Kommentar: Kartell og konsekvenser

Bare MAN-lastebiler til Staten heretter?

Nå blir det vanskelig - eller veldig lett - å kjøpe lastebiler og busser i det offentlige.

MAN er ikke ilagt bot fra EU i kartellsaken, visstnok fordi de er tipser i saken. Illustrasjonsfoto: Haakon Førde

MAN er ikke ilagt bot fra EU i kartellsaken, visstnok fordi de er tipser i saken. Illustrasjonsfoto: Haakon Førde

Publisert Oppdatert

Nei. Jeg er ikke spesielt optimistisk til at dette får konsekvenser i det hele tatt.
Haakon Førde

KOMMENTAR: I går ble nemlig rekordboten på samlet ca. 28 milliarder kroner ilagt av EU til nesten alle de øvrige lastebilprodusentene kjent.

Dette er saken: Tungt-redaksjonen har i flere år både lest og skrevet om kartellet der de store lastebilprodusentene har gått sammen om prisfiksing (se linker til høyre). Tapende part i saken er ikke minst lastebileiere i hele Europa, som har betalt for dyrere biler enn nødvendig, men i ytterste instans også transportkjøpere og forbrukere som dermed har måttet betale dyrere for transporten.

Forholdet ble etablert i 1997, og ble ikke avslørt før i 2011. I går var det NTB som meldte at saken har endt med rekordbot (her gjengitt fra Hegnar.no).

«Den samlede boten på nesten 28 milliarder norske kroner rammer Volvo/Renault, Daimler, Iveco og DAF. Produsenten MAN, som avslørte kartellet, slipper straff. Samtidig fortsetter kartellsaken mot Scania, som ikke har ønsket å inngå forlik med EU-kommisjonen om botens størrelse.»

Men selv voldsomme bøter, hvorav Daimler alene visstnok er tildelt tilsvarende omtrent 10 milliarder kroner, kan vise seg å bli småplukk i forhold til konsekvensene.

Omdømmetapet er en ting. At lastebildirektørene fikset og trikset på bakrommet kommer kanskje ikke som noen overraskelse uansett?

Verre kan konsekvensene bli dersom regelverket for offentlige anskaffelser følges.

Regelverket for anskaffelser i det offentlige Norge (og omtrent hele EU) krever nemlig i utgangspunktet at man skal avvise leverandører som er dømt for økonomisk snusk.

Se gjerne Forskrift om offentlige anskaffelser §§11-10, punkt e.

«Oppdragsgiver skal avvise leverandører som: …  e. oppdragsgiver kjenner til er rettskraftig dømt for deltakelse i en kriminell organisasjon eller for korrupsjon, bedrageri eller hvitvasking av penger, og hvor ikke allmenne hensyn gjør det nødvendig å inngå kontrakt med leverandøren…»

Jeg husker et stikk av glede da jeg oppdaget denne paragrafen første gang. For dette må da sette en effektiv stopper for juksemakerne i næringslivet? Her er det mulighet til å statuere eksempler mot luringer! Naiv som alltid.

For siden har begeistringen avtatt. Gjelder disse kravene for eksempel statseide Posten Bring? Hvem skal egentlig være dømt, person, bedrift, nasjonalt, internasjonalt? I hvilken rett? For hvilket tidsrom? Og kommer i det hele tatt bøter fra EU-kommisjonæren Margrethe Vestager vedtatt i forlik inn under dette?

Nei. Jeg er ikke spesielt optimistisk til at dette får konsekvenser i det hele tatt. Det foreligger tilstrekkelige unntakshjelpemidler i regelverk og praksis til at innkjøpere kan vri seg unna med ryggen fri. Ryggdekning er stort sett pri 1, moral pri 2.

Og når «alle» er like skyldige, spiller det vel neppe noen rolle hvem man velger? MAN har gått fri fordi de har tipset, og Scania er fortsatt i søkelyset.

PS! Men er du innkjøper i det offentlige og likevel synes at dette er interessant, har du sikkert glede av å lese denne juridiske masteroppgaven «Avvisning fra offentlige anskaffelser, desember 2013» av Inger Hele Grimelid, tilgjengelig fra transparency.no.