En hyllest til vestnorsk transporthistorie

Med Bromletopp og de kule fargene fra Grieg Transport er det siste prosjektet fra Ole Gunnar Tuft dedikert til Vestlandet.

Jomfruturen gikk til Hardangerfjordtreffet. Foto: Frode Tellevik
Jomfruturen gikk til Hardangerfjordtreffet. Foto: Frode Tellevik
Publisert Oppdatert

- Jeg har mange å takke denne gangen, sa Ole Gunnar Tuft da han ankom Hardangerfjordtreffet og ble møtt av et forventningsfullt publikum. Alle har visst at noe har vært på gang de siste ni månedene, så endelig å få se det ferdige produktet "live" føltes litt som julaften for mange av oss.

Slik var den før. Foto: Knut Foss
Slik var den før. Foto: Knut Foss

Kanskje aller morsomst var det for sogningen Knut Foss, som faktisk kjørte denne bilen fra 2002 til 2003, da den gikk som stolperigg for vegvesenet og monterte autovern i hele Sør-Norge. - Jeg kjørte rundt med fireakslet henger full av skinner og utstyr og med masse utstyr montert i hytta, så dette var moro å se den igjen slik, smilte han.

- Detta va moro å sjå, gliste Knut Foss (t.v.) etter gjensyn med en gammel arbeidskamerat fra 2003. Ole Gunnar Tuft satte også pris på historiene fra en tidligere sjåfør på sin nye bil. Foto: Frode Tellevik
- Detta va moro å sjå, gliste Knut Foss (t.v.) etter gjensyn med en gammel arbeidskamerat fra 2003. Ole Gunnar Tuft satte også pris på historiene fra en tidligere sjåfør på sin nye bil. Foto: Frode Tellevik

Bilen, som er en Scania 143H 450 fra 1996, var motorredskap det meste av tiden. Bare to år registrert som lastebil, da som tippbil, er årsaken til at kilometertelleren står på beskjedne 126 000. I praksis knapt innkjørt, til lastebil å være.

Ole Gunnar startet tidlig i prosessen jakten på en såkalt Bromletopp. De legendariske høye hyttene hadde sin storhetstid på 80- og 90-tallet og ble produsert på Os utenfor Bergen. - Vi fant tilfeldigvis igjen de gamle formene på en tipp utenfor båtbyggeriet som i sin tid støpte disse toppene. Det er Atle Berge som har hjulpet meg med denne. Han jobbet hos Bromle og støpte mange av disse på 80-tallet, forteller Ole Gunnar.

Ole Gunnar hevder han var spent på hvordan mottakelsen ville bli. De fleste sa "wow", ble stille noen sekunder, for så å pepre ham med spørsmål. Foto: Frode Tellevik
Ole Gunnar hevder han var spent på hvordan mottakelsen ville bli. De fleste sa "wow", ble stille noen sekunder, for så å pepre ham med spørsmål. Foto: Frode Tellevik

Mens bergenseren monterte bilen sammen igjen, tok en annen veteranlastebilentusiast, Kjell Flaterås, en overhaling på motoren. Også de to sønnene til Ole Gunnar har vært sterkt involvert denne gangen. Ni måneders byggetid, når man kjenner utgangspunktet, er intet mindre enn imponerende.

Gode hjelpere har det vært mange av denne gangen. Ikke minst de to sønnene har involvert seg mye i prosjektet. På Hardangerfjordtreffet hadde Ole Gunnar Tuft (t.h.) fått med seg yngstemann Even på støvtørking.
Gode hjelpere har det vært mange av denne gangen. Ikke minst de to sønnene har involvert seg mye i prosjektet. På Hardangerfjordtreffet hadde Ole Gunnar Tuft (t.h.) fått med seg yngstemann Even på støvtørking.

- Nå har jeg fått den showbilen med vestlandshistorie som jeg drømte om, smiler en fornøyd eier. Med en meter ekstra takhøyde i hytten har dette blitt en råstilig sak. Bak hytteveggen stikker to 7-toms rake rør opp og lager vellyd i motbakker og tunneler. Nakkehårene har så vidt lagt seg på undertegnede.

De tøffeste av de tøffe havner ofte i TransportMagasinet også. Abonnement får du her!