En isskrape fra Toten Transport

Historien om Barnabas, hans foreldre og hverdagshelter i lastebilverdenen traff alles hjerter i fjor. I år kommer de tilbake på Transportmessa. Husker du saken? Du kan lese den pånytt under.

Det har vært mange, mange timer med lastebiler da vårt møte avsluttes ved trailerparkeringen. Historien om Barnabas og familien traff rett i det norske transporthjertet. Hvem sa at det ikke skjer positive saker i bransjen?
Det har vært mange, mange timer med lastebiler da vårt møte avsluttes ved trailerparkeringen. Historien om Barnabas og familien traff rett i det norske transporthjertet. Hvem sa at det ikke skjer positive saker i bransjen?
Publisert Oppdatert
Men hei, er det ikke en Toten-bil som kommer? Bilene er litt skremmende forfra. Det er tryggere når de er på siden og skal til å passere. De er ikke så truende da.
Men hei, er det ikke en Toten-bil som kommer? Bilene er litt skremmende forfra. Det er tryggere når de er på siden og skal til å passere. De er ikke så truende da.
Han vet det ikke selv, men Barnabas har trukket frem det beste i den norske transportsjelen. Enormt mange har engasjert seg for at han skulle få komme til messa.
Han vet det ikke selv, men Barnabas har trukket frem det beste i den norske transportsjelen. Enormt mange har engasjert seg for at han skulle få komme til messa.
Wiggo spør om Barnabas kan få komme inn. Det synes alle er en god ide, bortsett fra Barnabas. Carmen og Tamas forsøker å tilfredsstille både omgivelsene og Barnabas. Det må være slitsomt. Her ser vi også TV2 som lager en sak om den lille gutten som elsker lastebiler.
Wiggo spør om Barnabas kan få komme inn. Det synes alle er en god ide, bortsett fra Barnabas. Carmen og Tamas forsøker å tilfredsstille både omgivelsene og Barnabas. Det må være slitsomt. Her ser vi også TV2 som lager en sak om den lille gutten som elsker lastebiler.
Dropp Svempa, Boije og alle de andre. En Tonerud-bil toppet hele greia, synes Barnabas. Han kjenner disse bilene, dermed er det langt tryggere enn alt det andre rælet.
Dropp Svempa, Boije og alle de andre. En Tonerud-bil toppet hele greia, synes Barnabas. Han kjenner disse bilene, dermed er det langt tryggere enn alt det andre rælet.
Wiggo H. Lamela (t.v.) satte det hele i gang. Mamma Carmen og pappa Tamas smiler til fotografen, men har fullt fokus på Barnabas som sitter i bakgrunnen. Bilder er ikke alltid kult å være med på, nemlig.
Wiggo H. Lamela (t.v.) satte det hele i gang. Mamma Carmen og pappa Tamas smiler til fotografen, men har fullt fokus på Barnabas som sitter i bakgrunnen. Bilder er ikke alltid kult å være med på, nemlig.
Leif Erik Nordmo i Bring Linehaul ofret hotellrommet sitt slik at familien fikk en plass å sove. Selv kunne han godt ta den lille ekstra kjøreturen til og fra messa.
Leif Erik Nordmo i Bring Linehaul ofret hotellrommet sitt slik at familien fikk en plass å sove. Selv kunne han godt ta den lille ekstra kjøreturen til og fra messa.

Dette er autisme

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som særlig påvirker kommunikasjon og evnen til sosialt samspill.

De grunnleggende trekkene ved autisme er tilstedeværelse av markert avvikende eller forringet utvikling i sosialt samspill og kommunikasjon, samt et tydelig begrenset repertoar av aktiviteter og interesser. Karakteristisk er repetitiv atferd som viser seg i stereotypier eller interessetemaer.

De fleste autister har problemer med fleksibilitet både i tanker og atferd. Dette vises ofte ved en intens motstand mot alt som er annerledes og sterke protester mot endringer. For å skape forutsigbarhet insisterer mange barn og unge med autsime på å ha total "regi" i samvær med andre og mange motsetter seg å bli bestemt over eller manipulert.

Alle ting, situasjoner og aktiviteter som ikke er akkurat slik de er vant med oppleves som nye og dermed uinteressante eller frastøtende. "Nesten lik" er ofte et konsept som ikke eksisterer for disse personene. Dette betyr at mange må lære samme ferdighet flere ganger i nesten like situasjoner.

