Helt elektrisk

Retur og gjenvinning er storindustri i Norge. Hvitevarer, tv, pc og den gamle symaskinen til bestemor. Alt som har en ledningsstump hengene ut av seg skal i retur. Men hvor til? Hvor blir det av alt vi ikke vil ha lenger. Tungt.no ble med på siste reis.

Publisert Oppdatert

Vi blir med Steinar Erichsen fra Rivenes AS på dagens runde med innhenting, før vi losser bilen hos Norscrap West på Hanøytangen. Her, på Norges største gjenvinningsanlegg for stål og metall, blir el-returen sortert. Noe blir kvernet opp, noe blir sendt østover.

- I 2008 leverte vi drøye 6000 tonn el-retur herfra, sier avdelingsleder Jan Ove Rivenes. Han er den som styrer det som har med gjenvinning å gjøre hos familiebedriften.

I tillegg til distribusjonsbilen vi var med, har han fem krokbiler som håndterer 50-60 containere for el-retur som er plassert rundt i fylket.

- Vi lastet 600 vogntog østover med returvarer i fjor. Hvitevarer og kjøleskap og frysebokser går på containere med toget, mens burene med annet elektrisk avfall går på bil til Frogner.

Driftsleder hos Norscrap West, Ronny Flagtvedt, tar oss med inn i schredderen, maskinen som maler opp det meste, før metallet går på båt til Tyskland og blir til armeringsjern.

- Vi sender 3500 tonn i måneden til Tyskland, sier han mens vi klatrer opp i kontrollrommet til Thomas Wiese. Han sitter bak skuddsikkert glass og følger hele prosessen via tv-skjermer. Foran oss mater båndet vaskemaskinene inn i knuseren, som lager hakkemat av alt den får tak i. - Det kan være spennende å sitte her når gassflasker og bensintanker som ikke er tomme, sniker seg gjennom kontrollen og inn i kverna, gliser han. Det tror vi så gjerne.

Det som ikke knuses her, blir sendt med bil eller tog til Østlandet. Hele historien om hvitevarenes siste reis, får du i TransportMagasinets sommerutgave.