Rett eller galt:

Hvorfor varsler vi?

Nesten 20 000 mennesker er med i varslingstjenesten for yrkessjåfører på Facebook. Formålet er å tipse om kontroller. Hvorfor gjør vi det, egentlig?

Kontroll på E39 ved Krossmoen en torsdag formiddag. De fleste var på veien igjen etter en runde rundt bygget.

Kontroll på E39 ved Krossmoen en torsdag formiddag. De fleste var på veien igjen etter en runde rundt bygget. Foto: Frode Tellevik

Publisert Oppdatert

Vi har spurt et hundretalls sjåfører om hvorfor de velger å varsle kontroller på sosiale medier.

- Opplevde noe skremmende her en dag, da en kollega jeg lastet sammen med sjekket mobilen og gledet seg over at det ikke var kontroll dit han skulle. Da kunne han droppe surringene, sa han. Han dro avgårde med bil og henger full av belegningsstein på pall.

- Kontrollene bør avdekke ulovlig kabotasje, slitte dekk og utkoblete bremser fremfor å henge seg opp i et par parklys for mye. Når det blir mye plunder og heft med sistnevnte, kommer du til et punkt der du prøver å unngå dem.

- Egentlig er det en uting å varsle, men vi gjør det vel for å hjelpe kolleger.

- Det er ikke hver dag vi har tid til å bli heftet i en kontroll, da vi ofte har leveringer som er presset på tid i utgangspunktet. Med vårt opplegg mister jeg et lass i uka hvis jeg må bruke en halvtime til en time i kontroll.

- Det er et problem at enkelte kontrollører er ute etter å finne feil. Om de ikke finner noe ved første øyekast, holder de deg igjen til de har gått gjennom alt. Finner de ikke noe, så lager de problemer og feil etter behov.

- Det blir litt mye til tider, når de bruker over en halvtime på en kontroll og slår ned på ting som var helt greit forrige gang jeg ble stanset.

- Jeg varsler ikke politikontroller av noe slag. Kun Statens vegvesen. Mest fordi de ofte bruker lang tid og vi ikke kompenseres på kjøretid eller total arbeidstid, noe som får konsekvenser for jobben vi skal gjøre.

- Jeg ble stanset på Østlandet. Kontrolløren fikk utskrift fra skriveren og forsvant. Han dukket opp etter 20 minutter og startet inspeksjon av bilen. Fant ingenting. Da ville han sjekke mønsterdybde i dekkene, spesielt midtre aksling på semien. Siden jeg har doble dekk, tok dette noe tid, men han fikk betalt. Han fant et dekk som var for slitt og skrev ut giro på 750 kroner.

Da hadde jeg stått der i 50 minutter. Derfor varsler jeg!

- Har blitt veid ved Kløfta til litt under 52 tonn, for så å bli veid på Lanner og vekta viste 300 kg for mye. Det ble forelegg, kjøreforbud og omlasting. Jeg fikk beskjed om at vekta på Kløfta ikke hadde noe med Lanner å gjøre. Så jeg varsler fordi jeg ikke er interessert i å stå der uten grunn, mens "know it all's" som det er umulig å snakke med finner frem blokka så snart du motsier dem.

- Folk kjører stort sett lovlig, men er det en gang du har bomma litt på lastingen, kan det være greit å få et tips om kontroller. Man kan spare mye tid og penger på det.

- Setter stor pris på varsling av kontroller, med unntak av promille. Dette fordi jeg liker pynt og lys på bilen, noe Statens vegvesen kaster bort uendelig mye tid på når de stanser meg, mens de som virkelig burde vært sjekka kjører forbi ute på veien.

- Vi kommer alltid til å varsle kontroller. Det er en del av bransjen. Jeg er med i varslingsgrupper i Sverige og Finland også.

- Jeg varsler for å forberede kolleger på at de må beregne mer tid på en gitt strekning, samt at de med for mye lys eller hylle på dashbordet får muligheten til å fjerne det.

- Jeg varsler fordi jeg tror det skjerper sjåførene å vite at de vil bli sjekket der de skal. Da sikrer man godset litt bedre og sørger for å ha ting på stell.

- Fordi jeg har dårlig erfaring med kontroller. Spesielt Krossmoen, der jeg føler de vil finne feil i stedet for å være glade for alt som er i orden. Der varsler jeg alltid.

- I utgangspunktet er jeg imot slik varsling, men på en fredag når alle vil hjem, da varsler jeg. Ikke for at noen skal snike seg unna, men for at folk kan sørge for å ha alt på stell før de kjører.

- Forskjellig tolkning fra kontroll til kontroll kan føre til uforskammet mye heft på kontrollplassen, for oss som kjører med overhengende last. Hver kontrollør har sin egen oppfatning av regelverket. Det som er ok ett sted blir trøbbel på neste.

Varsling av kontroller har funnet sted i generasjoner.

Et V-tegn i frontruten, fartsdempende håndbevegelser eller noen kjappe blink med fjernlysene advarte kolleger om vektkontroll eller radar.