Ved vanlig autisme er problemene så tydelige at omgivelsene som regel oppdager symptomene før tre års alder. Behandling har ikke fokus på å kurere autisme, men på tilpasning og tilrettelegging av miljøet for pasienten og omgivelsene. Ved hjelp av atferdsterapeutiske teknikker kan mennesker med autisme lære ferdigheter som øker tilpasning og funksjonsnivå.

Symptomer på autisme varierer fra person til person. Noen autister er betydelig psykisk utviklingshemmet, mens andre er forholdsvis høytfungerende, med normale, intellektuelle evner.

Kilde: Wikipedia.

Det er fredag kveld ved Gardermoen. Bruen ved avkjøringen fra E6 er stapp full av glade mennesker som venter på konvoien. Ved enden av bruen, litt bortenfor alle andre, står et ungt par og en liten gutt på 6 år. Han vet ikke hvorfor de er der, men i hånden holder han en isskrape. Han holder den hardt, slik at den ikke skal bli borte.

Så kommer en lastebil. Med blinkende lys ruller den forbi. Det kommer lave, ulende lyder fra seksåringen mens han springer frem mot fortauskanten. Der stanser han brått. Barnabas har ikke noe talespråk. Akkurat nå trengs det ikke heller; det er ingen tvil om hva han synes er viktigst i livet akkurat nå: det er lastebil.

Isskrapen vinker mot bilen idet den passerer. Barnabas løper noen skritt til. Ikke ut i veien, men langs fortauet, etter bilen.

Så snur han seg. Det kommer en ny bil. Litt avventende står han der til bilen har passert. Det er tryggest slik når de ikke kommer rett mot ham. Så kommer isskrapen opp igjen og han løper pånytt noen nye skritt langs fortauet.

Neste bil tuter. Folkene på brua er i ekstase. De filmer, fotograferer og ringer i mobilene. Noen sitter i campingstol og bare nyter. Det ser fristende ut.

Barnabas løper mot mamma. Lyden skremmer ham. Omgivelsene ellers bryr han seg for øyeblikket ikke mye om, selv om hans mor, Carmen, har fortalt at nye omgivelser ofte virker truende. Nå er bilen deres på verksted og det tok lang tid før han ville sette seg inn i verkstedets leiebil og bli med på kjøreturen fra Eidfjord til Gardermoen.

Så kommer bilene forbi på rekke og rad. Nærmere 250 av arten flotte norske lastebiler ruller i rytmisk sportsdans over brua. Eget hornorkester har de også.

Det blir liv i isskrapen, men det er godt mamma og pappa er med. Mamma passer på. Hun er like ved og holder foran ørene hans når strofene i orkesteret blir for høye. Pappa Tamas passer på at Barnabas ikke løper ut i veien. De smiler mot meg. Får jeg det jeg vil ha av dem?

Slik holder de på, den lille familien på tre, frem til konvoien er over. Når det ikke er flere biler å vinke til, vil Barnabas tilbake på hotellrommet. Derfor gjør de nettopp det. Rommet fikk de takket være varme mennesker i Bring Linehaul som sponset overnattingen.

Bruker flere timer daglig på å se på lastebiler

Dagen etter er det en glad familie som dukker opp på messa. De har sovet godt og hotellrommet vendte heldigvis ut mot veien. Dermed kunne Barnabas følge med på trafikken før han la seg og på morgenen før frokost.

Sammen går vi gjennom messeområdet. Det er langt, men Barnabas blir ikke trett av å gå. Han går mye. Både hjemme i hagen, der han har en fast sti han trives å gå rundt i, men aller mest ved sentrum av Eidfjord. - Vi går som oftest tre-fire timer hver dag slik at Barnabas får sett lastebiler, forteller mamma Carmen. De har sine faste plasser å stå på. Steder der det er mye gjennomgangstrafikk.

Det var også der Toten Transport sjåfør Wiggo H. Lamela la merke til dem og skrev et innlegg på facebook som tilslutt endte med denne drømmehelgen på transportmessa for Barnabas.

