Kunnskap vil vinne

Digital produksjon og robotisering har fått mye oppmerksomhet i 2017. Kanskje litt for mye, nesten så det er på moten å snakke om dette i enhver sammenheng. Det er fristende å minne om hvor lenge vi har drevet med digitale verktøy og roboter, men la oss heller snakke om kompetansen.

Det forskes på fremtidens fabrikk hos AMRC i Sheffield UK (bildet) som norske politikere har besøkt for blant annet å lære hvordan utdanning, forskning og industri best kan samarbeide. Foto: AMRC
Det forskes på fremtidens fabrikk hos AMRC i Sheffield UK (bildet) som norske politikere har besøkt for blant annet å lære hvordan utdanning, forskning og industri best kan samarbeide. Foto: AMRC
Publisert

Mens vi sammenlikner oss med andre land i Europa sliter vi litt med å se vår egen situasjon. Lenge har vi kunnet seile rundt på oljerikdommen og konstatere at vi har jammen meg en flott industri. Og det er sant, vi har mange ting å være stolte av, eksempelvis hvordan vi har løftet olje og gassindustrien inn i utdanning, forskning og folkeopinionen. Likevel vil oljefondet selge oss ut av oljemarkedet. Kanskje ikke så rart når vi står foran en mulig fremtid med vesentlig redusert oljeforbruk blant kjøretøyer og skip, kanskje også fly.

Da er det på tide at også utdanning og kompetansenivået i industri, blant politikere og folk flest heves til nivåer som legger til rette for at vi kan være konkurransedyktige når digitaliseringen gjør seg gjeldende over en lav sko. Helst før, skal vi ligge foran.

I Storbritannia har man lenge hatt industridesign på pensum i ungdomsskolen. Man har sågar dratt det videre med bruk av digitale verktøy type 3D-modellering. Nå står additiv produksjon for tur og allerede har en rekke skoler innført 3D-printing som en naturlig forlengelse av industridesign og 3D-modellering.

Når Norge nå innfører såkalte «Katapult» teknologisentra, som vi har blåkopiert fra britene, kanskje vi også skulle følge etter også innen utdanningen. Det er tross alt den mest kunnskapsrike som vinner konkurransen.