En moderne cowboy

Phil Miller kjører kveg mellom statene California, Nevada og Arizona i USA. De siste årene har hans Peterbilt 389 fått mye oppmerksomhet.

Phil Miller eier en av amerikas heftigste kvegtransporter.

Phil Miller eier en av amerikas heftigste kvegtransporter.

Publisert Oppdatert

Gutta som driver dyretransport i USA blir ofte referert til som moderne cowboyer. Noen mer enn andre. Phil Miller (41) som driver Phil Miller Livestock i Amargosa Valley Nevada, har ikke bare greie på frakt av kveg og høy. Han har også jobbet på ranch, og drevet både med kveg og rodeo tidligere. Han er prototypen på en moderne amerikansk cowboy. Nå jobber han lange dager med å frakte kveg med sin customiserte Peterbilt med matchende kveghenger. Vi møtte selv Miller under vårt besøk på Mid-America Trucking Show i 2015. En hyggelig fyr med en spennende historie og en særdeles vakker arbeidsplass.

I 2001 tok han avgjørelsen som endret livet. Han bestemte seg for å begynne å frakte kveg.

I 2001 tok han avgjørelsen som endret livet. Han bestemte seg for å begynne å frakte kveg.

Vi har derfor gleden av å presentere hele historien hans her i TransportMagasinet, slik den ble fortalt av legendariske 10-4 Magazine i 2015. Phil Miller viste stor interesse for landbruk allerede i skolealder. Faren Dennis var lastebilsjåfør og kjørte råvarer fra gårdene rundt Fresno i California. Unggutten ble betatt av de røde og hvite bulldogene med lang akselavstand og var med faren så ofte han kunne. Om muligheten bød seg fikk han kjøre også, sittende på farens fang, og som regel hoppet han av skolebussen på den lokale truckstopen, for å prate med sjåførene og høre historier.

Litt forskjell på norsk og amerikansk dyretransport. Phil Miller gikk for en Wilson livestock trailer fra 2015.

Litt forskjell på norsk og amerikansk dyretransport. Phil Miller gikk for en Wilson livestock trailer fra 2015.

Gårdsgutt

Mens han fortsatt gikk på skolen, begynte Phil å jobbe på gård. Han skjønte fort at det var dette han ville drive med som voksen. I helgene vasket han lastebilene og polerte felger for å tjene noen ekstra lommepenger. Foreldrene ble etter hvert skilt og Phil flyttet med sin far til Oregon. Samme dag som han ble uteksaminert fra skolen, begynte Phil å jobbe på en gård i Nevada med over 7000 kveg, men han skjønte fort at han ikke kom til å bli rik av dette. Faktisk tjente han omtrent ingenting, bortsett fra fri kost og losji. Uansett elsket Phil dette livet og de neste årene var han innom flere forskjellige rancher for å jobbe.

Alt som kan krommes er blankt. Resten matcher chassiset.

Alt som kan krommes er blankt. Resten matcher chassiset.

Så, i 1999, dukket det opp en sjåførjobb. Phil slo til og startet med å kjøre malm fra en gruve i nærheten. Han hadde ikke førerkort, så selskapet han kjørte for lot ham låne en av lastebilene så han fikk kjørt opp til sertifikat. Han kjørte gjennom vinteren i seks måneder, før han gikk tilbake til gårdsarbeidet.

Enda en bil

I 2001 tok han avgjørelsen som endret livet. Han bestemte seg for å begynne å frakte kveg. Etter å ha jobbet for et par selskaper i bransjen, kjøpte han til slutt en sliten Freightliner Classic 86-modell i 2003. Året etter byttet han inn bilen i en ny kveghenger og investerte i en åtte år gammel Peterbilt med større motor. Nå kunne han endelig ta opp konkurransen mot kollegene i motbakkene. Han justerte opp motoren i Petertbilten fra 475 til 550 hestekrefter og lakkerte den hvit med motiver av grønne kamskjell. Ikke akkurat en fryd for øyet i dag, men den gang var den ganske kul, mener Phil. Etter hvert investerte Phil og kona Sandy i egen ranch og leide nesten 200 dekar for å drive med kveg. De ville nå konsentrere seg om gårdsdrift og Phil solgte derfor lastebilen. I 2008 leverte de 400 storfe til slakt, men så ble landbruket i USA truffet av finanskrisen. Phil følte seg nødt til å skaffe seg nok en lastebil for å ha noe å drive med da landbruket sviktet. Denne gang en Peterbilt 379 fra 1999.