Med sosiale medier har varslingen blitt allemannseie.

Man er ikke lenger avhengig av å møte en vennligsinnet kollega som nettopp har passert dem, for å finne ut om det er aktivitet i bua til vegvesenet litt lenger fremme.

En rask sjekk på facebook, og du har en god pekepinn på om de neste timene på din ferd blir plankekjøring eller plunder.

Hovedårsaken til denne varslingen er åpenbar. Ingen ønsker å bli heftet. Det tar gjerne tid å bli kontrollert og ubehagelige overraskelser kan dukke opp.

Man vil mye heller utføre jobben i fred og ro og levere varene til rett tid.

Samtidig hører vi en samlet norsk sjåførstand argumentere for at useriøse aktører bør ryddes av veien. Og det er her det blir interessant.

Vi varsler og varsles fordi vi vil unngå bryderiet, selv om vi har alt i orden.

Statens vegvesen kan heller bruke tid på dem som ikke har noe etter veien å gjøre, sies det. Har ikke de useriøse aktørene facebook de da?

Gjør vi ikke hele bransjen en bjørnetjeneste, når vi i tillegg varsler de aktørene vi aller helst skulle sett at transportbransjen var foruten?

Hvor smart er det egentlig å blinke på en ruset kollega, som parkerer på nærmeste rasteplass og dermed slipper unna promillekontrollen to kilometer lengre fremme?

Hvor smart er det å gi sjåføren på det slitne vogntoget uten bremser på hengeren, muligheten til å styre unna kontrollen og fortsette sin ferd under radaren? Kanskje var det nettopp denne transportøren du mistet kjøringen til for noen uker siden? Han som kunne gi inn et skambud fordi ingenting var på stell.

Er dette ting vi tar med i vurderingen når vi taster inn "Kontroll Krossmoen klokka 09.00" og publiserer det til nærmere 20 000 mennesker?

Vi har i denne artikkelen pratet med begge sider av bordet. Sjåførene som varsler og kontrollørene det varsles om.

 

Effekten forsvinner

Det er torsdag, midt i april og klokken er noen minutter over ni om morgenen. Varslingstjenesten for yrkessjåfører melder om kontroll på Krossmoen langs E39 i Rogaland. Kontrollleder Odd Arild Fintland tar imot oss noen timer senere, og bekrefter at de snudde skiltene første gang rundt klokken ni.

Varslingstjenesten fungerte denne gangen også.

Likevel er plassen full av vogntog. De sjekkes i utgangspunktet på vekt og de aller fleste slippes videre etter en runde rundt bygget.

Kontrollørene kikker også på dekk, hører etter luftlekkasjer og ser etter andre åpenbare alvorlige feil og mangler.

Noen sjåfører visste om kontrollen, andre ikke. For dem som ikke ønsker å bli vinket inn er alternativet lange omveier eller parkering på en rasteplass til det hele roer seg utpå ettermiddagen. Antakelig er det disse som aller helst burde vært her. Men de har kanskje fått et tips om å styre unna denne gangen også?

- Det er ikke til å stikke under en stol at vi stiller oss litt undrende til denne varslingen, sier Fintland. Han og kollegene diskuterer temaet fra tid til annen og de er smertelig klar over at verden vet hvor de er og hva de gjør til enhver tid.

Litt av effekten av kontrollene forsvinner på den måten, innrømmer han.

- Vi får ikke fjernet kjøretøy som ikke burde vært på veien, når de varsles om kontrollene på denne måten. Vi oppdager jo med jevne mellomrom vogntog med store tekniske mangler, grove brudd på kjøre- og hviletid og manglende sikring av last.

 Det er jo disse vi ønsker å luke ut, men vi klarer jo ikke alltid det når de varsles i forkant, påpeker kontrollederen.

Men stopp et øyeblikk! Er det ikke de samme argumentene vi hører fra bransjen selv når vi tar på oss den seriøse hatten og skal forsvare norsk kvalitet ute på veien?

Hvor mange ganger har ikke bransjen selv ropt på mer kontroll de senere årene? Vi opplever stadig at NLF og andre henger på ryggen til myndighetene for å få drahjelp til å etablere en plattform der seriøse aktører har livets rett og slipper å sloss mot råtne vogntog og sjåfører med postordresertifikat.

Skyter vi oss selv i foten med kanon her?

 

Fire på Krossmoen

Tømmerbilen til Hans Morten Vatnaland står parkert inntil sjefen hans finner ut hvor i bilen han har gjemt løyvet sitt. Sjåføren innrømmer at han brukte varslingstjenesten mye før i tiden, da han fraktet stein. - Da ble jeg stanset både ti og tolv ganger i uka. Det førte til slutt til at jeg ville unngå kontrollene for alt i verden. Så jeg begynte å sjekke facebook før jeg skulle kjøre enkelte strekninger, forklarer han og skylder på at han fikk følelsen av at kontrollørene ikke ga seg før de fant noe å pirke på. - Men å varsle promillekontroller har jeg ikke sansen for, avslutter Vatnaland.

