Åge Widme er museumbestyrer, lastebilprofil og bedriftseier

I sommer fylte Åge Widmes selskap 80 år.

Fra venstre: Widme, Widme, Widme og Widme. Odd Arne og Åge er godt i gang med å utdanne neste generasjon. Foran ser vi Åges barnebarn, Sander og Emma. Bilene bak viser litt av tidsreisen fra 1963 til 2018.
Fra venstre: Widme, Widme, Widme og Widme. Odd Arne og Åge er godt i gang med å utdanne neste generasjon. Foran ser vi Åges barnebarn, Sander og Emma. Bilene bak viser litt av tidsreisen fra 1963 til 2018.
Publisert Oppdatert
Mens vi er på plassen, dukker Jonas Bævrevold opp. Han er lærling og er i en prossess med å skifte lærlingplass over til Widme. Odd Arne er forøvrig styreleder i opplæringskontoret i Otta og tar ham godt i mot. Det samme gjør Åge, som forteller at de har hatt svært gode erfaringer med lærlinger opp gjennom tden. - De må gå gradene, men det skal ha lønn for arbeidet, sier han og forteller at de ganske raskt får lønn som fortjent hos dem.
Mens vi er på plassen, dukker Jonas Bævrevold opp. Han er lærling og er i en prossess med å skifte lærlingplass over til Widme. Odd Arne er forøvrig styreleder i opplæringskontoret i Otta og tar ham godt i mot. Det samme gjør Åge, som forteller at de har hatt svært gode erfaringer med lærlinger opp gjennom tden. - De må gå gradene, men det skal ha lønn for arbeidet, sier han og forteller at de ganske raskt får lønn som fortjent hos dem. Foto: Svein-Ove Arnesen

Det tok ikke lange tiden på tomannshånd før Åge Widme dro ned buksene. Vi hadde faktisk knapt rukket å sette oss i gjestestolen hans ved den gamle meieribestyrerens kontor, før han bestemt skred til verket. - Nå må det salve på, utbrøt han bastant. Du har vel sett en kar uten bukse før?

Så satt vi der. På et dunkelt rom. Kjøpekaffen fra dagen i forveien som vi i ren koffeinabstinens hadde styrtet på morgenen hadde sittet i halsen lenge. Det var godt å endelig få den opp.

Det er naturligvis en god forklaring bak det hele. Åge Widme falt nemlig stygt på en tur i fjor høst og slo seg kraftig. I dag har han vært på behandling og vi misunner ikke smerten som gjerne kommer forsterket tilbake etter første behandling.

Siste tilskudd hos Widme er denne Volvo 750. - Den er det ikke så farlig med, tøyser Åge og mønstrer oss med blikket for å se om vi tok spøken. Så flirer han og utdyper « eller kanskje motsatt». Sjåføren Cato Mathisen driver mest anleggskjøring med denne og er nøye med å holde den i stand. Den vaskes og passes på hele veien. Påbygget kommer fra Hengrød og Kran og Maskinservice har levert HMF-kranen. Og når det gjelder hengeren, er ingenting tilfeldig. Sidelemmer på egne mål, stakeylser og surrerkroker på mål som passer kjøringen av betongrør og kummer for Loe Betong. Närko fikk litt å jobbe med der. Den godeste Mathisen feiret selv 8-års jubileum som ansatt i mai.
Siste tilskudd hos Widme er denne Volvo 750. - Den er det ikke så farlig med, tøyser Åge og mønstrer oss med blikket for å se om vi tok spøken. Så flirer han og utdyper « eller kanskje motsatt». Sjåføren Cato Mathisen driver mest anleggskjøring med denne og er nøye med å holde den i stand. Den vaskes og passes på hele veien. Påbygget kommer fra Hengrød og Kran og Maskinservice har levert HMF-kranen. Og når det gjelder hengeren, er ingenting tilfeldig. Sidelemmer på egne mål, stakeylser og surrerkroker på mål som passer kjøringen av betongrør og kummer for Loe Betong. Närko fikk litt å jobbe med der. Den godeste Mathisen feiret selv 8-års jubileum som ansatt i mai.

- Men jeg sitter da iallefall rolig så det er mulig å intervjue meg, humrer han. Humoren mistet han altså ikke i fallet. Salven kommer på beinet. Den hjelper.

I gullrekken

Det er mye å prate om. Bedriftseier, lastebilprofil, kollegahjelper og nå også museumbestyrer på eget museum. Åge Widme befinner seg i gullrekken blant landets lastebilkjendiser og er som så mange andre i bransjen arvelig belastet. Hans far kjørte selv for ysteriet i 45 år og yrket går også her som hos andre dyktige utøvere i arv. I 2013 overtok Åges sønn, Odd Arne, rollen som daglig leder.

Siste tilskudd i skattkammeret er denne Volvo Rundnese fra 1946. Den var nesten klar da vi var på besøk.
Siste tilskudd i skattkammeret er denne Volvo Rundnese fra 1946. Den var nesten klar da vi var på besøk.

