2

Bilder

Hele Sveriges ¿cabotagepolis¿ Sune Nilssons store interesse på fritiden er hunder og jakt. I arbeidstiden er han kjent for mannen som etterforsket Frode Laursen i Sverige. Foto: Foto: Heidi Bodensjö

I Göteborg henla man kabotasjesaken mot Frode Laursen, men i Västerås kjørte man hardt hele veien. Hva er det som som er årsaken til det? Er det kanskje enkeltpersoners engasjement det handler om? Møt Sune Nilsson i Västerås - politimannen som ikke vil gi opp.

Politiinspektør Sune Nilsson er den som har lykkes i å finne veier for å få en kabotasjesak hele veien inn i tingretten. Der ble Frode Laursen frikjent, men i skrivende stund har man valgt å anke dommen. Så hvem er han egentlig, han som har klart det som de fleste andre ikke har klart?

Sunes store fritidsinteresse er hunder og jakt, først og fremst rypejakt. Sammen med sin kone Eva, driver de oppdrett av den ungarske fjakthundrasen Viszla. Allerede 1976 begynte Sune i politiet og har vært stasjonert i Västerås hele tiden.

-Jeg har gått den lange veien og min far var også politimann. At det ble "tunga gruppen" (tilsvarer Miljøpatruljen i Norge) var opprinnelig mer en tilfeldighet.

-Du brenner for kabotasjespørsmål - hvorfor?

-Jeg oppdaget at kabotasjespørsmål var en "hvit flekk på kartet" og at noen måtte ta tak i det. Hvorfor ikke meg selv? Jeg forklarte for min sjef Jörgen Bergfasth at jeg ville bli myndighetsekspert på kabotasjespørsmål, og han likte idéen. Göteborg hadde da fått inn en anmeldelse om Frode Laursens kabotasjetrafikk og parallellt med den gjorde vi i Västerås vår egen utredning, forteller Nilsson til TransportMagasinet.

-Hvorfor ble det aktor Jens Carlström?

-Jeg hadde hørt at han var interessert i trafikksaker så jeg tok en sjanse og gikk inn til ham med denne saken, og det var jo bra. Når han leste hva det handlet om, sett rapportene og forstått problematikken, tente han og sa: Nå setter vi i gang! Jeg har opplevd ham som svært nøye og engasjert under hele prosessen. Han tok til og med saken med seg hjem da han hadde pappapermisjon!, forklarer han engasjert.

-Men hvordan tar man tak i en sak som denne?

-Man har nettverk og benytter seg av nettverkets personer. Jeg har et stort nettverk som gir tips. Og så må samarbeidet mellom politi og aktoratet fungere, og det gjør det i Västerås. "Sammen" er et nøkkelord, sier Nilsson.

Antagelig er det ikke mange i transportbransjen som setter sprøsmålstegn ved Sune Nilssons engasjement. Selv svarer han gjerne på spørsmålet om hvorfor det er så viktig å jobbe med kabotasjespørsmålet, som i dette tilfellet tilfeldigvis handler om Frode Laursen.

-Om vi vil beholde svensk transportnæring må gjeldende regelverk følges. Et annet påtagelig problem er spørsmålene rundt svenske transportører som benytter seg av utenlandske sjåfører i ulike konstellasjoner.

Men også andre lovovertredelser er viktige å fokusere på hvis vi skal skape en bra arbeidsmiljø ute på veiene. De som systematisk bryter mot loven er de som ødelegger mest for andre, sier han.

-Det finnes folk i bransjens alle ledd som sier at det ikke er noen vits i fokusere på ulovlig kabotasje, ettersom det antagelig kommer til å slippes helt fritt snart. Hva synes du om det?

-Vi kan ikke ta utgangspunkt i noe som ikke er besluttet ennå, og i mellomtiden skal gjeldende lovverk følges. Ved tidspunktet for et eventuellt frislepp av kabotasje kan det hende andre politiske beslutninger også vedtas som gjør overgangen bedre, hva vet vi? Men det går ikke an "å gi blaffen i" kabotasjetrafikken i dag, mener han.

Å få inn bøter fra utenlandske vogntog er ikke helt enkelt og at saker automatisk legges ned, er ikke noe som jurister skryter av offentlig.

-Er det virkelig bra at slike saker legges ned på løpende bånd?

-Nei, men juristene ser det på en annen måte enn vi ute på veiene. Med de lave strafferammene som mange av sakene har, blir utredningene dyre og lange i forhold til strafferammene, noe som belaster oss skattebetalere.

I dag sendes sakene til hjemlandet til de det gjelder og myndighetene der sørger for å drive inn bøtene.

-Hvem får da pengene fra bøtene?

-De forblir i de respektive land, akkurat som når den svenske Kronofogdemyndighet driver inn bøter for en svenske som har begått lovbrudd i for eksempel Spania.

-Kan dere få inn bøtene der og da når dere har stoppet noen?

-Ja, det kan vi. Vi har kortlesere med oss og som oftest går det bra, men om de ikke har penger, beholder vi noe i "pant". En pc eller lignende, som de må løse ut i ettertid.

Avstår du noen gang fra å rapportere en utelandsk aktør fordi du vet at saken kommer til å bli henlagt?

- Aldri! Jeg rapporterer alltid, avslutter Nilsson bestemt.