Her kan man nok trives...

Her kan man nok trives...

Tragedien

Større hull i felgene gir sitt særpreg.

Større hull i felgene gir sitt særpreg.

Undersiden av panseret. Pinstriping og krommete fjærer.

Undersiden av panseret. Pinstriping og krommete fjærer.

9. juni 2010 rammet tragedien det unge paret på ranchen. En ulykke hjemme på gården førte til at deres fem år gamle sønn Sean mistet livet. Knust av sorg, satte Phil seg bak rattet og kjørte så mye han kunne, mest for å komme seg bort fra ranchen og de vonde tankene. Et år etter ulykken skilte Phil og Sandy lag og solgte besetningen. Phil tok for alvor fatt på livet på ladeveien og har siden ikke sett seg tilbake. I februar 2012 kjøpte han Peterbilten du ser avbildet i denne reportasjen, en 389 fra 2010. Etter å ha kjørt den i to år, bestemte Phil seg sommeren 2014 for å customisere den. Han brukte for første gang i sin karriere penger på ekstrautstyr og ble raskt bitt av basillen. Det ble mange turer til Rod Pickett Custom Trucks i Tolleson Arizina den sommeren. Travelt som det var, måtte byggingen foregå de gangene Phil hadde både tid og penger til rådighet. Etter hvert ble det bygget platting, montert helluft og senkeventil på forakselen. Siden fulgte flere lys og ny bjelke bak. Rod Pickett freste også ut større diameter i hullene i felgene, for å gjøre bilen enda mer spesiell. Phil investerte også i ny kveghenger, som i likhet med bilen fikk økt diameteren på hullene i felgene.

Ingen dolly, nei. I USA er det lov med litt luft mellom en trekkvogn og en semi.

Ingen dolly, nei. I USA er det lov med litt luft mellom en trekkvogn og en semi.

Fullført

Phil gjorde også mye arbeid på bilen selv. Luftfiltrene ble kledt i rustfritt og skjermene skiftet. På gulvet la han teak. Som kronen på verket innvendig ble rattet lakkert i samme farger som bilen. Til slutt ble det satt på nye piper, samt pinstriping og dekor på hytte og sleeper. Phil dro stolt av sted til sitt første show i California og der fikk han virkelig blod på tann. I 2015 fikk derfor motoren en full overhaling med tanke på fremtidige utstillinger. Den ble skrudd opp til 700 hk og deler av krom ble tilført der det passet inn. Absolutt alt under panseret ble rengjort, krommet, polert, lakkert brunt eller byttet i løpet av fire hektiske uker. Til og med fjærene til panseret ble krommet.

De senere årene har Phil konsentrert kjøringen sin rundt en ranch i Nevada som har 9000 melkekyr. Muligens fordi han hadde et godt øye til eieren, Amanda. I dag er de to gift og Phil har investert i nok et vogntog i tillegg til at han leier inn et. Dessuten styrer han ranchens fem egne vogntog. Daglig frakter de kveg mellom statene California, Nevada og Arizona. Hver av bilene ruller rundt 500 mil hver uke. Phil forteller til slutt at han under ingen omstendighet ønsker å utvide selskapet mer enn at han kan kjøre selv på daglig basis. Det skjønner vi godt.

Phil Miller tviholder i rattet, selv om han begynner å få ganske mye å holde styr på etter hvert.

Phil Miller tviholder i rattet, selv om han begynner å få ganske mye å holde styr på etter hvert.