnet seminaret ved å presentere Stéphane Dauzère-Pérès, professor ved Ecole des Mines de Saint-Etienne og gjesteprofessor ved en rekke universitet. Som en av verdens ledende forskere innen modellering, integrering og optimalisering av forsyningskjeder, både på operativt- og strategisk beslutningsnivå, viste han digitaliseringens effekt på koordinering av beslutninger. Foto: Øyvind Engen

Førsteamanuensis ved BI, Bente Flygansvær, åpnet seminaret ved å presentere Stéphane Dauzère-Pérès, professor ved Ecole des Mines de Saint-Etienne og gjesteprofessor ved en rekke universitet. Som en av verdens ledende forskere innen modellering, integrering og optimalisering av forsyningskjeder, både på operativt- og strategisk beslutningsnivå, viste han digitaliseringens effekt på koordinering av beslutninger. Foto: Øyvind Engen

Publisert

Digitalisering er det gjeldende «buzz word» i dagens næringslivsbilde, og det er tema for seminarer og diskusjoner. Likevel; hva ligger det bak dette begrepet? Målet for årets Persson seminar var å skrape i overflaten av dette tema og se hva det betyr innen vårt fagområde, Supply Chain Management. Spørsmålet er hvordan vi skal konkretisere og hente ut gevinster fra denne buzz’en, og sørge for at logistikkbedriftene følger med i tiden.

Integrerte beslutninger sikrer konsistens i planlegging

LOGMA

LOGMAs formål er å arbeide for en generell heving av logistikkompetanse innen norsk næringsliv og offentlig forvaltning.

LOGMA er et nettverk av og for medlemsbedriftene hvor faglig interesserte medarbeidere ønsker utveksling av logistikkompetanse i hele verdikjeden.

LOGMA initierer og gjennomfører aktiviteter som møter hos medlemsbedrifter, temagrupper, faglige konferanser og symposier.

LOGMA er en frittstående og politisk uavhengig organisasjon. Alle bedrifter innen industri, handel, transport, tjenester, forskning, rådgivning og undervisning kan være medlem, og hver bedrift kan ha flere kontaktpersoner.

Alle kontaktpersonene får direkte tilsendt materiell om aktiviteter i regi av LOGMA og andre relevante arrangementer.

For nærmere opplysninger se www.logma.no

Redaktør for LOGMA-sidene i Logistikk & Ledelse er Øyvind Engen, [email protected]

Professor Stéphane Dauzère-Pérès innleder med å diskutere hvordan digitalisering støtter integrering av beslutninger innen Supply Chain Management. Beslutninger tas på alle nivåer fra operativt til strategisk, i fremtid, sann tid og ettertid. Hans poeng er viktigheten av å koordinere beslutningene på tvers av ulike ledd i en forsyningskjede, både horisontalt og vertikalt. Vi har hørt dette før, så hva er nytt nå?

Sentralt er hvordan RFID og tilsvarende muligheter gjør mengder av data tilgjengelig, både i volum og typer av data. Han understreker poenget at data ikke får verdi uten at vi evner å ta de i bruk i beslutninger. Han trekker frem eksempler med RFID og Internett of Things, og eksempel fra det franske selskapet Decathlon. Ved å merke alle produktene med RFID har de effektivisert lagerstyringen, samt ekspedering mot kunde ved at dataene automatisk leses i kassen fra RFID uten scanning.

En klassisk måte å ta beslutninger på er først et strategisk valg, for så å overføre dette til taktisk og operativt nivå. Det er en tidkrevende beslutningsstruktur. Digitalisering av data gjør det mulig å ta integrerte beslutninger som sikrer konsistens i planlegging. Et eksempel fra fransk jernbane viste hvordan integrert planlegging av flere begrensninger som toglinjer, lokomotiver og lokførere sikret forbedret løsning. Man antok at lokførerne var begrensningen på grunn av hviletidsbestemmelser, men dataanalyse viste at ved å re planlegge lokomotiver omgikk man begrensninger ved lokførerne. Et eksempel fra skipsfarten var dilemmaet at bruk av store skip til lavere kost samtidig satte press på høye volumer i systemene. En beslutningsanalyse resulterte i en økning fra 39 til 65 prosent bruk av store skip og en massiv kostnadsreduksjon, altså store gevinster ved å se konsekvensene fra et beslutningsnivå over til et annet.

