Austenaa Transport AS

Tre menn - 150 års erfaring

- Det er trivselen som driver oss, sier sjåførene hos Austenaa Transport på Evje. Tre av dem har nærmere 150 års lastebilerfaring til sammen.

Magne Øyvind Austenaa har en lang historie å se tilbake på. Foto: Frode Tellevik

Magne Øyvind Austenaa har en lang historie å se tilbake på. Foto: Frode Tellevik

Publisert

- Det er trivselen som driver oss, sier sjåførene hos Austenaa Transport på Evje. Tre av dem har nærmere 150 års lastebilerfaring til sammen.

Så det er mye å ta av når man skal skrive historien om Austenaa Transport.

Her har de testet ut Oldsmobile, Chevrolet, Bedford, Magirus og Volvo i løpet av 73 års drift. De har brøytet i 42 av dem og kjørt trelast i over 30.

- Jeg fikk sertifikatet da jeg fylte 18, og etter at jeg var ferdig på gymnaset samme året begynte jeg å kjøre på heltid, forteller Magne Øyvind Austenaa. Han startet sin yrkeskarriere i en Magirus fra 1964

Ole Jakob Austenaa (t.v.) og faren Magne Øyvind har mye historie å se tilbake på. Foto: Frode Tellevik

Ole Jakob Austenaa (t.v.) og faren Magne Øyvind har mye historie å se tilbake på. Foto: Frode Tellevik

Oppkjøringen foregikk i en lånt Ford Cortina og ga alle sertifikatene han trengte.

Han og faren, Olav Austenaa, kjørte tippbil på dagtid og tømmer på kvelden frem til 1968. Da kom de mer moderne tømmerbilene med kran og overtok det markedet.

- Far var sliten etter mange år med håndlasting og brøyting på vinteren med dårlig utstyr og uten varmeapparat. Han var glad da jeg kunne komme inn og overta litt, sier Magne Øyvind.

Oppstarten i 1944. Olav Austenaa med sin første Oldsmobile.
Tyskerne krevde som vi ser bilde av plog på døren hvis man brøytet. Foto: privat

Oppstarten i 1944. Olav Austenaa med sin første Oldsmobile. Tyskerne krevde som vi ser bilde av plog på døren hvis man brøytet. Foto: privat

Olav deltok likevel i den daglige driften frem til han fikk slag og døde i 1985.

I 1986 etablerte Byglandsfjord Sag produksjon på en øy midt ute i Otra etter at den gamle dampsaga brant opp og Austenaa kom inn som en av tre transportører. Siden har de vært der. I dag er trelast bærebjelken i firmaet, om man kan si det slik.

Trond Hegland (t.v.) tipset oss om Magne Øyvind og Austenaa Transport. Mailen hans lød omtrent slik: "Nå har jeg begynt å jobbe på Byglandsfjord sag og det er bare pensjonister som kjører her!" Foto: Frode Tellevik

Trond Hegland (t.v.) tipset oss om Magne Øyvind og Austenaa Transport. Mailen hans lød omtrent slik: "Nå har jeg begynt å jobbe på Byglandsfjord sag og det er bare pensjonister som kjører her!" Foto: Frode Tellevik

Tredje generasjon har overtatt nå. Ved årsskiftet slo Magne Øyvind og sønnen Ole Jakob sammen sine to selskaper til ett.

- Nå er jeg bare ansatt, smiler eldstemann. Han syns det er godt å slippe ansvaret. - Men jeg trives. Jeg hadde sikkert begynt med det samme om jeg hadde vært 18 år i dag, legger han til.

Magne Øyvind kjører en ny Volvo FH 540, er sprek som en unghest og vil gjøre som han pleier i enda mange år.

Magne Øyvind Austenaa er sprek som en unghest. Foto: Frode Tellevik

Magne Øyvind Austenaa er sprek som en unghest. Foto: Frode Tellevik

- Jeg holder på så lenge jeg har god helse. Har ikke vært på sykehus siden 1970 da jeg tok blindtarmen. Det er trivselen som driver oss, og jeg trives med å kjøre.

Sønnen, Ole Jakob Austenaa, fikk store sko å fylle da han ved årsskiftet slo sammen sitt og farens selskap og ble øverste leder og eier av familiebedriften på Evje.

Men skal vi tro de ansatte, som også lærte ham opp fra han var guttunge, har han arvet de beste egenskapene og har beina godt plantet på jorden.

Han er også svært opptatt av historien.

- Når jeg hører min far og Sverre Leif snakke om gamle dager, tenker jeg alltid at disse historiene burde vært skrevet ned for ettertiden, sier han.

43-åringen akter å videreføre den stolte arven, men har også lært å tilpasse seg tiden han lever i.

Sverre Leif Lien er fetter til Magne Øyvind.

Han har kjent duften av treflis hver eneste arbeidsdag de siste 31 årene. Helt siden Austenaa fikk kjøring på Byglandsfjord sag i 1986, har han fraktet flis til fabrikkene i Vennesla, en times kjøring unna. Tre til fire lass hver dag, fem dager i uken. Et grovt overslag antyder at han alene har levert 750 000 tonn, fordelt på 25000 lass i løpet av disse årene.

- Jeg kjører 115 000 kilometer i året. Vi har ordentlig utstyr og bilen poleres to ganger i året, forteller han. Tydeligvis en mann som liker å ha ting på stell.

Sverre Leif Lien har kjørt flis i 30 år. Foto: Frode Tellevik

Sverre Leif Lien har kjørt flis i 30 år. Foto: Frode Tellevik

Etter et lengre sykehusopphold i fjor, får ikke Sverre Leif lov av legen å kjøre fulle uker lengre. Nedtrappingen tar han som en mann, men hadde noen sagt han måtte slutte, ville det nok vært verre.

- Det var en tøff tid, ja. Gikk på 70 tabletter daglig på det meste. Nå er jeg nede i 20 og formen blir bedre og bedre. Det betydde veldig mye for meg å få lov til å kjøre igjen. Triveligere arbeidsplass finnes ikke. Du vet, det har aldri blitt sagt et skjevt ord i en eller annen retning gjennom alle disse årene, sier han.

En annen som vet å sette pris på livet som lastebilsjåfør hos Austenaa Transport, er Kjell Rokoengen.

Han har bare beskjedne 30 år i bedriften å vise til.

Kjell har også lært seg å sette pris på livet.

En hjertestans holdt på å ta livet av ham og de jobbet i flere minutter på sykehuset før han landet på rett side og fikk maskineriet i gang igjen.

Nå vil han helst ikke ligge i lastebilen og heller ikke jobbe hver dag.

Kjell Rokoengen anser seg selv som relativt nyansatt, med bare 30 år i bedriften. Foto: Frode Tellevik

Kjell Rokoengen anser seg selv som relativt nyansatt, med bare 30 år i bedriften. Foto: Frode Tellevik

- Jeg setter veldig stor pris på alt de har lagt til rette for meg. Det er ikke noe liv å sitte hjemme, fastslår han.

Kjell skal levere rundt i Agderfylkene mens tungt.no er på besøk. Et lass som tar sju-åtte timer å levere. - Akkurat passe, mener han.

- Jeg har aldri vært så glad i livet som nå, sier han. Ansiktet hans er et eneste stort smil idet han vinker farvel og setter seg bak rattet for nok en tur med trelast. Man blir nesten misunnelig.

Hele denne artikkelen kunne du lese i TransportMagasinets utgave nummer 6.2017

Du kan få et godt abonnementstilbud ved å klikke her