30+50=80

La oss ta en kjapp rekapitulering av bedriften som i 1938 ble startet av Gudbrand Bakken: Far og sønn Bakken drev butikken i 50 år før sønnen ga seg og Åge overtok driften i mai 1988. Selve bedriften fyller, om vi legger godsiden til, derfor 80 år i disse dager. 50 år med Bakken og 30 år med Widme.

Den første tiden kjørte Åge med en bil for Krogenæs møbelfabrikk. Så kjøpte han nytt sett, men fikk diabetes og måtte ha sjåfør på bilen en stund mens han var sykemeldt. Da han ble frisk, gikk fabrikken konkurs. Dermed ble det kjøring for forskjellige bedrifter og det hele utviklet seg. Det kom en kranbil med kjøring som første tilskudd. Deretter ballet det på seg med forskjellig kjøring. Snart overtok han to biler for betongvare på Vinstra.

Åge og veteranene.

Han er jo selv veteran. Men mens andre pensjonister vanner plenen for å sørge for at det er grønnere hos seg enn hos naboen, bruker Åge tiden på museumet. La oss nevne i fleng hva som står der: En folkevogn boble type 1 fra 1966, en 1957-modell Ferguson med henger (Gullfisk, den ble bare produsert det året), en Volvo 465 Bamse fra 1963, en Volvo 495 Titan også fra 1963 og til slutt Sanders Volvo 240 GLE fra 1988. Ja, nå holdt vi i iveren på å glemme bort Volvo rundnose fra 1946 og Bjørn Evensens gamle F16 Imperial fra 1991. Bilene har fast plass i det nyåpnede museumet som tidlgere huset Fron ysteri frem til 1989.

Nå er det hovedsakelig kjøring for faste kunder som gjelder. Loe Rørprodukter er størst, men også Lonbakken mekaniske sammen med Felleskjøpet og fliskjøring er vesentlige bidragsytere.

I dag teller bedriften ni ansatte og åtte biler. Den siste bilen, en Volvo FH 16 750 6x4 kranbil med Närko-henger, står på tunet når vi kommer.

- Den skal gå på gullavtale, forteller Odd Arne. Han kommer en snartur innom og ser at vi skuler mot doningen. Vi kommer til å bytte bil hvert femte år fremover og ha gullavtale. Det er ikke noe å lure på. Sjåførene skal ikke være redd for at noe er galt. Er det noe som er ødelagt, må det fikses med en gang, mener Odd Arne.

Men det står da vitterlig en Scania på tunet også. En S-serie? Jeg trodde vi var i Volvo-land?

- Ja, det er en demobil. Men det trenger du ikke skrive. Vi skal bare prøve den litt. Det er en god bil. Far og sønn Widme nikker i stereo.

- Dere er jo i et generasjonsskifte. Hvordan er det å slippe taket, Åge? Er du syvende mann i huset og skal ha siste ord, eller har det gått greit å overlate til yngre krefter?

- Ja…Altså… Vi bytter jo på å ta telefonen. Slike ting er gjerne en prosess over tid både for de ute og oss selv. Om Odd Arne er borte, tar jeg telefonen og omvendt. Men det går nå mer og mer over på slik det skal være. Selv er jeg mest ute og kjører skapsemi jumbotralle på Trondheim.

En godbit på lur

- Og så har du gått hen og blitt museumbestyrer - atpåtil i gamle Fron Ysteri?

- Ja. Vi kjøpte bygget for omkring 14 år siden og har utviklet massen rundt her siden. Jeg prøver å ha inn bilene jeg har dratt på meg. Det er en 1963-modell Volvo 495 Titan, en Volvo 463 Bamse, en «gullfisk» med henger, en folkevogn boble fra 1966 og en Volvo 240. I vognkortet på sistnevnte står Sander, barnebarnet. Han kunne knapt gå da han sto i gule arbeidsklær sammen med bestefar på trafikkstasjonen. Kontrolløren sa det var den yngste personen han noensinne hadde registrert noe på.

Men du har da vitterlig en annen godbit også?

- Jada. Jeg har fått fatt i en Volvo Rundnose fra 1946. Den er kjøpt ny av Hagen Transport på Hamar og har vært i deres eie hele tiden. Nå er den restaurert av en dyktig herremann. Bare et par småting gjenstår, smiler han lurt.

Plutselig dukket det opp 30 barn som gjerne ville grille, se på biler og lære trafikkopplæring. Her er det duket til grillfest i dag og kjempefeiring med nær 100 gjester dagen etter. Vi vet at Didde kom litt tidligere. Det er ikke så rart. Det tar nok litt tid å mimre seg gjennom alle historiene de to veteranene har opplevd.
Plutselig dukket det opp 30 barn som gjerne ville grille, se på biler og lære trafikkopplæring. Her er det duket til grillfest i dag og kjempefeiring med nær 100 gjester dagen etter. Vi vet at Didde kom litt tidligere. Det er ikke så rart. Det tar nok litt tid å mimre seg gjennom alle historiene de to veteranene har opplevd.