Dauzère-Pérès avslutter med å peke på at det ofte ligger (gamle) vaner i hvordan folk tar beslutninger. Man gjør som man alltid har gjort, alternativer blir ikke analysert. Digitalisering i Supply Chain Management vil gjøre at beslutninger kan løpende analyseres og gi en kontinuerlig optimalisering på tvers av alle ledd i kjeden.

Digitalt logistikkeventyr på Nedre Vats

På Nedre Vats utenfor Haugesund finnes det et digitalt logistikkeventyr hos Hatteland Gruppen. Konsernsjef Stig Hatteland, forteller om den utrolige reisen selskapet har gjort siden 70 tallet. En klassisk historie om kløkt og flaks. Den røde tråden er logistikken knyttet opp mot Hatteland Elektronikk. Kjernevirksomheten var distribusjon av elektroniske komponenter, og i et internasjonalt marked møtte selskapet tidlig knallharde krav til driften. Full sporbarhet i logistikken var et av disse, som ledet til at selskapet var med på å definere EDI standarden på 90-tallet, og var en av de første virksomhetene som tok EDI i bruk mellom kunder og leverandører. De var avhengig av å ha bedre og mer tilgjengelig informasjon enn konkurrentene for å lykkes. Dette ble grobunnen for dagens fullintegrerte informasjonssystem RamBase som har vært avgjørende for at Hatteland Gruppen har vokst seg store.

AutoStore, Hatteland Gruppens andre store satsing, er et helautomatisert lagerkonsept. Det ble utviklet for å løse interne lagerutfordringer med plass og lav plukkeffektivitet. I dag er dette et verdensomspennende konsept som fikk Supplier Excellence Award 2014 fra Texas Instruments. At bare 12 av 12.000 leverandører mottok prisen forteller om en særegen posisjon. Årsaken til at de lykkes med konseptet er at det kan møte globale megatrender som e-handel (heterogen varemiks), urbanisering (pressede arealer), automatisering (personalkostnader), samt kravene fra «omnichannels» (sømløse leveringer).

Ruter er i rute med digitalisert kundenytte

Forretningsutvikler Morten Foshaug Bergsten kunne med sin bakgrunn innen Commercialization of Technology presentere nye kreative metoder for hvordan Ruter utnytter den digitale teknologien for raskere og behovsrettet utvikling av brukervennlige billett- og betalingsløsninger som kan møte Ruterkundenes tøffe og økende forventninger. Foto: Øyvind Engen

Forretningsutvikler Morten Foshaug Bergsten kunne med sin bakgrunn innen Commercialization of Technology presentere nye kreative metoder for hvordan Ruter utnytter den digitale teknologien for raskere og behovsrettet utvikling av brukervennlige billett- og betalingsløsninger som kan møte Ruterkundenes tøffe og økende forventninger. Foto: Øyvind Engen

Forretningsutvikler Morten Bergsten viste oss hvordan Ruter AS har blitt en svært så proaktiv virksomhet ved å jobbe tungt på forretningssiden og teknologisiden for å møte kundenes forventinger i dag og i fremtiden. Ruter må nemlig konkurrere med de beste og markedet setter standarden, som for eksempel hva Google gjør på reiseplanlegging. Derfor må de jobbe på andre måter enn tidligere og tenke nye løsninger.

De har skaffet seg mengder av data, om valg og kanaler, hva kunden bruker, når og hvordan. I seg selv kan det være paralyserende. Imidlertid fant de ut at bare 40 prosent av leveransene støttet kundens viktigst behov i innhold og kanaler. Det som har vært relevant en gang i tiden er ikke nødvendigvis det nå lenger. De har for eksempel sluttet å trykke opp rutetabellen, en endring som medførte intern diskusjon. Men det ble ikke kommentert av kundene fordi de ble tilbudt relevante alternativer. En typisk situasjon som viser hvordan organisasjonen selv kan stå i veien for de gode kundeopplevelsene.

I utviklingsarbeidet prøver de hele tiden å plukke lavt-hengende frukter. Å brette ut reiseplanlegger på mobilvisning for eksempel ga umiddelbare resultater. Det ga 64 prosent reduksjon i klikk på rutetabeller, 46 prosent reduksjon i andel som laster ned tabeller, 36 prosent økning i reisesøk fra mobil. Alt handler om å lage løsninger som gjør at kollektiv trafikk blir mer attraktiv.

