Kommentar: Når skal systemsvikten få sin dom?

Dagen etter at en litauisk yrkessjåfør ble dømt til 90 dagers fengsel for ulykken på E8 i Troms i januar, døde Charlie Dan Lind. Han ble 22 år gammel.

En litauisk yrkessjåfør har etter ulykken i januar sittet varetektsfengslet i Tromsø. Nå er han dømt. Men hjelper det?
En litauisk yrkessjåfør har etter ulykken i januar sittet varetektsfengslet i Tromsø. Nå er han dømt. Men hjelper det? Foto: Ronald Johansen / itromsø
Publisert Oppdatert

Dommen etter den mye omtalte ulykken på E8 i Troms, 7. januar 2019, der Charlie Dan Lind ble hardt skadet, ble klar denne uken. Den lyder på 90 dagers fengsel og tre år uten førerrett i Norge for den litauiske yrkessjåføren.

Retten har konkludert med at han på ulykkesdagen kjørte uaktsomt, men ikke grovt uaktsomt. Litaueren slipper dermed å betale oppreisningserstatning.

Dagen etter at dommen falt, døde Charlie Dan Lind, etter å ha ligget i koma siden tilhengeren på vogntoget traff bilen hans i stor hastighet, 10 uker tidligere.

På tiltalebenken satt en 56 år gammel litauisk familiefar som nok gjorde jobben sin etter beste evne, men som muligens var satt til oppgaver han ikke hadde forutsetning for å mestre.

I forbindelse med rettssaken var det flere som tok til orde for at de gjerne skulle sett flere parter på tiltalebenken enn bare sjåføren av vogntoget. Hva med dem som har et medansvar for at dårlig skodde, utenlandske vogntog, frakter gods på norske vinterveier? For norsk næringsliv. For deg og meg.

Har de et poeng?

I Øst-Europa drives det opplæring på vogntog med totalvekt 15 000 kg. Kravet i Norge 38 500 kg. Nåløyet man må gjennom for å få førerkort for tunge kjøretøy er i det store og hele betydelig trangere i Norge enn i Øst-Europa.

I det norske yrkessjåførdirektivet ligger det både lastsikring og ulykkesberedskap, og i tillegg kreves det her i landet to dagers kjøring under vanskelige kjøreforhold på bane for å få sertifikat på vogntog.

Ifølge EU har hvert land mulighet til å velge hvilken opplæring de går for. Enten en grundig opplæring med enkel prøve, eller en kort opplæring med omfattende prøve. I Norge har vi det første alternativet, i Øst-Europa går man for det siste. Når vi i tillegg vet hvor enkelt det er å skaffe seg førerkort på ulovlig vis i noen av disse landene, og legger til kulturen de er oppvokst med, så blir forskjellene i kompetanse fort veldig store.

- Du og jeg har det i ryggmargen at det er flere forhold enn skilting og speedometer som forteller oss hvilken hastighet vi kan kjøre i. Dette har ikke østeuropeere kultur for. De jeg har hatt på kurs avslører at de har store problemer med å lese risiko, uttalte tungbillærer, Tom Are Salberg, til TransportMagasinet tidligere i vinter.

På samme tid, tok myndighetene grep og krevde kontroller på grensene. Tallene som kom frem, når det kom til kvaliteten på dekk og kjetting på de øst-europeiske vogntogene, ga grunn til bekymring. Og skumlest av alt; fortsatt har vi ingen anelse om hvordan det står til med kompetansen hos dem som sitter bak rattet på de utenlandske vogntogene.

Ifølge forsikringsbransjen kolliderte nærmere 1000 utenlandske vogntog med andre bilister ute på norske veier i løpet av 2018. I 80 prosent av tilfellene hadde den utenlandske vogntogsjåføren skylden.

