Best på følsomt gods

Rutetrafikk til alle landsdeler, hovedsaklig for egne kunder, har blitt varemerket til Venås Transport AS fra Måndalen. Brødrene Owe og Torgeir deler ansvaret broderlig.

En vakker dag på Kvænangsfjellet, foreviget av sjåfør Kevin De Kruijter, en av to nederlandske sjåfører som har funnet veien til Venås Transport. Foto: Kevin De Kruijter
En vakker dag på Kvænangsfjellet, foreviget av sjåfør Kevin De Kruijter, en av to nederlandske sjåfører som har funnet veien til Venås Transport. Foto: Kevin De Kruijter
Publisert Oppdatert

- Jeg gikk åtte år på skolen før jeg klarte å lure meg vekk og heller bli med langtransportsjåførene på tur, sier daglig leder Owe Venås og smiler.

Romsdalingen er lastebilmann av den gamle skolen. Faren var maskinentreprenør og det var slik det hele startet. Også Torgeir begynte med maskiner da han var ferdig med grunnskolen. - Nesten alle vi seks søsken har vel egentlig begynt der, med gravemaskiner. Men jeg dro mer i retning lastebil etter hvert. Som 15-åring kjøpte jeg min første Volvo F89 for komfirmasjonspengene. Mor kausjonerte for resten. Jeg pusset den opp og solgte den til Torgeir, som solgte den videre igjen, minnes Owe.

En tur til Finnmark er rekreasjon, mener Owe Venås. Han er sjelden så uthvilt som etter en tur dit. Ikke har de klokkeslettlevering på returlassene heller, som for det meste består av produksjonsfisk som skal videreforedles på Sunnmøre. Foto: Frode Tellevik
En tur til Finnmark er rekreasjon, mener Owe Venås. Han er sjelden så uthvilt som etter en tur dit. Ikke har de klokkeslettlevering på returlassene heller, som for det meste består av produksjonsfisk som skal videreforedles på Sunnmøre. Foto: Frode Tellevik
Torgeir Venås har ansvar for å administrere elementkjøringen. I tillegg skrur han på det han rekker over i verkstedet. - Vi prøver å ta alt som ikke krever datamaskin, sier han og mener garasjen er firmaets beste investering så langt. Foto: Frode Tellevik
Torgeir Venås har ansvar for å administrere elementkjøringen. I tillegg skrur han på det han rekker over i verkstedet. - Vi prøver å ta alt som ikke krever datamaskin, sier han og mener garasjen er firmaets beste investering så langt. Foto: Frode Tellevik

Han har fortsatt en haug med tilbud liggende, fra lastebilselgere som han skrev til og ba om pris, da han bare var 12-13 år gammel.

17 år gammel kjøpte han en brukt Volvo F610 med ettermontert sovehytte.

På 20-årsdagen tok han lastebilsertifikat i Ørsta og allerede samme dag hentet han et ferdiglastet frysevogntog og satte kursen for Danmark.

Torgeir på sin side ble spesialist på gråstensmuring og drev stort i den geskjeften en periode. Han ga seg på det da alle bøndene i området fikk seg gravemaskiner og tok opp konkurransen.

De to brødrene drev i tillegg og bygget opp mange tippbiler fra gamle langtransportbiler sammen, som de har solgt videre.

Og etter hvert fikk Owe overtalt faren til å investere i et vogntog, som han satte i trafikk hos Øverland Transport i Molde. Det nærmet seg med andre ord et grunnlag for å starte eget transportfirma.

I 1998 fikk brødrene tilbud om å være med på utbyggingen av et kraftverk i Innfjorden med to dumpere. Det ble den offisielle starten på Venås Transport slik vi kjenner det i dag. - Vi etablerte det egentlig som Venås as, men så er det noen som produserer klær uti her som skriver det med W, så vi la til Transport for å unngå sammenblanding, opplyser Owe.

Tromsøbilene går Sverige når de har mulighet, i forhold til leveringene. Det er lengre, men røyner mindre på sjåfør og redskap. Man kjører fort inn en time på god vei med lastebil, spesielt vinterstid. Her et bilde som sjåfør, Knut Hopen, tok ved Ljusselforsen i Nord-Sverige sist vinter. Foto: Knut Hopen
Tromsøbilene går Sverige når de har mulighet, i forhold til leveringene. Det er lengre, men røyner mindre på sjåfør og redskap. Man kjører fort inn en time på god vei med lastebil, spesielt vinterstid. Her et bilde som sjåfør, Knut Hopen, tok ved Ljusselforsen i Nord-Sverige sist vinter. Foto: Knut Hopen

Midt på 2000-tallet forsvant den siste gravemaskinen fra Venås Transport. På samme tid overtok de bilene til Ove Moen som drev møbeltransport i Måndalen. - Egentlig er det vel møbeltransporten som har dannet grunnlaget for det vi har i dag, sier Owe og får et bekreftende nikk fra broren.

- Vi hadde i tillegg to trekkvogner gående på Thermo Transit i Ålesund og en bil som gikk fast til Polen for en lokal klesfabrikk i flere år, forteller Owe.

