5

Bilder

Bilene fra Konterud Transport kjører også mye til Moelven sitt sagbruk i Trysil, i tillegg til Braskereidfoss. - Vi har stort sett tre-fire biler gående der hele tiden, pluss en som går rundt Kongsvinger. Jeg styrer bilene her på Braskereidfoss, mens en av de andre sjåførene styrer bilene i Trysil. Det blir for mye for meg å ha oversikten på alt, sier Odd Harald Konterud.

Norges største sagbruk ligger her på Braskereidfoss, noen mil nord for Kongsvinger.

Flate jorder og skog preger landskapet, men styrer man etter den hvite røyken, finner man frem til Moelven sitt sagbruk og Forestia sin sponplatefabrikk. To bedrifter som genererer et enormt transportbehov, både med råvarer og ferdigvare.

Konterud Transport har ni tømmerbiler gående her og på sagbruket i Trysil.

- Vi er nok det firmaet som kjører inn mest tømmer til Moelven her på Braskereidfoss. I tillegg kjører vi mye virke herfra og videre sørover, forteller Odd Harald.

Han har vært ute og spadd sandstrøerne smekkfulle av strøsand før turen går i retning Odalsvegen. - Der er det nok litt variert føre i dag, men det går nok bra, smiler han.

Til å hjelpe seg med dagens oppgaver har han en MAN TGA-680 som bærer preg av røff bruk. Foruten to MAN består firmaet i dag av ni Scania. To av dem er dumpere mens resten frakter tømmer på heltid.

Odd Harald overtok tre tømmerbiler da faren ble valgt til ordfører i Våler tilbake i 2007. Den jobben har han forøvrig enda, i en alder av 70 år. I tillegg tar han fortsatt en tur med tømmerbil når sjansen byr seg. Han tok kompetansekurset i januar.

- Jeg begynte å jobbe for far i 1994. Økningen til 11 biler har kommet naturlig ettersom jeg har fått tilbud om mer kjøring, sier Odd Harald.

Tømmerbilene er samlet i det som heter Transportfellesskapet Østlandet (TFØ), som ikke må forveksles med konkurrenten Virketransport Øst (VTØ).

Er det noen reell konkurranse tømmertransportørene imellom?

- Nei, det er egentlig nok å drive med til alle. Sånn har det vært de siste årene ihvertfall. Når det har sagt så har det vel aldri vært noen enighet i denne bransjen, oss transportører imellom, fastslår 40-åringen.

Vi har skrevet om denne bransjen tidligere og fått inntrykk av smalhals og lite rekruttering. Hvordan er livet som tømmertransportør i 2014?

- Det er jo tidlig opp og lange dager i dette yrket, men litt penger blir det nå igjen til slutt. Selvsagt står det ikke til innsatsen, men det går rundt, mener Odd Harald.

Er det fortsatt en forgubbing i tømmertransporten, slik mange mente for noen år siden?

- Neida, vi har flere sjåfører i 20-årene vi. Og noen eldre selvsagt. Selv er jeg 40 og midt imellom. Transportbransjen har jo endret seg. Langkjøring er kanskje ikke så lukrativt lenger som det var og da kan tømmer være et alternativ for de yngre også.

Med tømmer har man forutsigbarhet og kommer stort sett hjem hver dag, selv om det blir lange dager, forklarer han.

Med en far som startet med tømmertransport på 60-tallet og en farfar som også holdt på med lastebiler, er Odd Harald tredje generasjon bak rattet i Konterud-slekten.

Han bor på Kongsvinger, men er oppvokst på Våler. Kjærligheten trakk han sørover, så nå er han familiemann. - Man trenger en forståelsesfull og snill dame for å drive i denne bransjen, innser han og mener han har vært heldig sånn sett.

Konterud Transport har et lite verksted like ved innkjøringen til Moelven på Braskereidfoss der de har ansatt en mann som vedlikeholder utstyret. I nabobygget holder Våler Transport til. Der er det Odd Haralds onkel som driver. Også han får mange oppdrag fra fabrikkene tvers over veien.

Rundt en sving ligger tømmerlunden. For oss med fotoutstyr i hendene er det egentlig irriterende god plass å snu på her inne. Også lastingen går uproblematisk. 19 minutter står vi stille og i mellomtiden har Odd Harald lastet og sikret 36 tonn med tømmerstokker av beste merke. Han streber hele tiden etter nye rekorder. Når man kjører korte turer er det spesielt viktig å være rask med lastingen for å få økonomi utav det.

