Bussbygg over kneika
Bussbygg har i flere tiår hatt et godt rykte, kanskje spesielt innen krevende termotransport.
Mange transportører vi snakker med sverger fortsatt til Bussbygg og nevner i samme åndedrag kvalitet, lang levetid og FRC.
Daglig leder Alf Ahdell er sikkert enig i alt dette, men så var det dette med markedet da. Prisen på et skap herfra er som regel noe høyere enn det man kan kjøpe fra utlandet.
Tidene er i stadig endring og den tidligere typiske Bussbyggkunden er utdøende.
Dagens store innkjøpere ser ikke like nøye på hvor holdbart og solid skapet er når de skal handle inn 80 av dem, som de kanskje gjorde for 20 år tilbake.
Så der kun prisen avgjør, snur Ahdell ofte i døra og velger heller å bruke sin tid på andre kunder. De som skal ha noe spesielt, noe som tåler norsk veistandard over tid og ikke rives i stykker. Det er her Bussbygg har sin styrke, hevder han.
Bussbygg gikk inn i 2011 med 90 ansatte og en omsetning på 114 millioner 2010-kroner i ryggen.
Fra å leve i et overopphetet marked og ha et års leveringstid i 2007, bråstoppet plutselig alt. Ordretilgangen sank og det var skummelt stille blant kundene.
110 medarbeidere måtte forlate skuta.
- Nedgangen fortsatte helt til oktober 2010. Nå er markedet heldigvis på vei opp igjen og vi har arbeid til utover høsten i ordrebøkene våre. Ordretilgangen nå er 50 % større enn på samme tid i fjor. Vi har heldigvis klart å holde på kompetansen selv om arbeidsstokken er over halvvert siden 2008. Det er uansett tøft med en slik nedbemanning.
Vi har selvsagt tenkt tanken at dette ikke kom til å gå. Vi var en solid bedrift og hadde bra med kapital, men vi har tapt 20 millioner kroner disse to årene og vi kunne nok ikke tapt 10 millioner kroner til i år. Da måtte vi lagt ned, fastslår Ahdell.
Heldigvis begynte markedet å peke oppover igjen i oktober i fjor, også hos Bussbygg.
De er over kneika, men landskapet har forandret seg kraftig, når de nå bretter opp ermene for ny innsats.
- Mye av materiellet er så gammelt nå at grunnlaget for investering er til stede hos mange kunder. Men samtidig er utlendingene kommet inn. Hovedmarkedet vårt var vogntog for langtransport, men den ene etter den andre av våre kunder har avviklet den type transport på grunn av konkurranse de ikke klarer å matche. Det er ikke levelige forhold for dem lenger. Og det er nytt. Kundene på vårt beste produkt er ikke der lenger. Vi ser at en epoke i norsk transporthistorie snart er over, sier Ahdell.
- Det har vært interessant å være leder for en slik bedrift, særlig de siste årene. Ingen andre forteller deg hva du skal gjøre. Vi har selv kunnet styre utviklingen av produktet, markedsføringstankegangen, strategisk tenking, ledelse og ansettelse av folk, sier Ahdell og mener han på mange måter er heldig som har fått lov til det.
Før krisen hadde de 20 polske arbeidere innleid i produksjonen. Disse måtte slutte først, men nå er flere av dem på vei inn igjen.
Resten av arbeidsstokken er stort sett lokale krefter med god kompetanse.
I Oslo derimot, har det vært vanskelig å rekruttere folk til verkstedet.
- Det er jo ikke attraktivt å jobbe i industrien, spesielt her på Møre med et sterkt maritimt miljø. Vi sloss mot offshoreindustrien hele veien om arbeidskraften, men heldigvis kan ikke alle jobbe der.
Han tror også Bussbygg tjener på beliggenheten, i landlige omgivelser i distrikts-Norge.
Vi er heldige som har stabile folk, men vi mistet mange gode da vi måtte si opp halve arbeidsstokken.
Så hvordan ser fremtiden ut? Hvor er Bussbygg om ti år?
- Det er utfordrende. Vi har et anerkjent produkt, men har færre og større kunder. Jeg tror løsningen ligger i samarbeid med andre. Vi søker ny og frisk kapital og kanskje vi blir en del av noe større.
Konkurransen utenfra må vi takle med at vår kompetanse og lokale tilstedeværelse kan utfylle de vi konkurrerer mot.
Nå tjener vi litt penger igjen og det gir oss optimisme, fastslår han.
Nye produkter er under utvikling. Distribusjonsmarkedet på biler under 16 tonn er i søkelyset nå. Det er nytt land for Bussbygg. Tre prototyper er i drift allerede.
