- Dagen starter med Donald

Ruuds Transport er helt klart en familiebedrift, like mye en far og sønn bedrift som for 20 år siden. Lesestoffet binder dem sammen. Og crossen.

Tredje generasjon Ruud tar oppgaven på alvor.

Tredje generasjon Ruud tar oppgaven på alvor.

Opprettet
Tanker i grålysningen: Simen instruerer Håvard (oransje jakke) i hvordan man fyller «glassvann» hos BIM i Drammen.

Tanker i grålysningen: Simen instruerer Håvard (oransje jakke) i hvordan man fyller «glassvann» hos BIM i Drammen.

Opp som en apekatt. Denne hengeren fra VM Tarm ble kjøpt bruk i 2006, og er en av de eldste på bruket i dag.

Opp som en apekatt. Denne hengeren fra VM Tarm ble kjøpt bruk i 2006, og er en av de eldste på bruket i dag.

Donald? Livslang interesse – og motivator. – Han gir seg jo aldri, forklarer Simen og gliser bredt.

Donald? Livslang interesse – og motivator. – Han gir seg jo aldri, forklarer Simen og gliser bredt.

«Firmasignatur» i takbøylen fra Hypro: Fire tusenmetere, to Michelinggubber, lysplanke og lufthorn.

«Firmasignatur» i takbøylen fra Hypro: Fire tusenmetere, to Michelinggubber, lysplanke og lufthorn.

Unge Simen Ruud (23) påtreffes ved lastesiloene til BIM Norway AS i Drammen lenge før grålysningen. Men da er dagen allerede langt på vei for Simen.

Han kom fra Nord-Vestlandet kvelden i forveien, var så vidt innom Sand for et nytt lass, losset på Sjursøya. Og nå står vi her og tanker «vannglass» i tank en, tre og fem – og litt i tank fire for riktig vektfordeling. Det er et underlig produkt som brukes i alt fra sprøytebetong til oppdrettsanlegg til drikkevann.

Les også: Bedriftsprofil: Ruuds Transport AS, Nord-Odal

- Egenvekten er ganske høy, 1,7 kilo per liter eller så, og det er derfor vi ikke kjører med fulle tanker, forklarer Simen. I bakgrunnen durer en traktor som laster det som ser ut som små isklumper inn i produksjonen. Disse krystallene er altså råstoffet til «vannglass».

Opplærling

For anledningen har Simen med seg Håvard Knauserud fra Nord-Odalen. Håvard studerer for tiden transport og logistikk på Våler (Solør Vgs), men er akkurat nå ute i arbeidsuke.

- Det er supert å ha ham med, da slipper jeg å gjøre noe annet enn å kjøre, smiler Simen. Og fortsetter likevel med å klatre opp og ned av den velbrukte tanktralla som en apekatt, styre med slanger og sjekke nivåer. Håvard står som en sjef og skrur av og på krana.

- Men fra spøk til alvor. Han skal begynne hos oss neste vinter, og da er det jo gull å ham på opplæring allerede nå, fortsetter Simen. Selv er Håvard storfornøyd både med instruksjonene og utsikten til jobb.

- Jeg har alltid vært interessert i lastebil, og har akt mye med lastebil, så dette er midt i blinken, sier han.

Utfordrende leveringer

I tillegg til Mapei-fabrikken i Sand, er nettopp BIM i Drammen det andre av to hovedsteder for lasting av Ruud-bilene. Ved ankomst treffer vi for øvrig på Steinar Johnsen, som kjører bil og henger. Han står på vekta med bilen og har lastet litt begge steder. Nå skal han avgårde til Stavanger og Hemsedal - i den rekkefølgen.

- Det er helt bevisst planlagt med tanke på hva jeg skal levere hvor og på hvilke veier jeg skal kjøre, sier Steinar. Han skryter av Eli på ruteplanleggingen, og synes mye av det morsomme i jobben for Ruuds er både og være lokalkjent og stadig få nye og utfordrende leveringer.

