Da fristelsen ble for stor!
Vi sitter en liten håndfull journalister på hotellrommet. Med en håndfull mener jeg Fredrik fra forumet, Tormod fra TransportMagasinet og undertegnede. Klokken er ni på kvelden, og vi prøver å lande alle opplevelsene etter en knalldag med sol og blide mennesker. Plutselig ringer telefonen til Tormod. Det er Tom Ola på Scania. - Jeg har litt lyst til å finne på noe sprøtt. Vil dere bli med på en liten rundtur med Svempas XXXXXXL? Jeg har nøklene.
- Om vi vil hvafornoe? Tormod tenker seg litt om og svarer: Dette var et dumt spørsmål, Tom Ola.
Fredrik og jeg er allerede oppe av stolene og kler på oss. Ti minutter senere står vi på messeområdet.
- Egentlig får jeg ikke lov til dette, men dere sier vel ikke noe? Selvsagt lover vi det.
Vi kjører litt rundt inne på plassen, før vi passerer nattvaktene og ruller ut mellom entusiastbilene. Der er stemningen allerede på topp. En kar løper mot oss og det ser ut som han faller. Det gjør han ikke. Han lander kontrollert foran rørene og vil ha all lyd rett inn i ørene. Gata er full av lys. Og lyd. Masse lyd. Dette er rått og timene går. Da vi parkerer XXXXXXL halvannen time senere og går hjem, er inntrykkene så sterke at øynene nektet å lukke seg. Vi sov ikke mye den natten heller.