Vi blir avbrutt av en trivelig kar som dukker opp i døren med hendene fulle av små, gule vester. - Det kommer en barnehage her og vi skal lære dem litt om trafikksikkerhet, forteller Åge. Samtidig dukker barna opp og får hver sin vest. - Husk å vinke til sjåføren slik at han ser deg om du skal over gangfelt, forteller han til barna. De nikker og lover.

- Far satt i midten og mor satt og kjeftet
Odd Arne er mannen som tok over etter Åge Widme som daglig leder i 2013. Også han var naturlig nok tidlig bak rattet. Som 15-åring kjørte han et godt stykke langs veien mens far satt i midten og mor satt i passasjersetet og kjeftet. - Det kunne man ikke gjort i dag, ler han. Hans første tur hadde han dog noen år tidligere, i en F12. Den kom tidlig hos ham også, lastebilinteressen. Da han som barn var ferdig på skolen, sto han på busslommen og ventet på at en av bilene skulle forbi slik at han fikk haik. Nå har det gått noen år og Odd Arne styrer selv driften. - Vi har planer om å utvide tomten og få opp et bygg til lager, sier han og kikker over plassen som de sakte, men sikkert har utvidet i løpet av de femten årene de har vært her. Noe verksted vil han ikke ha, men et tørrlager der man kan legge om dekkene selv.
- Far satt i midten og mor satt og kjeftet Odd Arne er mannen som tok over etter Åge Widme som daglig leder i 2013. Også han var naturlig nok tidlig bak rattet. Som 15-åring kjørte han et godt stykke langs veien mens far satt i midten og mor satt i passasjersetet og kjeftet. - Det kunne man ikke gjort i dag, ler han. Hans første tur hadde han dog noen år tidligere, i en F12. Den kom tidlig hos ham også, lastebilinteressen. Da han som barn var ferdig på skolen, sto han på busslommen og ventet på at en av bilene skulle forbi slik at han fikk haik. Nå har det gått noen år og Odd Arne styrer selv driften. - Vi har planer om å utvide tomten og få opp et bygg til lager, sier han og kikker over plassen som de sakte, men sikkert har utvidet i løpet av de femten årene de har vært her. Noe verksted vil han ikke ha, men et tørrlager der man kan legge om dekkene selv.

Sendte trafikkprisen i retur

Trafikksikkerhet er noe han er opptatt av. Vi husker han fikk If sin trafikksikkerhetspris i 2012. Senere vanket det også en tilsvarende utmerkelse fra Oppland fylkeskommune. Den sendte han i retur i fjor.

- Ja, det var i protest. Jeg mener fylket, trygg trafikk og vegvesenet svikter trafikksikkerheten på gamle E6, sier han alvorlig og engasjert. Vi skulle nok ikke tatt opp den ballen. Vi risikerer å bli sittende til vi får vonde bein selv og må endre tema kjapt:

- Du har vært medlem i NLF i mange år og er fortsatt med i kollegahjelpen?

- Ja, jeg har vært i NLF i 20 år og 19 år som formann i Gudbrandsdalen lastebileierforening. 18 år har jeg hatt i fylkestyret. Kollegahjelpen er viktig for meg. Det er en viktig oppgave. Det kommer av at jeg selv har opplevd å få en i fronten. Det var i 1982 og var ifølge lensmannen det første registrerte selvmordet på veien i Hedmark. Jeg slapp å se kroppen til vedkommende og kjørte videre med bilen samme natt, med arbeidsgiveren min i bilen bak.

Gullfisken slapp ut av bollen under vårt besøk.
Gullfisken slapp ut av bollen under vårt besøk.

Senior-kvartetten

Men nå er du altså snart pensjonert. Blir det noen ny tur med seniorgutta? Dere var jo en fin kvartett som reiste til Finmark med gamle lastebiler her for et par-tre år siden.

- Jada. Vi utsetter årets reise, det blir nok en tur senere en gang. Ruta er klar. Øyvind Jensen kommer til Steinkjer. Han bor jo i Fauske og må litt sydover. Så kjører vi over Namsos og tar kystriksveien til Vesterålen. Fire gamle veteraner i hver sine veteranlastebiler. Det blir nok litt av en tur.

Vi får håpe buksene har kommet på igjen innen den tid.

Denne reportasjen sto på trykk i sommerutgaven av TransportMagasinet. Du finner et godt tilbud på abonnement her.

Fire veteraner med hver sin flotte bil. Tenk å kjøre til Finnmark med en Magirus. Er det egentlig fair transport? Gutta på tur er Helge Skjåk med Scania, Åge Widme med Volvo, Øyvind Jensen med Scania og til slutt Arild Båtberget med Magirus.
Fire veteraner med hver sin flotte bil. Tenk å kjøre til Finnmark med en Magirus. Er det egentlig fair transport? Gutta på tur er Helge Skjåk med Scania, Åge Widme med Volvo, Øyvind Jensen med Scania og til slutt Arild Båtberget med Magirus. Foto: Privat