Les tungt-redaktørens kommentar: Kan vi løse parkeringsproblemene?
Det er lite som setter i gang følelseregisteret til en sjåfør like mye som parkeringsplass-debatten.
Det er ikke merkelig. Transportbransjen har manglet oppstillingsplasser siden før veiene ble laget. Uten tilrettelagte forhold for pålagte hvilepauser og toalettforhold, har yrkessjåføren bestandig måtte jage for å finne en egnet plass å stå.
Det er ikke greit.
De siste årene er ikke bildet blitt penere. Over skandinavia skyller utenlandske vogntog inn. Godsmengden øker, men antall plasser å stanse holder ikke tritt.
Okkuperte rasteplasser
I Sverige har det vært store problemer der utenlandske selskaper har okkupert rasteplasser og bensinstasjoner. Så store er problemene at Litauens ambassadør har lovet å ta parkeringsproblemene opp med sin regjering. Det tror vi neppe gjør noe til eller fra.
Vi er i ferd med å få de samme problemene i Norge. De fleste toer sine hender.
Gigant-transportører tungt.no har kontaktet, forteller stadig at de ikke ser det som deres jobb å bygge norsk infrastruktur.
Kanskje er det ikke det. Strengt tatt er det vegvesenets ansvar. Det er er én side av saken.
Får ikke dekket toalettbesøk
De få gratis plassene vi har, er allerede overfylte og de fleste toalettene er vinterstengte og åpner først i mai.
Dermed parkeres det under bruer, ved avkjøringsramper og på bensinstasjoner.
På stasjonene koster det penger å bruke toalettet. Disse pengene er sjåfører med lønninger tilpasset Makedonia ikke interessert i å bruke. De får ikke dekket det av arbeidsgiver, og forsøplingen er et faktum.
Selvsagt har de fleste norske sjåfører i nød pisset på bakdekket en gang eller fem også. Det er ikke det dette handler om.
Det handler om den nye dimensjonen forsøplingen har fått. Om vi spoler 20 år tilbake, lå ikke toalettpapiret som rim over buskene ved E6. Ikke viste lokalvisene skrekkbilder fra rasteplasser to ganger i året heller.
Vi oppfatter utlendinger som svinepelser
Det endrer ikke det faktumet at situasjonen må løses. Både av hensyn til dreiningen av vår oppfattelse av utenlandske sjåfører som svinepelser på generelt basis og for den stakkars barnefamilien som måtte forville seg inn på en rasteplass i den tro at de kunne stoppe der. I tillegg ville det trolig vært hyggelig for en og annen lastebilsjåfør å føle seg noenlunde trygg på at han ikke våknet dieseltom neste morgen også.
I Nederland har de for litt tilbake besluttet å bøtelegge sjåfører som parkerer langs hovedveiene eller på bensinstasjoner. De vil ha regulerte forhold og parkering i havnen eller på betalings-plasser.
På den måten håper de å unngå «leirer» av østeuropeiske sjåfører som urinerer og forsøpler.
Les også: Nå skal forsøplende østeuropeere straffes om de ikke parkerer på betalings-plasser.
Reaksjonene på denne saken lot ikke vente på seg. På sosiale medier er det lett å like slike forslag. Og sjåførene har førstehåndsinformasjon og ser tilstandene hver dag. Det gjør ikke skrivebordsfolket. Samtidig er det lett å forstå en østeuropeisk sjåfør som ikke vil bruke dagslønnen sin på å stå på en betalingsplass. Den sosiale dumpingen kan vi holde utenfor denne gang - ved grenseoverskridende transport er det juridisk akseptert.
For et par år siden intervjuet jeg en rumensk sjåfør som kjører fast i Norge. Han likte seg godt her, i motsetning til de årene han tidligere hadde jobbet i Tyskland. - Der ble vi behandlet som dyr, sa han.
Les også: - Takk Gud for denne jobben!
Javisst er det mye kriminalitet i kjølvannet av sosial dumping. Så mye at vi nærmest daglig hører om stygge tilfeller.
Men derfra til å sette automatisk likhetstegn mellom utenlandske sjåfører og røverpakk er ikke bare feil, det er også farlig.
Finnes det løsninger?
Så hva kan gjøres?
For skandinavias del - iallefall Norge - må det bygges parkeringsplasser først.
Skal de være gratis? Betaler ikke yrkessjåfører allerede nok for å gjøre jobben sin?
Kanskje.
Eller kanskje man burde gjøre som i Nederland. Der koster betalingsplassene 13-14 kroner timen og man kan stå trygt innelukket med trådløst nett og ha fellesstue med kjøkken.
Dersom dette gjøres i stor skala, kunne det kanskje tvunget frem en kostnad som til slutt måtte betales av transportøren - og ikke av sjåføren?