Bergsten viser hvordan de har endret seg fra en tradisjonell måte å jobbe på, typisk med gjennomorganiserte maler og dokumenter i for eksempel Excel, som ofte er utdatert innen det er ferdig laget. Når innovasjonstakten er høy, fungerer ikke dette som modell.

I ny modell er det en kontinuerlig «tenke – lage – lære» syklus. Ruter har nå adaptert SPRINT teknikken, en metodikk utviklet av Google Ventures. Nå bygger og tester de nye konsepter i løpet av én arbeidsuke. Det er faktisk forskning som sier at man får 80 prosent av den kundekunnskapen det er mulig å få ved å teste på bare fem kunder.

Digitaliserte for å bli verdensledende

Logistikksjef ved Hexagon Ragasco, Vegard Jensrud, overbeviste alle om at selv en relativt liten bedrift på Raufoss kan utvikle en World Class logistikk. 45 roboter, utstrakt bruk av RFID og digitaliserte Lean-tavler er bare tre eksempler fra en heldigitalisert forsyningskjede. Foto: Øyvind Engen

Logistikksjef ved Hexagon Ragasco, Vegard Jensrud, overbeviste alle om at selv en relativt liten bedrift på Raufoss kan utvikle en World Class logistikk. 45 roboter, utstrakt bruk av RFID og digitaliserte Lean-tavler er bare tre eksempler fra en heldigitalisert forsyningskjede. Foto: Øyvind Engen

På Raufoss ligger Hexagon Ragasco AS, som produserer gassbeholdere laget av glassfiber, kompositter og plast. Logistikksjef Vegard Jensrud forteller at virksomheten i dag er verdensledende, og en av hovedårsakene er at de har heldigitalisert alle prosesser. Digitalisering har bidratt til at de nå kan produsere en gassbeholder per 11. sekund (2 timers produksjonstid), mot 74. sekund i år 2000. Jensrud sier det enkelt «skal vi produsere en beholder hvert 11 sekund har vi ikke tid til å skrive ting på et skjema». Gjennom foredraget viser han hvordan prosessene er digitalisert, fra produksjon, til lager, transport og forsendelser. Et eksempel på innovasjon i praksis.

De produserer 2 millioner beholdere i året, hvor 95 prosent går til eksport. Tidligere sendte de lasten ut i Europa uten sporing. Etter innføring av RFID ser de potensiale i autogenerering av kundekommunikasjon, og i større grad hjelpe til videre i kjeden. De innser derfor at for å bli bedre må de dra med seg partnere i kjeden. Med sporing på beholderne kan de sikre datafangst og teknologisk utvikling, og det åpner nye forretningsmuligheter.

Prosjektdirektør innen SINTEF Raufoss og SINTEF Teknologi og samfunn, Odd Myklebust, (til venstre), er en nestor innen produksjonsteknologi, forklarte den teknologiske utviklingen fra den første industrielle revolusjon til dagens fjerde revolusjon, såkalte 4.0. En revolusjon med dataintegrasjon, automatisering og robotisering vil forandre den industrielle verden om vi vil eller ikke. Geir Berg, LOGMA, følger interessert med. Foto: Øyvind Engen

Prosjektdirektør innen SINTEF Raufoss og SINTEF Teknologi og samfunn, Odd Myklebust, (til venstre), er en nestor innen produksjonsteknologi, forklarte den teknologiske utviklingen fra den første industrielle revolusjon til dagens fjerde revolusjon, såkalte 4.0. En revolusjon med dataintegrasjon, automatisering og robotisering vil forandre den industrielle verden om vi vil eller ikke. Geir Berg, LOGMA, følger interessert med. Foto: Øyvind Engen

Industri 4.0 ruller over oss

Prosjektdirektør Odd Myklebust fra SINTEF gir en innføring i begrepet industri 4.0, som refererer til industrielle milepæler de siste 250 år. Det startet med dampmaskiner, så kom Ford og masseproduksjon, og datamaskinen sto for den tredje, og nå står internett og den digitale kommunikasjonen for den fjerde industrielle revolusjonen.

