Mekanisk arbeid gir muskel og skjelettplager

En ny rapport fra STAMI viser at det er sammenheng mellom manuelt arbeid og muskel- og skjelettplager.

Publisert Oppdatert

Muskel- og skjelettplager er vanlige i dagens arbeidsliv, og står for en stor andel av sykefraværet i Norge. Manuell håndtering av utstyr og varer, ugunstige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tunge løft er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser. Det er viktig å dokumentere hvilke forhold som utgjør risiko for å regulere eller intervenere for et bedre arbeidsmiljø. En ny rapport fra STAMI – Statens arbeidsmiljøinstitutt - gir en kunnskapsstatus på feltet, og oppsummerer kunnskap om dokumenterte sammenhenger.

Rapporten beskriver en systematisk kritisk litteraturgjennomgang, der det er gjort en stor innsats for å få med mest mulig relevant dokumentasjon av adekvat kvalitet for å vurdere evt. sammenheng mellom mekaniske eksponeringer på arbeidsplassen og muskel- og skjelettplager. Andre risikoforhold som organisatoriske og psykososiale faktorer vil bli behandlet i en annen rapport.

Illustrerer risikofaktorer

Rapporten oppsummerer kunnskap om dokumentert sammenhenger, men graderer også hvor sikker man kan være på en sammenheng (evidensgrad eller evidensstyrke som beskrivelse av sannsynlig «holdbarhet» eller «styrke» av konklusjoner). Rapporten gir også mange eksempler på resultater fra studier som har bidratt til en dokumentert sammenheng. STAMI håper at denne informasjon kan bidra til å illustrere risikofaktorer og hvilke eksponeringsnivåer som kan være av betydning ved risikovurderinger og som underlag for prioritering av risikoreduserende tiltak.

Entydige funn

Nedenfor oppsummeres dokumentasjonen der det er funnet evidens for sammenheng i vitenskapelige undersøkelser. De fleste typer jobb er har sammensatte eksponeringer og arbeidsoppgaver varierer over tid. Det er derfor umulig å gjennomføre ideelle vitenskapelige undersøkelser av sammenheng mellom arbeid og helse. STAMI konkluderer med høyest mulig evidens når dokumentasjonen viser flere adekvate entydige funn. Hvis dokumentasjonen er noe svakere men fortsatt av adekvat kvalitet, konkluderer vi med tilstrekkelig evidens.

Det er den høyest mulige evidens for en sammenheng mellom:

· manuell håndtering (herunder spesielt løft) og muskel- og skjelettplager i nakke/skulder/arm, rygg og hofteartrose

· kraftkrevende manuell håndtering alene og muskel- og skjelettplager i underarm og hånd

· arbeid med nakken foroverbøyd og nakkeplager

· foroverbøyd stilling i overkroppen og ryggplager

· kombinasjon av foroverbøyd stilling og/eller rotasjon/sidebøyning og ryggplager

· arbeid med armene hevet (spesielt med albue over skulderhøyde) og skulderplager

· kne/huksittende arbeid og kneartrose

· PC-bruk med tastatur/mus og musbruk alene og akutte kortvarige plager i nakke/skulder og arm. Evidensen er ikke tilstrekkelig for kroniske plager.

· arbeid med vibrerende verktøy og vasospastiske symptom (hvite fingre) og sensonevrale symptom på hendene

Det er tilstrekkelig evidens for en sammenheng mellom:

· manuell håndtering og kneartrose

· manuell håndtering og skiveforandringer i ryggen

· dra/skyveoppgaver og skulderplager

· forflytning av pasienter og ryggplager

· arbeid i ikke-nøytrale stillinger i håndledd og plager i underarm og hånd

· arbeid med armene hevet og nakkeplager

· kne/huksittende arbeid og ryggplager

· statisk muskelaktivering i nakken og nakkesmerter

· arbeid med tastatur og akutte kortvarige plager i nakke/skulder og arm. Evidensen er ikke tilstrekkelig for kroniske plager.

· arbeid med støtte for underarmen og akutte plager i nakke/skulder og arm

· fysisk tungt arbeid og skulderplager, kne/hofteartrose og ryggplager

· repetitivt manuelt arbeid og plager i nakke/skulder og arm

· helkroppsvibrasjon (herunder kjøring av transportmiddel) og ryggplager/isjiassymptom

· arbeid med vibrerende verktøy og nakke-/skuldersmerter samt karpal tunnel syndrom (CTS)

Kilde: STAMI