Universal Robots på hugget:

Coboter kan forvandle norsk industri

Samarbeidende roboter kan forvandle måten industrien produserer på og føre til økt konkurransekraft, noe som er helt nødvendig for norsk industri, mener Julius Skulstad, nylig ansatt som frontfigur for Universal Robots.

Coboter jobber sammen med menneskene, her fra en produksjonscelle hos BJ Gears.
Coboter jobber sammen med menneskene, her fra en produksjonscelle hos BJ Gears.
Publisert Oppdatert

Norge har med sine mange små og mellomstore virksomheter ennå til gode å forstå hvor stor forskjell en liten robot kan gjøre, selv i en mindre produksjon. Derfor har Universal robots, den danske frontløper for samarbeidende roboter, ansatt Julius Skulstad for å fortelle nordmenn om mulighetene innen automasjon. Julius Skulstad har tidligere jobbet som salgsansvarlig hos blant andre Maggy, Fossil og Pernod Ricard. Han har nå entret robotbransjen som salgsutviklingsansvarlig for Universal Robots, det danske selskapet som fant opp coboten og som nå selger dem over hele kloden. Snart leverer de cobot nummer 25.000. Den blir farget i gull - og gratis for den heldige, som får den.

Norge har noe å lære

- De nye, små, fleksible såkalte samarbeidende robotene, eller coboter, er ideelle verktøy for små og mellomstore virksomheter. De samarbeidende robotene kan lære alle de repetitive arbeidsoppgavene en produksjon krever, og kan raskt omstilles hvis kundene ønsker små individuelle serier. Før coboter ble oppfunnet, fantes det ikke roboter som var brukervennlige eller billige nok til Nordens mange små og mellomstore virksomheter. Men med oppfinnelsen av den fleksible coboten kan mange flere nordiske virksomheter nå automatisere et hav av oppgaver fra montering og polering til maling, testing og vedlikehold, sier den nye salgsutviklingsansvarlige hos Universal Robots, Julius Skulstad. Hans mål og ønske er å informere små, så vel som store bedrifter i Norge om den positive effektiviseringen en produksjon kan få av en samarbeidede robot, en såkalt cobot.

- Coboten kan overta mange av de repetitive arbeidsoppgavene, som mating av maskiner, pakking, palletering, montering og sliping. Den er lett å installere og tjener seg fort inn igjen, uttaler Skulstad.

Han mener Norge har bare så vidt begynt å se fordelene med roboter. De nordiske landene - bortsett fra Norge - har opptil tre ganger så mange industrielle roboter som verdensgjennomsnittet. Den nye teknologien skaper gevinster innen både drift, vedlikehold og optimering. Sverige og Danmark har tre ganger så mange roboter som det internasjonale gjennomsnittet på 74. De to landene har henholdsvis 223 og 211 roboter per 10.000 arbeidere. Finland har dobbelt så mange som gjennomsnittet i verden med 138 roboter per 10.000 arbeidere. Norge har kun 51, og ligger dermed under gjennomsnittet. Det viser tall fra International Federation of Robotics. I konkurranse med 29 andre land rykker Norge ned fra 13. til 20. plass innen teknologi og IKT-kompetanse i årets utgave av Abelias Omstillingsbarometer. Landet har rett og slett bruk for coboter som er enkle å stille inn og å samarbeide med.

Robotenes mammutalder forbi

Da bilindustrien var først ute med å innføre roboter i produksjonen, var det snakk om kjempestore industriroboter som krevde serieproduksjon i stor skala med ensformige gjentatte bevegelser for å være en rentabel investering. Robotene var i seg selv tunge. De måtte heises inn med kran, monteres og innhegnes, og kunne bare programmeres til én spesifikk oppgave. De store industrirobotene arbeider fortsatt, men er generelt både kostbare og ufleksible i en nåtidig produksjon med stor produktvariasjon og små stykkserier.

Cobotens seiersgang

- Jeg tror mange fremdeles har inntrykk av at det er komplisert, omfattende og dyrt med roboter i industrien, men i de siste årtiene har robotteknologien tatt noen kolossale teknologiske tigersprang, som har skapt roboter i nye utgaver: De små og mye mer fleksible og brukervennlige cobotene, forklarer Skulstad med entusiasme, og fortsetter:

- Coboter er mer allsidige og ikke minst mer overkommelige i pris. Med dem har roboten kommet ut av buret og inn i fleksible produksjonsmiljøer, hvor roboter og mennesker trygt kan arbeide tett sammen. En cobot kan enkelt bytte mellom 20 forskjellige oppgaver etter behov. Det forbedrer ikke bare produktiviteten, og dermed muligheten for å produsere konkurransedyktig i land med høye lønnskostnader, som de nordiske, men også mulighetene for å produsere kundetilpassede produkter på en ressurseffektiv og miljøvennlig måte.

Hva får vi ut av roboter?

Julius Skulstad forteller at roboter hjelper de ansatte til å bli mer produktive og effektive, og dermed er de med på å skape større jobbsikkerhet:

- De gir oss mulighet for å få utryddet farlige, slitende arbeidsoppgaver, hvor mennesker egentlig arbeider mekanisk, som om de var maskiner. Samtidig kan virksomheten forbedre sin konkurranseevne og beholde produksjonen her i landet, forkorte leveringstiden, øke kvaliteten og presisjonen i produktene samt dokumentere og forfine produksjonen ved hjelp av innsamlet data. Dessuten gir roboter mulighet for å reagere fleksibelt ved store svingninger uten store utgifter til overarbeid.

Roboter gir medarbeiderne mer interessante oppgaver og et sunnere og sikrere arbeidsmiljø med mindre slit og bedre arbeidstider, fordi robotene kan innhente automatiserbare ordrepartier om natten.

- Vil du prøve selv hvor enkelt det er å programmere en cobot til å overta de monotone og repetitive arbeidsoppgavene? Jeg kan gi deg en uforpliktende demonstrasjon, spør Lars Julius Skulstad. Du når ham på +47 481 54 717 eller send en e-post til ljsk@universal-robots.com
- Vil du prøve selv hvor enkelt det er å programmere en cobot til å overta de monotone og repetitive arbeidsoppgavene? Jeg kan gi deg en uforpliktende demonstrasjon, spør Lars Julius Skulstad. Du når ham på +47 481 54 717 eller send en e-post til [email protected]

Flagger hjem oppdrag

Vender man blikket mot øst, blir den nye trenden enda viktigere for å møte markedet. I Kina automatiseres det for tiden på livet løs. Omtrent hver tredje av de godt 300.000 industrirobotene som ble installert globalt i 2016, ble levert til Kina, ifølge International Federation of Robotics.

- For å bevare og styrke konkurranseevnen på det globale markedet, må industrien i Norge være minst like dyktige til å ta i bruk disse teknologiene. Så kan Norden til gjengjeld også bane veien for å hente hjem oppgaver og produksjon som tidligere har blitt utkontraktert til land med lave lønninger. Robotene koster det samme å bruke uansett hvor i verden de blir installert. Derfor skaper robotbølgen mulighet for å produsere lokalt og sikre en kort leveringstid og høy kvalitet, mener Skulstad.

For mer informasjon se: www.universal-robots.com/no