Første bil og henger kjøpte de i 2006, med løftelem. Den løsningen har etter hvert blitt et varemerke for romsdalingene som de siste ti årene har bygget opp en solid kunnskap og erfaring på sårbar møbeltransport.

- Siste store tilskudd på kundelisten er Elementpartner på Åndalsnes, som overlot kjøringen til oss i 2010. Der har vi i dag satt inn tre nye Scania. Oppdragsmengden har økt på år for år og i snitt har vi fem biler daglig der inne. Når det er ekstra travelt kan vi være oppe i 10-12 biler, sier Torgeir. Det er han som har fått ansvaret for elementlogistikken, i tillegg til at han drifter verkstedet som er bygget ute på tomten.

Kunde og barndomsvenn, Arild Hartviksen, har bygget ny elementfabrikk og samtidig investert litt i amerikansk lastebilhistorie. Venås Transport nyter godt av begge deler. Foto: Frode Tellevik
Kunde og barndomsvenn, Arild Hartviksen, har bygget ny elementfabrikk og samtidig investert litt i amerikansk lastebilhistorie. Venås Transport nyter godt av begge deler. Foto: Frode Tellevik

Ute på tunet står en nylakkert Peterbilt og vitner om lastebilinteresse også hos Arild Hartviksen, som eier Elementpartner. Han måtte ha en grombil til å fronte fabriken og etter sterkt påtrykk fra Torgeir Venås, ble den kjøpt i fjor.

Noen drar kanskje kjensel på riggen som undertegnede hentet hjem fra USA for drøyt ti-tolv år siden?

Skapbilene med Venås-logo er i hvert fall noe folk flest kjenner igjen ute på veien. De kan man treffe på over alt. Rutetrafikk har nemlig blitt en stor del av grunnlaget for dagens Venås Transport. - Vi har faste ukentlige ruter nedover vestlandskysten til Sørlandet, til Østlandet og nordover til Troms og Finnmark. Dit laster vi biler hver helg. Det meste av godset har vi hånd om selv. Ut over det laster vi mye gods nordover for de store speditørene på forespørsel.

Vårt eget gods handler stort sett om lokale trevarefabrikker, industribedrifter og møbler, forklarer Owe.

Han skryter av de trofaste møbelkundene som ofte insisterer overfor kundene at de må bruke Venås fremfor billigere alternativer. Det har de mange ganger igjen for i form av uskadet gods, er argumentet møbelfabrikkene bruker.

Venås Transport disponerer 17 vogntog i dag, hvorav fire er bil og henger. Scania dominerer klart her i gården. Foto: Frode Tellevik
Venås Transport disponerer 17 vogntog i dag, hvorav fire er bil og henger. Scania dominerer klart her i gården. Foto: Frode Tellevik

Platemøbler, det vil si skap og benkeplater, er sårbart gods som krever mye av transportøren. Det skal helst ikke innom en terminal på vei fra fabrikk og kunde. Det er her bil og hengersettene kommer inn. Møbelprodusentene har såpass tiltro til sin faste transportør at de har gått bort fra pappemballasje og nå kun bruker plastfolie rundt det sårbare godset.

- Platemøblene krever ofte bil og henger, siden vi leverer direkte til kunde, enten privat eller i butikk. Det er ikke uvanlig med 20 leveringer på en tur til Tromsø og da er vi avhengig av løftelem. Det har også litt å si at vi er forholdsvis små til å holde på med faste ruter slik som dette. Vi kommer ofte bedre ut av det med bil og henger når mengden gods varierer. Er det lite varer på en tur, sender vi bare bilen. Men det skjer som regel mye når lassene skal settes opp mot slutten av uken, innrømmer Owe.

Han overlot nylig ansvaret for akkurat den jobben til en ansatt.

De starter gjerne planleggingen med en langbil, før det kommer inn nok gods til en semi. Så dukker det opp gods som krever løftelem. Da planlegges det videre på semi med løftelem, men dukker det opp noen lange lengder eller noe av godset skal leveres i et byggefelt, må man kanskje over på bil og henger til slutt.

Owe bekrefter at det er en spennende øvelse å løse den kabalen hver fredag. men å si nei til kunden er aldri et alternativ.

- Det er klart det er mer kostbart med bil og henger, ikke minst på innkjøp, men får vi utnyttet dem skikkelig er det god butikk. Det jevner seg nok ut i løpet av året, avslutter han.

Ute på plassen lastes det om. Sjåføren på Tromsøbilen har ikke våknet enda. Det oser av god stemning og vi får en følelse av god gammeldags vognmannsforretning. Og ingen av dem har nevnt utenlandsk konkurranse med et ord under hele intervjuet.

Les mer om norske vognmenn i TransportMagasinet. Abonner her!

Bildet fra firmadagen i 2016 avslører hvilke lastebiler som faller best i smak hos Venås Transport, nemlig de røde. Her poserer Torgeir (t.v.) og Owe Venås foran vognparken. Foto: privat.
Bildet fra firmadagen i 2016 avslører hvilke lastebiler som faller best i smak hos Venås Transport, nemlig de røde. Her poserer Torgeir (t.v.) og Owe Venås foran vognparken. Foto: privat.