Under rettssaken i Troms, avslørte den litauiske sjåføren sin manglende dømmekraft og vurderingsevne, ved å erkjenne at han kanskje burde stanset og ventet til været ble bedre. Han innrømmet samtidig at 90 km/t med tom bil, under de rådende forhold, nok var en for høy hastighet.

Handlingene og mangelen på vurderingsevne fikk en brutal konsekvens. En ung mann ble fratatt livet han en gang hadde. Familie og venner lever i bunnløs sorg.

Det våres nå. Ihvertfall lengst sør i landet. Mange frykter at sommeren vil slette spor og engasjement i debatten om trygge vinterveier. Det kan vi ikke tillate. Det avgjørende blir å ta det hele et skritt videre før det braker løs igjen om et halvt års tid.

De med makt og myndighet må bruke kunnskapen som nå ligger der. De må ta kloke beslutninger, basert på hensynet til menneskene i landet de er satt til å tjene. Mennesker som i mange tilfeller har hatt det regelrett vondt, denne vinteren. Slike beslutninger kan ikke tas for å tekkes de dresskledde byråkratene i Brüssel, som ikke har forutsetninger for å forstå landet vårt.

Så lenge vi fortsetter som i dag, sitter det alt for mange vareeiere med XL-ark og finregner på kostnadene. Men de kan strengt tatt ikke lenger si at de handler i god tro, når de ringer en speditør og ber om pris på transport av møblene de vil ha fraktet til Tromsø. Ikke etter denne vinterens debatt og fyldige mediedekning av samfunnets mest dødelige systemsvikt. Og hvis de likevel fortsatt gjør det, så må andre med vettet i behold ta grep.

Øverst på den listen står transportkjeden selv. Og spesielt de som til enhver tid leter etter billigste alternativ. Charlies mor, Ramona H. Lind, satte ord på det bare timer etter at sønnen mistet fremtiden i ulykken på E8. "Dette var ikke en hendelig ulykke. Det var et bevisst valg av transportør."

Kontroll på grensen er et av tiltakene som ble satt i verk denne vinteren.
Kontroll på grensen er et av tiltakene som ble satt i verk denne vinteren. Foto: Frode Tellevik

Vi har seks måneder på oss. Seks måneder med sommerføre. Så er vi der igjen. Bruk dem godt. Muligheten for å frakte gods fra A til B vil fortsatt være der. Men kvaliteten på den kan vi velge.

Litaueren som har sittet fengslet i Tromsø siden livet hans ble snudd opp ned, 7. januar, gjør ingen forskjell. Ingenting blir bedre ved at han er dømt i denne saken. Han var bare på feil sted til feil tid. Det vi trenger er handling fra myndigheter og andre med påvirkningskraft. Og den bør være på rett sted og til rett tid.

Ramona H. Lind ga lidelsen en stemme.
Ramona H. Lind ga lidelsen en stemme. Foto: Frode Tellevik

På Sortland sitter en mor som vet så alt for godt hva dette handler om. Litaueren som nå er dømt i Tromsø, tok fra henne en høyt elsket sønn. - Smerten er ubeskrivelig, erkjente hun etter at legene hadde fortalt henne at Charlie Dan (22) aldri mer ville våkne.

- Jeg har aldri ropt så høyt med så svak stemme, sa hun da TransportMagasinet besøkte henne på sykehuset i Tromsø, to uker etter ulykken. Men det var likevel et livsendrende rop for mange.

Hun ga systemfeilen på norske vinterveier en stemme som hele Norge stanset opp og lyttet til.

Aldri tidligere har denne problematikken nådd så høyt på dagsorden. Redaktør, Christian Senning Andersen, i avisen Fremover, tar til orde for at Ramona H. Lind bør bli årets navn i VG for sin innsats, midt i den hjerteskjærende sorgen. Vi reiser oss og applauderer forslaget.

La dette være den siste vinteren der hvem som helst kan kjøre hva som helst på norske vinterveier.

TransportMagasinet tar pulsen på bransjen. Klikk her for et abonnement.