5

Bilder

Ivar Iversen Raknes, som er transportansvarlig og kranfører, foran en tank som går til Goliat-feltet på Tromsøflaket. Foto: Jiri Paur, Mibas

Av Nils Erik Langva 17. juni 2015 08:01

Kvalitetsplanlegging må få økt oppmerksomhet. Uttalelsene er klokkeklare når Logistikk & Ledelse møter fire fremtredende "påvirkningsagenter" for den gode planlegging. De er fire kvinner i fremskutte posisjoner, i kraft av lederstillinger i næringsliv og akademia på Nordvestlandet.

Alle er involverte i et stort VRI-prosjekt som forsker på planlegging, herunder ledetider og hvilke planleggingsmodeller som egentlig virker på dem. Men også på verdikjeden for øvrig.

En av de fire er, Ingebjørg Klausen, administrerende direktør ved Midsund Bruk AS, Mibas. Hun har ikke problemer med å se, at Lean-tankegang blir mer og mer aktuelt. Men kundene er vel så opptatt av at selskapene har kontroll på hele planverket sitt, og gjennomføringsevnen. Dette må også synliggjøres når kontrakter skal forhandles. For i stigende grad blir leverandørene vurdert, og valgt på dette grunnlaget:

– Kompetanse i planlegging står, mer og mer sentralt. Derfor må dokumentasjon om dette fremstå kraftfull, både som strategisk konkurranseelement, og salgsargument.

Dette er ingen motsetning til at Lean-tankegang og -metoder er effektivt, og skaper system i organisasjonene, påpeker Klausen.

De fire talskvinnene for de gode planleggings- og kvalitetsprosesser, påpeker at kundene simpelthen forutsetter at leverandøren har gode styringssystemer, på alle forretningskritiske områder. Men de observerer også at kjøperne på verdensmarkedet blir mer tilbøyelige til å skille mellom tilbyderne på sammenhengen de makter å skape mellom planarbeidet, og den totale verdikjedens enkeltdeler.

For få år siden ble disse temaene berørt i liten, eller ingen grad. Nå spiller de rolle som viktige parametere når ledende og topp profesjonelle organisasjoner gjør sine innkjøp. Som de fire sier: En ting er å snakke om for eksempel korte ledetider, noe ganske annet å dokumentere at man har kontroll på dem.

Mens "gutta boys" for tiden kappes om å vifte kraftigst mulig med "Lean-flagget", går de fire konkret og detaljert til verks for å forske på hele planverket i en bedrift, og dets mest effektive forhold til hele verdiflyten. I alle enkeltdeler. I et samarbeid mellom Møreforsking i Molde og Mibas AS har dette fått godkjent et såkalt VRI-prosjekt, som ble omsøkt gjennom den lokale næringsklyngen, iKuben.

Vi forstår av prosjektet at der i både en og to virksomheter ennå finnes prosesser, rutiner og delproduksjoner, som tilsløres av planløshetens dunkle tussmørke.

I verdikjedenes "twilight zone" senkes ledetider og fortjeneste. Tiltak som skulle vært i handlingsplaner og ganttskjemaer, forblir uavklarte og usikre. Alt mens kvalitetssjefer og ledelse, med slukøret rådløshet, ikke riktig vet hva de skal foreta seg. Nyinnkjøpte dvd-er med lederteorier, til tross.

De fire, som vil lyssette verdikjeden, for at klarere å se hvordan planverk, og – understreker de – også bedriftsinterne holdninger kan smelte sammen til en høyere enhet; er Ingebjørg Klausen, administrerende direktør ved Midsund Bruk AS, Mibas, Gabriele Jünge, prosjektleder, Lise Lillebrygfjeld Halse, førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde og Kristina Kjersem, PhD student ved Høgskolen i Molde.

Vi skal ikke glemme studentene, Mads Fjeldstad og Christopher Nygård, som får følge prosjektet i forbindelse med masteroppgaven sin. Til Logistikk & Ledelse gir de to uttrykk for at de ser dette som en fabelaktig mulighet til både læring og til å gi oppgaven sin praktiske og virkelighetsnære perspektiver.

Litt sånn på amatørnivå, kan man saktens, i samtalens løp, fundere litt på om kvalitetsstandarder og teorier rundt styringssystemer nå er i ferd med å glippe taket. Mens den gode gamle planleggingen er gjenoppstått som "flavour of the month". Fortærende i så fall at, back to basics, allerede er lansert som begrep.

Hvorom allting er; ingen usikre eller bortvendte blikk når de fire for eksempel snakker usjenert og engasjert om den eldgamle styringsregel, "gode holdninger". Man skulle kanskje trodd at denne typen "old news", har fullstendig fravær av intellektuell sprengkraft.

Men, så får vi å vite at begrepet er breddfullt av mening, også i en ny tid. Det kan ustanselig etterfylles og oppdateres. Ingebjørg Klausen forklarer:

– Tidligere kunne norsk industri med rette, og stolthet, selge på god kvalitet. I dette lå også holdninger vi kan ta med oss videre. Imidlertid leverer alle seriøse konkurrenter nå god kvalitet.