Myklebust påpeker at digitalisering har tatt fart i samtlige (større) land, men må leses i lys av type industri. Utfordringen i Norge er at roboter ikke lager komplekse ting som er typisk for olje og gass industrien. I snitt er det 40 industrielle roboter per 10.000 industriarbeidsplass i Norge, mens Sverige og Danmark har 150, og Tyskland ligger enda høyere. I et globalt marked er Norge et lite land med en sårbar økonomi. Fordelen med den norske modellen er at vi er gode til å ta i bruk ny teknologi, har et høyt kompetansenivå og høy teknologiaksept i samfunnet. Kulturen preges av et relativt lavt konfliktnivå, lavt hierarkisk system, og at nordmenn er flink til å samarbeide.

En effekt av industri 4.0 er at den horisontale og vertikale verdikjede blir forsterket som like viktig. Den horisontale verdikjeden følger produktets løp fra råvare til kunde og i et livsløp. Den vertikale er bedriften og aktørene som er involvert i leveransene. Hexagon Ragasco AS for eksempel, viser hvordan tagging av gasstanken sikrer produkt- og materialinformasjon gjennom hele kjeden.

Myklebust reflekterer over den ultimate fremtidsdrømmen fra industri 4.0 som er knyttet til den såkalte digitale tvilling. Det er å manipulere, endre, jobbe med en datamodell, og dermed ha kontroll på den fysiske modellen. I en digital tvilling kan man jobbe med dataunderlaget i ett 1:1 forhold. Det er full kommunikasjon, og alt er på nett. De kan gjøre beregninger, måle avvik, og generere data som alle aktørene i en forsyningskjede trenger for å utføre sine oppgaver.

Forretnings- og teknologiforståelse

Fra disse fremtidsscenariene får vi spørsmålet om hvordan bedriftene skal klare det taktskiftet en digital revolusjon krever? Førstelektor Ragnvald Sannes fra BI starter sine resonnementer i så måte, denne vinterdagen, med å si at vi nok (dessverre) er bedre i langrenn enn i digitalisering. Undersøkelser viser at styrer og ledergrupper i Norge bruker en tredjedel mindre tid å diskutere digitalisering enn hva som er situasjonen i nabolandene Finland, Sverige og Danmark. Sannes poengterer da at over tid vil det bli en markant forskjell som blir vanskelig å hente inn, gitt at vi ikke realiserer et signifikant taktskifte.

Mange bedrifter i dag sitter med lappetepper av gamle systemer. For å få til taktskifte må bedriftene begynne å rydde i eksisterende systemer. Først da kan man bygge videre på systemene.

En nøkkel for suksess er en god styringsmodell. Bedrifter kan typisk ha mange digitale initiativ uten å ha en digital strategi. Som Sannes sier «det er fint å eksperimentere med teknologi og digitalisering, men det gir begrenset nytte å la de 1000 blomstrer blomstre.» Det er når initiativ peker i samme retning at det utvikles kompetanse i organisasjonen. Ledere kan ikke slippe unna å ta ansvar for teknologi, og ledere som delegerer teknologiansvar i 2017 leverer ifølge Sannes samtidig sin avskjedssøknad.

Lederutfordringen i den digitale tidsalder er med andre ord å beherske både forretnings- og teknologiforståelse. Det vil ikke skje et taktskifte dersom noen i bedriften holder på med det ene, og andre med noe annet. Da er man ikke bare digitale sinker, men også strategiske sinker. Det handler om samspillet mellom styrene, ledergruppene og IT-funksjonene.

Hva er så nytt?

Vi ser konturene av digitalisert supply chain management enda tydeligere etter dette seminaret. Det handler ikke så mye om nytt innhold og nye konsepter i faget som sådan, men det tydeliggjør at evnen til å samle og ta i bruk de riktige data er avgjørende. Virksomhetene som klarer dette, og bruker kostnadene på riktige aktiviteter, får økt kundeverdi. Kjernen i faget vårt er det samme, men med den vesentlige forskjellen at den ustoppelige digitaliseringen er et nytt og spennende premiss.

Årets Persson seminar ved BI samlet nær 100 nysgjerrige deltagere som søkte kunnskap om hvilke muligheter og utfordringer fenomenet digitalisering kan lede til. Felles motto: «Den digitale koden skal her knekkes»!

Årets Persson seminar ved BI samlet nær 100 nysgjerrige deltagere som søkte kunnskap om hvilke muligheter og utfordringer fenomenet digitalisering kan lede til. Felles motto: «Den digitale koden skal her knekkes»!