Mener tunnelen har blitt farligere og smalere etter utbedring

Den erfarne transportøren fra Saltdal frykter det snart skal skje en alvorlig ulykke i tunnelen.

Bekymret. Torbjørn Midtgård (t.v) og Gjermund Pedersen i Midtgård Transport frykter alvorlige ulykker i Kvenflågtunnelen. Foto: Lars Antonsen

Bekymret. Torbjørn Midtgård (t.v) og Gjermund Pedersen i Midtgård Transport frykter alvorlige ulykker i Kvenflågtunnelen. Foto: Lars Antonsen

Publisert Oppdatert

Tross millionbeløp brukt på utbedring, mener langtransportsjåfører Kvenflogtunnelen langs E6 er blitt smalere og rett og slett trafikkfarlig. -Tunnelen burde vært lysregulert for store biler, sier Torbjørn Midtgård i Midtgård Transport.

Den erfarne transportøren fra Saltdal frykter det snart skal skje en alvorlig ulykke i tunnelen. Han får full støtte fra sjåfør Gjermund Pedersen med 40 års erfaring på veiene i distriktet.

Skal være klar innen 2020

Seniorrådgiver Arnt Albertsen i Statens Vegvesen har som jobb å utrede hvor det skal kunne kjøres med modulvogntog i Norge i fremtiden. Han har tro på at Kvenflågtunnelen er klar for 25 meter lange vogntog. -Tunnelen bare føles trangere, den er ikke det. Men om flere brukere står fram og hevder dette, må det foretas nye og mer grundige skanninger av tunnelen, sier han. Albertsen har også tro på at veien fra Sverige og Bodø er klar for modulvogntog innen 2020. -Når tunnelen gjennom Tjernfjellet er ferdig og E6 mellom Sørelva og Storjord er forbedret på enkelte steder, skal dette målet nås. Et modulvogntog er ikke høyere enn et vanlig vogntog, men betydelig lengre. Det er svingene som er utfordringen, sier Albertsen.

Det er tydelige merker i tunneltaket som viser nærkontakt mellom bil og fjellvegg. Selv har Midtgård skade på sin bil grunnet møtende trafikk inne i tunnelen mellom Fauske og Rognan.

-Her har man holdt på i to år med stengt vei og masse arbeid, og så er det ikke blitt bedre, sier en oppgitt Midtgård.

Frykter utlendinger

Observasjon av tyngre kjøretøyer ved begge utløpene av tunnelen viser at større kjøretøyene ligger godt over gulstripa for å være på den sikre siden. Dette for å unngå skader på skapet.

-For oss som kjenner tunnelen er det mindre problematisk enn for uvante utenlandske sjåfører, sier Midtgård.

Han mener utbedringen av tunnelene i distriktet går baklengs inn i framtiden.

-Man mener å skal ha veien fra Sverige til Bodø klar for modulvogntog innen 2020. Det skal man bare glemme. To store vogntog kan ikke møtes i Kvenflogtunnelen, sier Gjermund Pedersen.

Mangler nødlommer

Midtgård og Pedersen mener lysregulering av tyngre kjøretøyer eller fartsreduksjon og skilting, kan være løsninger.

Dette vogntoget kommer ut av tunnelens østre utløp. Fotograferingen var ikke avtalt og man ser tydelig at sjåføren ligger godt ut over midten av veibanen. -Det er en snakkis i miljøet at ett kjørefelt kjørefelt forsvinner når men passerer «Nordlandsporten». Tunnelene og mange veger er smalere, sier sjåfør Viggo Eriksen i Tonerud Transport senere. Transportselskapet som holder til på Enebakk har mye kjøring i Nord-Norge.
-Veiene i nord er ikke prioritert til tross for at de har like mye trafikk som vegene sørpå. Det er utløst en del gode vegprosjekter i hele landet de siste årene, men flaskehalsene er der, sier Eriksen.

Dette vogntoget kommer ut av tunnelens østre utløp. Fotograferingen var ikke avtalt og man ser tydelig at sjåføren ligger godt ut over midten av veibanen. -Det er en snakkis i miljøet at ett kjørefelt kjørefelt forsvinner når men passerer «Nordlandsporten». Tunnelene og mange veger er smalere, sier sjåfør Viggo Eriksen i Tonerud Transport senere. Transportselskapet som holder til på Enebakk har mye kjøring i Nord-Norge. -Veiene i nord er ikke prioritert til tross for at de har like mye trafikk som vegene sørpå. Det er utløst en del gode vegprosjekter i hele landet de siste årene, men flaskehalsene er der, sier Eriksen.

Den 1790 meter lange Kvenflogtunnelen er uten nødlommer. Den ene som var i tunnelen er murt igjen.

-Dette synes jeg mildt sagt er underlig så lenge man ruster opp en tunnel i denne størrelsesorden. Man har ingen steder å gjøre av seg i en nødsituasjon, konstaterer Midtgård.

-Statens Vegvesen bygger ikke for framtiden, avslutter Gjermund Pedersen.

- Tunnelen er trang, men ikke smalere

Prosjektleder Jøran Heimdal i Statens Vegvesen er trygg på at tunnelen ikke er blitt smalere.

-Vi har gjort skanninger som viser at dette ikke stemmer. Det er riktignok lagt sprøytebetong i enkelte partier, noe som lager en del utstikk, men dette er ikke merkbart.

Det er tydelige merker i tunneltaket etter nærkontakt med vogntog. Minst tre steder inne i tunnelen ser det slik ut.

Det er tydelige merker i tunneltaket etter nærkontakt med vogntog. Minst tre steder inne i tunnelen ser det slik ut.

-Hvordan forklarer du da merkene i tunneltaket?

De har oppstått før det ble etablert en opphøyet bankett (nødfortau) i tunnelen. I dag er det ikke mulig å komme så langt ut av man treffer taket.

-Er dere tilfreds med resultatet?

-Det er klart at tunnelen er trang. Det er det mange tunneler som er. Men jeg mener vi har løst oppgaven godt i forhold til den oppgaven Vegdirektoratet har gitt oss.

-Hvorfor er den eneste nødlomma i tunnelen murt igjen?

-Det antar jeg er gjort av trafikksikkerhetsgrunner. En for liten nødlomme kan forårsake farlige situasjoner. Tunnelen er bygget i 1968 og da var det ikke krav til nødlommer. Unntaket er når veien trafikkeres med 4000 bilenheter i døgnet. Denne har 2500, sier Jøran Heimdal.

Prosjektlederen kan ikke svare på hva oppgraderingen i Kvenflogtunnelen har kostet.

-Vi er i ferd med å avslutte jobben og kontrakten med leverandør. Det vil ikke være riktig å gå ut med noe tall nå, sier Heimdal.

Han mener også tunnelen er klar for modulvogntog fordi disse ikke er høyere enn dagens vogntog.

Trangt. Vogntoget fra Midtgård Transport ligger godt over gulstripa og kan være til fare for motgående kjøretøy.Foto: Lars Antonsen

Trangt. Vogntoget fra Midtgård Transport ligger godt over gulstripa og kan være til fare for motgående kjøretøy.Foto: Lars Antonsen