Skal vi makte neste skritt må gode holdninger prege den totale verdikjeden. Virkningene må kunne spores i produktet, og kunne evalueres og endres på denne bakgrunnen. Gode holdninger må dermed gjenskapes som rutiner, sier Klausen.

Alle de fire er enige om at ønskede holdninger må festne seg som en organisk del av bedriften, uavhengig av personer. Og at det må skje gjennom planarbeid og prosjektprosesser.

Logistikk & Ledelse presenterer i samtalen en ikke ukjent replikk fra planmøter og andre møter, som resulterer i "snublende" overlegninger alt i innledning. Ikke sjeldent kommer uttalelsen fra høyeste ledernivå: – Det har vært så travelt, at jeg ikke har hatt muligheter til å se på dette.

Ingen protesterer fra jentene, men stilltiende, ettertenksomt samtykke. Kristina Kjersem gir etter hvert denne kommentaren:

– Norske bedrifter har klart seg påfallende godt med sine ad hoc-planer på grunn av mye taus kunnskap som er karakteristisk for norske bedrifter. Gang på gang er jeg slått av hvor fort norske bedrifter kan ferdigstille et prosjekt. Men jeg er absolutt enig i at planprosessene likevel må profesjonaliseres i høyere grad.

Møtedisiplinen du nevnte bør i høyeste grad gjennomgå kritiske evalueringer. Da VARD innførte Lean, var man nesten kompromissløs på dette området. Vi er glade for det i dag, sier hun.

Prosjektet de fire nå er involverte i, begynte i realiteten for et års tid siden da Møreforsking kontaktet Midsund Bruk. Spørsmålet om hva som må til for at planleggingen skal virke, men også prege organisasjonen, var tema.

Den nesten rutinemessige oppgitthet, som kan være det konkluderende element i slike samtaler, ble her til et forskningsprosjekt. I en bråvending ekspedertes en søknad til VRI-organisasjonen. Resultatet ble så at Møreforskning leder arbeidet, med gruppeleder logistikk, Gabriele Hofinger Jünge, som fungerer som prosjektleder. Hun arbeider forresten selv med PhD i emnet planlegging.

Gabriele har altså fått med seg to studenter fra Høyskolen i Molde, som tar med Mibas-prosjektet i sin masteroppgave. Gabriele er en av veilederne for studentene.

– For de to er jo dette en gylden anledning til å se nye planprosesser i utvikling, og være med på vitenskapelig arbeid med bais i dette, sier Gabriele.

– Studentene har vært med ut på bedriften allerede, og vi er dermed godt i gang med VRI-prosjekt hos Midsund Bruk, sier hun videre:

– Planlegging er rett og slett blitt et hot tema. Kristina har vært av dem som driver dette frem, både gjennom jobben sin på Vard, og ved doktorgradsarbeidet med å integrere planleggingsprosessen i engineeringsarbeid med fysisk produksjon, som ofte foregår utenlands.

Med gode planleggingsrutiner, som fanger opp den nødvendig informasjon, kan man ta bedre beslutninger når endringer oppstår. Dette skjer ofte innenfor engineering, som kan være preget av engineer-to-order (ETO), altså prosjektbaserte oppgaver. Dette er såkalt one of kind-produksjon, der store svært dyre og kompliserte produksjoner skjer i ett eksemplar, etter detaljerte kundebehov og -spesifikasjoner. Mibas har nettopp denne typen produksjon.

En sølle skribent, som har glemt brillene sine hjemme, forstår jo at jentene er inn på noe.

Direktør Klausen utdyper:

– Selv med veldig kompliserte produkter, og som medlem av en avansert industrigruppe, så kunne ikke Mibas si seg fri for at vi drev med en del, på sparket-planlegging. En av mine tidligste beslutninger da jeg tok over ledelsen for et par år siden, var å sette skarpere fokus på planleggeren.

– Og erfaringen?

– At planarbeidet må forbedres, kort og godt. Den konklusjonen er neppe mulig bare hos oss.

Jeg sitter kanskje med en følelse av at diskusjonen i dag blir for mye sentrert rundt systemer og robotisering. For min del tror jeg på mer tid til planlegging, men samtidig slik at prosess er viktigere enn selve planleggingen. For de gode idéene og planene har en tendens til å komme mens man planlegger for noe ganske annet. Da må vi ha evne til å snu oss rundt, og allerede ha rutiner for gripe de alternative tankene.

Om VRI-samarbeidet, sier direktør Klausen:

– Det fine med VRI prosjektet er tilgang på høy kompetanse og dermed muligheten til å få innspill fra andre utenfor bedriften. Dessuten er det av uvurderlig verdi å ha en part som driver prosjektet for oss. I en travel hverdag er det stort behov for å ha en pådriver utenfor organisasjonen.

Vi jobber også med andre prosjekter tilknyttet Høyskolen i Molde, og vi er svært fornøyd med å kunne dra nytte av den kompetansen vi har i nærmiljøet. Både høyt nivå og nærhet styrker samarbeidet. For øvrig er det veldig positivt at partene allerede er sterkt tilknyttet industrien i området, og dermed kan gi bidra med praktiske vinklinger.