Fisk og frukt på "fast track"
Trygve Tønjum Import AS, med historie helt tilbake til 1921, tviholder på gamle prinsipper. Den solide frukt og grønt-importøren fra Bergen krever utelukkende norske biler på sine ekspressleveringer fra Holland.
Tønjum har brukt norske transportører helt siden AS Langtransport og Sties var her. Deretter ble det NorCargo og etter hvert Byrknes Auto. Da sistnevnte solgte til Postnord i 2013, kom det plutselig tsjekkiske biler som skulle laste godset. Da satte bergenserne ned foten.
- Vi ble lovet at alt skulle fortsette som før, men vi skjønte fort at slik ble det ikke. Så ja, det har blitt litt prinsipp at vi skal ha varene våre på norske biler og med sjåfører vi kjenner. Det går mye på tillit fra kundene. Vi har koder og tilgang på lagrene der vi leverer, blant annet. Nå vet vi at varene blir levert til rett tid, sier Arvid Haukås til tungt.no.
Han er daglig leder både i Tønjum Import og i transportselskapet KLM Termo, som han var med på å starte opp i 2013. Da importøren mistet sin faste transportør, tok de i stedet fatt i en av sjåførene som hadde kjørt for dem i en årrekke. Sammen kjøpte de ut en bil, pluss at de fikk tak i to andre sett. Det ble starten på KLM Termo.
I dag eies transportbedriften av Kenneth Liverpool Monsen (derav KLM) med 51 %, Tønjum med 29% og lakseeksportøren Ocean Supreme fra Ålesund, som er inne på 20%. - Faste og solide kunder som også er inne på eiersiden i transportbedriften, er nøkkelen for å lykkes. I tillegg til Fjord Line, fastslår Monsen.
KLM Termo disponerer i dag sju biler og åtte traller som går i faste ruter mellom Vestlandet og Holland. - Vi laster for det meste flyfisk rundt på Vestlandet, som skal til Schiphol for å flys til Østen. Etterpå laster vi frukt og grønt i Poeldijk, der vi samler lassene vi skal ha med oppover. Vi leverer mest i Stavanger og Bergen, men også i Oslo, forklarer Haukås.
Kundene er altså villige til å betale ekstra for punktligheten og kvaliteten importøren tilbyr. Samtidig betaler de ikke mer for frukten KLM Termo leverer enn den J Carrion eller Girteka frakter til landet. - Forskjellen er at vi leverer direkte til Vestlandet og ikke til et hovedlager i Osloområdet. Vi sparer et ledd og dermed tid. Varene er halvannet til et døgn ferskere når de får det på lager her på Vestlandet, levert av oss, enn om kunden bruker sitt eget system, fortsetter Haukås.
Det er her Fjord Line kommer inn. Vi treffer Kenneth Liverpool Monsen på kaien i Bergen. Klokken nærmer seg 12.30 og bak oss legger MS "Bergensfjord" til kai. Danskebåten kjenner han bedre enn de fleste. Han var førstemann ombord da søsterskipet ble satt i drift i 2013.
- Nå har jeg reist med Fjord Line nærmere 2000 turer siden rederiet startet opp i 1993, smiler han og peker på den blå Scaniaen som ruller ut av skipet bak oss. - Den der har reist 1100 turer med Fjord Line siden den var ny i 2005. I hele 2018 hadde vogntog fra KLM Termo mer eller mindre daglige avganger med selskapet, oppsummerer han.
- De store østeuropeiske transportørene er tøffe å konkurrere mot og vi opplever stadig at de er på og vil ha lassene våre. De vil jo svært gjerne til Vestlandet for å få laste fisk ut igjen, men vi gir dem aldri noen av våre lass. Det har vært et prinsipp siden vi startet. Vi kan bruke dem opp til Padborg, men aldri lenger nord. I Padborg er det våre biler som laster, fastslår Haukås.
- Vår styrke er kjapp og punktlig levering. Dette lar seg gjøre fordi vi er små. Pluss at vi satser på norske biler og norske skråstrek skandinaviske sjåfører. Varene kommer rask frem i vårt system, og de kommer frem til avtalt tid, påpeker Haukås. Han begynte i jobben hos Tønjum allerede i 1986.
- Da jeg begynte her, tjente transportørene mest penger på laksen vi sendte ut. I dag tjener vi pengene på frukt og grønt andre veien. Balansen har snudd totalt, sier han og innrømmer at Tønjum Import føler på ensomheten når det kommer til norske termobiler i utenriksfart. Det er ikke for mange igjen av dem.
- Mye av varene vi leverer er konsentrert rundt BAMA og Coop, som jo er så store at de ikke ville klart seg med bare norske transportører i utgangspunktet. Men for å si det sånn, hadde de betalt de norske de en gang hadde så hadde de vært der fremdeles. For det er jo penger alt handler om. Blårussen, som jeg kaller dem, styrer dette, avslutter Haukås.
Få med deg de spennende historiene i TransportMagasinet. Klikk her for abonnement!