Les også: Hverdagshelten Wiggo startet det hele

Flyttet til Norge for Barnabas sin skyld

Nå er han altså her. Med sine svært takknemmelige foreldre, dette unge paret som flyttet fra Ungarn til Norge for ett år siden slik at Barnabas skulle få et bedre liv. - Her blir han integrert på skolen og i samfunnet, forteller Carmen. I Ungarn ville han som en seksåring med bleie og uten språk blitt plassert i en isolert gruppe. Carmen ser på meg, men har hele tiden Barnabas og Tamas i øyekroken. Det er en velutviklet rutine. En form for manuell autopilot.

Men nå er Barnabas altså på messa. Kraner, utstyr og led-lys får være i fred. Svempa-bilene også. De slår ikke en Tonerud-bil. Barnabas har sett disse før, vet når de passerer Eidsfjord og har vinket til dem. Dermed blir det bråstans igjen.

Han lar fingrene rulle over enden på isskrapen. Han liker det. Ritsj, ritsj. Lyden er nesten den samme som når man stryker raskt over en kam.

Wiggo spør om Barnabas kan komme opp i Svempas cabriolet. Svempa åpner. Men det blir for skummelt. Vi raser videre.

Carmen og Tamas henter ham tilbake og forsøker å lokke Barnabas opp i bilen. Tamas har svetteperler i pannen og Carmen er tydelig sliten, selv om hun forsøker å skjule det. De har allerede brukt noen intense timer her i solsteken med mange folk rundt seg. De smiler mot meg hver gang blikkene våre møtes. Barnabas ser på sin side ikke helt hensikten med å gå inn i en bil så lenge man kan nyte den fra utsiden.

Alle vil ha en bit

Foreldrene er takknemmelige for sønnens opplevelse og vil takke ved å kvittere med bilder av sønnen bak rattet - det perfekte fotoet av en vellykket dag.

Jeg føler skam. Er det slik at vi forsøker å få en bit av Barnabas? Dette skal være deres dag - ikke vår. Vi er gratispassasjerer på deres reise denne dagen. De skal ikke behøve å prestere noenting. Selv om de altså gjør nettopp det. De vil tilfredsstille alle som har stilt opp for sønnen samtidig som de også ivaretar ham. Det må være slitsomt.

- Neida, det er ikke så farlig sier Carmen. Dette er den eneste måten å takke alle de flotte menneskene som har vært så snille med oss, tilføyer hun. Dagen i forveien fikk de flere poser med reklameeffekter fra utstillere. Alt fra flotte jakker, via modellbiler og til klistrelapper har Barnabas fått. Toten Transport har bestilt profilert arbeidstøy i hans størrelse.

Egentlig har jeg fått mitt. Jeg har tatt flere hundre fotos, men synes det er vanskelig å gi slipp på disse tre menneskene. De virker så åpne. Så vil vel en del av meg ha en bit av dem da.

Allikevel - denne situasjonen løses enklest ved at jeg trekker meg tilbake. Lar familien og Wiggo gå på egenhånd rundt. La dem slippe pressen over skuldrene.

Wiggo foreslår en tur til trailerparkeringen litt senere. Det vil jeg gjerne. Det får bli avslutningen på vårt møte denne gang.

- Han har så mye kjærlighet

- Mange viser medlidenhet og spør om det er slitsomt å være foreldre til ham. Ja, det er slitsomt, men jeg ville aldri, aldri byttet Barnabas mot en "frisk" gutt. Han har så mye kjærlighet i seg. Så mye å gi. Det er det siste mamma Carmen forteller meg før vi skilles.

De takker, men det blir så feil. Det er jeg som skal takke. Takke for møtet. Takke for perspektivet jeg har fått av Carmen, Tamas og Barnabas.

Barnabas mangler talespråk, men forteller mer med kroppsspråket enn de fleste jeg kjenner. Nå står han der og kikker på bilene på trailercampen.

Barnabas er glad.

Han har fått mange nye, flotte ting.

Den fineste holder han hardt i hånden.

Det er en isskrape fra Toten Transport.

 

Liker du å lese nære historier om mennesker i bransjen?

Da vil du kanskje også like denne: - Takk Gud for denne jobben!

Ekstase er vel ordet. Her passerer konvoien på omkring 250 biler Barnabas.
Ekstase er vel ordet. Her passerer konvoien på omkring 250 biler Barnabas.