Ser du noe?

Blindsoner er kommet for å bli. Størrelsen på dem, derimot, kan vi kanskje gjøre noe med.

- Mye lengre enn jeg trodde, innrømmer Harald Myrheim da vi visualiserte at han ikke ser asfalten nærmere enn 8,5 meter fra bilen. Foto: Frode Tellevik
- Mye lengre enn jeg trodde, innrømmer Harald Myrheim da vi visualiserte at han ikke ser asfalten nærmere enn 8,5 meter fra bilen. Foto: Frode Tellevik
Publisert Oppdatert

Blindsoner er en uting. Og i vår bransje må vi hanskes med dem hele tiden. En ting er den knasende lyden av plast som sprekker, mens du rygger deg inn til losseplassen og ikke fikk med deg stabbesteinen som nå har tatt et jafs av nederste stigtrinn på høyre hjørne.

Noe ganske annet er å lese domsavsigelsen der du nettopp er dømt for uaktsomt bildrap for å ha kjørt på en person du aldri så.

Vi har alle forskjelllig måte å angripe dette fenomenet på.

Noen utstyrer seg med vidvinkelkamera på høyre hjørne, for å ha full oversikt til enhver tid. Andre utstyrer seg med et ekstra bord på dashbordet, overbevist om at de likevel får med seg de viktige detaljene i trafikkbildet.

I en rettssal klarer du aldri å overbevise dommer og jury om at det sistnevnte var et riktig valg. Eller for å si det på en annen måte: Det er en grunn til at Statens vegvesen gir deg bruksforbud hvis de ser et slikt bord i en utekontroll.

Til ettertanke. Sittende i førersetet, i kjørestilling, ser du verken de sorte bilene eller barnevognen. Guffent, rett og slett. Foto: Frode Tellevik
Til ettertanke. Sittende i førersetet, i kjørestilling, ser du verken de sorte bilene eller barnevognen. Guffent, rett og slett. Foto: Frode Tellevik

Like fullt er det nok av andre faktorer som påvirker blindsonene. Faktorer man ikke kan forby eller gi kjøreforbud for. Slik som bilens konstruksjon og utforming, sjåførens høyde og ikke minst sittestilling. Alt påvirker hva du ser mens du kjører. Men hvor mye? Dette ønsket vi å finne ut ved å foreta en spontan siktkontroll, under mottoet: Sitt som du pleier og si hva du ser.

Vi rigget oss til med de beste måleinstrumentene man kan få kjøpt for penger på Biltema, og dro til Sokn kontrollstasjon nord for Stavanger. Her hadde Statens vegvesen utekontroll, noe som er et godt utgangspunkt for oss som ønsker å få stanset og snakket med forbipasserende vogntogsjåfører.

I løpet av noen timer sjekket vi siktlinjene til tolv lastebiler. Vi målte rett frem og vi målte 45 grader mot høyre. Tallene som dukket opp overrasket oss ikke, men noen av sjåførene bak tallene, ble tydelig overrasket.

Tre Scania R-serie var innom. To av sjåførene så asfalten 5,5 meter foran bilen og 6,5 meter på skrå mot høyre. Men så kom en kvinnelig sjåfør av den ikke alt for høye sorten. Samme biltype, men på den skrå målingen måtte vi to meter lengre unna, før hun kunne se asfalten.

Harald Myrheim har følt blindsonene på kroppen. Foto: frode tellevik
Harald Myrheim har følt blindsonene på kroppen. Foto: frode tellevik

Videre til Volvo FH. Her fikk vi et innblikk i hva sittestillingen kan ha å si. Den mest høyreiste av sjåførene så asfalten kun 4,5 meter foran bilen. Den mest tilbakelente av dem doblet denne avstanden og måtte i tillegg ti meter unna bilen på skrå før han fikk et glimt av asfalt.

- Dette var en vekker, innrømmet dagens mest tilbakelente sjåfør, Harald Myrheim. Han ville ikke helt innse realitetene før han hadde kontrollmålt med sitt eget målebånd. - Men jeg liker jo å ligge på topp, la han til i et forsøk på å avvæpne tallenes nådeløse tale. - Jeg ligger jo ikke tilbakelent å kjører heller. Vil heller si at jeg sitter komfortabelt. Skal jeg sitte rettere i ryggen, føler jeg at jeg sitter og smatter på rattet. Men dette var mye lengre enn jeg trodde, innrømmer han og forteller at han har opplevd å tverre en personbil rundt høyre hjørne en gang. - Den la seg på tvers foran lastebilen mens jeg kjørte. Jeg så den aldri før det var for sent...

Ståle Skaalevik sliter med skråblikket. Foto Frode Tellevik
Ståle Skaalevik sliter med skråblikket. Foto Frode Tellevik

Ståle Skaalevik tar seg også tid til en utekontroll med TM, i sin nye MAN TGX. Han gir signal når vi er 7,5 meter foran bilen, men tangerer Harald Myrheim sine ti meter på skrå. Her spiller tydeligvis bilens utforming inn. Det gjør den også på nestemann, en DAF XF, kjørt av Geir-Arne Gravdal. Han ser asfalten 7,0 meter foran bilen, men må opp i 9,0 meter på skrå.

- Jeg kjørte Scania i mange år, med bord på dashbordet, og jeg vil påstå at jeg ser bedre i en Scania med bord enn i denne, sier han og er skråsikker på at dette med sikt varierer kolossalt fra biltype til biltype.

- Vimpler og annet rask i frontruten er mye mer sikthindrende enn et bord på dashbordet. Hundre ganger verre. Men det er klart, en oppslått pc på det bordet er jo ikke så smart, konkluderer Gravdal.

Jeg ser bedre i en Scania med bord på dashbordet, enn i en DAF, mener Geir-Arne Gravdal. Foto: Frode Tellevik
Jeg ser bedre i en Scania med bord på dashbordet, enn i en DAF, mener Geir-Arne Gravdal. Foto: Frode Tellevik

Så hva forteller denne uhøytidlige siktkontrollen oss?

Den bekrefter ihvertfall at variasjonene er store, fra bilmerke til bilmerke, og fra sjåfør til sjåfør.

En høyreist fyr med bord på dashbordet kan risikere å få bruksforbud i en kontroll, mens den tilbakelente fyren i nabobilen ønskes god tur videre med vesentlig dårligere siktsoner. Vi sier ikke dermed at disse bordene alle snakker om burde vært lovlige. Til det har vi sett litt for mange skjebner i rettssystemet, der yrkessjåfører har blitt hengt akkurat på den knaggen og takket være de selvpålagte ekstra blindsonene har fått en dom som vil prege dem resten av livet.

Din egen høyde og bilens utforming får du ikke gjort så mye med, men tenk gjerne igjennom om du ikke burde rydde unna det som faktisk kan forbedre sikten. Det kan vise seg å bli et lykkelig valg hvis det verste skulle skje.

Og om du ikke får gjort så mye med utsikten, kan trolig innsikten forbedres ytterligere med et abonnement på TransportMagasinet. Klikk her!