- Vi leverer for Mapei i hele Norge, men også i Skandinavia, supplerer Simen, som selv nylig var i Hammerfest med et lass. For leveranser til bygg og anlegg har jo en tendens til å ligger kronglete til.

Men selv med landsdekkende leveringsplan er det altså helgehvil hjemme på Sagstua som gjelder hos Ruuds.

Altmuligmann

- Jeg tror også far synes det er godt å ha dem hjemme i helgen, at de ikke er spredd utover, mener Simen.

– Og siden vi i hovedsak har lokalt baserte sjåfører er det bra for alle parter. Det ene unntaket er en sjåføren som bor i Hokksund. Og siden han kjører sand fra Vikersund på inngående transport, er det fornuftig at han har bilen med hjem.

Simen er imidlertid ikke den som kjører mest i bedriften. Han ser mest på seg selv som altmuligmann, en som like godt kan og vil fikse leveranser til verkstedet som andre jobber som brenner.

- Vi er alltid litt for få, det er alltid noe som må gjøres, smiler han, og ser ikke ut til å mistrives med oppgaven nei. Full fart, litt som Donald kanskje? Håndleddet avslører en pulsklokke fra Polar, og spensten vitner om noe over gjennomsnittlig treningsvilje for vår sektor.

- Nja, det er motocross da, forklarer han. – Pappa og jeg er veldig gira på det begge to, og bruker mye tid på det om sommeren, både trening og konkurranser. Så da blir det mer jobbing resten av året.

Til lesere som ikke har prøvd motocross. Det er antagelig den idretten av alle som stiller høyest krav til kondisjon, styrke og smidighet…

Startnummer 199

Crossinteressen forklarer dessuten nummeret på bilen til Simen, nummer 199. For de har da ikke rukket over så mange biler ennå?

- Hehe. Det er startnummeret mitt.

Bilparken hos Ruuds er i all hovedsak enmannsbiler. Eneste unntak er bilen på inngående transport, som går i skift. Det er heller ikke direkte spart på verken motor eller pene detaljer på noen av bilene. Som i øyeblikket utelukkende består av Scania.

- Vi har på ingen måte utelukket Volvo, men akkurat nå funker Scania veldig bra for oss, forklarer Simen. - Vi får god service, verkstedet vårt kan Scania og bilene har ikke minst vært svært hyggelig priset i det siste.

Måtte selge båten

Når vi titter nærmere på Simens snaut 3 år gamle R730-trekker, er det imidlertid over gjennomsnittlig mange lekre detaljer. Kanskje mykt interiør med røde lys og Michelin-gubbene er en måte å skille klinten fra hveten i bedriften på?

- Nei, nei. Det skal du vite, dette er ikke standard hos oss. Dette har jeg betalt selv. Måtte selge båten for å få råd til dette interiøret, sier Simen med ettertrykk.

- Men det er kanskje eneste nye bil jeg får noen gang, og da synes jeg det var verd å få den trukket innvendig. Det ble gjort av BJ Autopolstring i Padborg, og så langt ser det ut til at kvaliteten er god.

 Akkurat denne bilen har dessuten sønn og far Ruud tenkt å beholde i systemet. En bil å ha «evig», til både reserve og annen glede. Standard levetid på bilene hos Ruuds Transport AS er rundt 5 år og 7-800.000 km.

- Den siste tiden har imidlertid oppdragsmengden økt såpass at vi har beholdt bilene lenger. De eldste går gjerne på stykkgods ut fra Oslo.

- Men fortell, hva er det med Donald på bakveggen?

- Åh, det har far og jeg hatt felles interesse for de siste 20 årene eller så. Vi starter gjerne dagen med å lese Donald som inspirasjon. For har Donald bestemt seg for noe, så gir han seg jo aldri!

Ruuds i farta langs norske veier. Vakkert.

Ruuds i farta langs norske veier. Vakkert.