Jan Terje Solli tar seg også tid til en rask prat med oss. Han bor i nærområdet og er en kjent skikkelse på Krossmoen, men han er ikke på facebook. - Er det radar får man jo et tegn, men på disse faste kontrollplassene må man inn uansett. Jeg ser ikke hensikten i varsling, men forstår jo at folk blir frustrert av disse kontrollene, sier han.

John-Arild Lindland er også med i varslingstjenesten, men hevder han aldri varsler selv. - Det er jo litt dumt, med tanke på at man aldri får tatt dem som burde vært tatt, men mange av oss syns det blir for mye styr i disse kontrollene. Samtidig er kontrollørene her for å passe på oss som driver i denne bransjen. Jeg tror man sparer tid på å ha alt i orden, fremfor å bli tatt for noe, konkluderer han.

Til slutt veksler vi noen ord med Odd Rune Guggedal. Han har kuttet ut facebook for godt. - Det ble for mye gnål. Men jeg var med i varslingstjenesten, innrømmer han før han avslutter med følgende melding til sine kolleger ute på veien:

- Problemet er at vi varsler folk som er rusa og har blodet fullt av kjemikalier også. Sjåføren kan i verste fall drepe noen fordi han fikk vridd seg unna en kontroll, så jeg syns det er en betenkelig praksis å varsle. Det tar deg fem minutter å svinge innom her hvis du har alt i orden.

 

Bransjen må ta grep

Kontrolleder Odd Arild Fintland forstår mange av argumentene, selv om han kanskje ikke støtter dem.

- Det er en presset bransje og det er ingen tvil om at enkelte ser på det å bli stoppet i kontroller som en heft. Det er ikke noe de ønsker. Finner vi feil og mangler, tar det nødvendigvis litt tid og sjåføren kommer seg kanskje ikke helt frem til lossested.

Jeg tror kanskje det er den største grunnen til at bransjen ønsker en slik varsling, sier Fintland.

Han erkjenner at etaten nok kan bli flinkere til å tidlig orientere sjåførene om hva som står på agendaen for dagens kontroll, for å unngå at vedkommende får følelsen av at de skal sjekke stadig nye ting helt til de finner noe.

- Jeg har veldig tro på den dialogen. Vi har hørt det mange ganger at vi holder på til vi finner noe, men det kan jeg avkrefte. Det er ikke intensjonen ved en kontroll. Det er en myte som har oppstått. Vi er mer profesjonelle enn som så. Vårt fokus er trafikksikkerhet og at folk følger spillereglene i bransjen, sier han.

Fintland og kollegene opplever fra tid til annen at det står vogntog parkert på parkeringsplasser i området rundt kontrollplassen når de avslutter for dagen. Kjørt av sjåfører som har noe å skjule

Hans Morten Vatnaland syns det er greit å varsle vegvesenets kontroller. - Men varsler du en promillekontroll, er du idiot, fastslår han.

Hans Morten Vatnaland syns det er greit å varsle vegvesenets kontroller. - Men varsler du en promillekontroll, er du idiot, fastslår han. Foto: Frode Tellevik

Jan Terje Solli skjønner ikke vitsen med varsling i det hele tatt.

Jan Terje Solli skjønner ikke vitsen med varsling i det hele tatt. Foto: Frode Tellevik

John-Arild Lindland satser heller på å ha alt i orden, for å komme raskt ut fra kontrollen igjen.

John-Arild Lindland satser heller på å ha alt i orden, for å komme raskt ut fra kontrollen igjen. Foto: Frode Tellevik

Odd Rune Guggedal har kuttet ut facebook og dermed også varsling av kontroller. Han har gjort seg noen tanker om konsekvenser.

Odd Rune Guggedal har kuttet ut facebook og dermed også varsling av kontroller. Han har gjort seg noen tanker om konsekvenser. Foto: Frode Tellevik

- Det er et tankekors, innrømmer han.

Kontrollørene har sendt signaler om varslingsgruppen oppover i systemet, for å se på om det finnes noen muligheter å få bukt med denne utviklingen.

Hva tenker han selv? Hvordan bør man gå frem hvis man vil varslingen til livs?

- Dette med sosiale medier er vanskelig å få stoppet, såfremt det ikke gjøres noe ulovlig. Kanskje en holdningskampanje og bevisstgjøring av konsekvensene kan virke bedre?

I ytterste konsekvens utsetter du deg selv og folk rundt deg for fare ved å varsle kontroller. Jeg tenker i utgangspunktet at bransjen selv må ta et slikt ansvar, men at Statens vegvesen selvsagt kan bidra med det vi kan. 

Personlig mener jeg denne problematikken er så omfattende at den absolutt burde vært tatt tak i, avslutter Fintland.

 

Vi har i denne artikkelen pratet med begge sider av bordet. Sjåførene som varsler og kontrollørene det varsles om. Hva mener du?

Vi har i denne artikkelen pratet med begge sider av bordet. Sjåførene som varsler og kontrollørene det varsles om. Hva mener du? Foto: Frode Tellevik