Med 22 tonn egenvekt, er det en bra dose tømmer vi har med oss. Frister det å jukse?

- Vi ligger ikke å presser på grensene like mye som vi gjorde før, føler jeg. Ikke er det mye å tjene på å laste for mye heller. Blir du tatt med ti tonn for mye en gang, klarer du aldri å tjene det inn igjen. Så egentlig er det bare tull, mener Odd Harald.

Det er en balansegang. Prisene er så presset at man bør laste fullt og eksakt beregning av vekten på slike lass kan være vanskelig. Nytt regelverk på vekt og lengde har også gjort det enklere å frakte tømmer nå som hengeren kan utnyttes fullt ut. Det var som regel der det ofte skar seg tidligere.

Odd Harald kan laste 38 tonn på hengeren vi drar på i dag. Før var grensen 30 tonn. Det gikk på bekostning av bilen, som da måtte lastes til maksvekt og man endte ofte opp med et vogntog som ikke var så behagelig å kjøre. Lengden på 22,40 meter, mot dagens 24 meter, var også en utfordring i mange tilfeller. Tømmerets lengde ble som regel satt etter hva man trengte i produksjonen og ikke ut fra hvordan det skulle transporteres.

- Jeg føler vi er i mål nå og kan leve godt med det regelverket vi har fått. Vi kjører 60 tonn på en del veier her i området også, fastslår han og forteller en historie som illustrerer tiden som var.

- Jeg ble tatt med 22,43 meter en gang, fordi jeg hadde glemt å kjøre frem det bakre bordet før jeg forlot lasteplassen. Jeg hadde god plass og kjørte det frem mens vi sto der på kontrollplassen og mente en forglemmelse burde være lov, men det hjalp ikke. De tre centimeterne kostet meg 9000 kroner. Det ble en dårlig dag på jobben.

Odd Harald og kollegene føler fortsatt at de blir passet godt på av myndighetene ute på veien.

- Kontrollene av oss tømmerbiler bare øker, ser det ut som. Det føles som de er ute hele tiden nå og at det er oss de vil ha tak i først. Får de velge mellom en flisbil eller en tømmerbil er valget enkelt.

Ser man bort fra kontrollregimet, er livet i skogen fullt ut levelig.

- Jeg trives godt med å kjøre tømmer. Det er en egen verden. Variert, med nye veier og spennende føre hver dag. Naturopplevelsene står i kø og hver årstid har sin sjarm, men sommerdager og fint vær gjør jo dagene litt enklere. Slikt vær som i dag er i andre enden av skalaen, smiler Odd Harald.

Han har sett det meste av dyreliv her ute i skogene rundt Våler. En kollega møtte på ulven for bare noen dager siden. Slikt beriker hverdagen for en som er oppvokst i tømmerbilen.

- Det føltes ikke som det var andre alternativer da skolegangen var avsluttet. Men det er klart, man må like det for å holde på med denne jobben. Etter 20 år syns jeg fortsatt det er like moro. Det er like enkelt å komme i gang om morgenen nå som det var dengang. Så jeg må si meg heldig som har truffet så bra med karrierevalget.

Naturopplevelsene inne i skogen er en bonus, selv om man er alene og du er avhengig av å måtte klare deg selv om noe skulle skje, sier han ettertenksomt mens vi smyger oss nedover isen. Strøkasser og langsgående sperre kobles inn og ut etter behov.

Hva som kvalifiserer til kjettingbruk hvis ikke dette føret gjør det, aner vi ikke, men den stødige sjåføren som for øyeblikket har skjebnen vår i sine hender, virker totalt upåvirket av at friksjonen i dag er på nullpunktet.

- På blankisen er det best å holde nervene under kontroll. Jo mer nervøs man er jo mer ille kan det gå. Det viktigste er å avpasse farten, er filosofien hans.

Han har 20 års erfaring, så da skal vi vel stole på den.

Vi spinner litt, rumpa på bilen danser litt, men det drar seg fremover og snart er vi inne på trygg asfaltgrunn igjen. Sandstrøerne begynner å gå tomme og nok et tømmerlass har funnet veien til Moelven på Braskereidfoss.