Kontroll på kontinentet

Toten Transport er 40 år. Glimt fra historien.

Med fra starten: Jan Sivesind (69) fra Bøverbu har kjørt for Toten Transport siden 1975. Han er i dag største eier, med 13,46 prosent av aksjene. Foto: Haakon Førde
Med fra starten: Jan Sivesind (69) fra Bøverbu har kjørt for Toten Transport siden 1975. Han er i dag største eier, med 13,46 prosent av aksjene. Foto: Haakon Førde
Publisert Oppdatert
Et rullende norsk industrieventyr: Bedriftens «grunnlov» ble skrevet på Gjøvik noen maikvelder i 1975. En mannsalder senere er omsetningen økt til nær en milliard kroner. Foto: Haakon Førde
Et rullende norsk industrieventyr: Bedriftens «grunnlov» ble skrevet på Gjøvik noen maikvelder i 1975. En mannsalder senere er omsetningen økt til nær en milliard kroner. Foto: Haakon Førde
Den lekre nybilen til Leif Egil Larsen ble fotografert og filmet da vi var på besøk. Foto: TT.
Den lekre nybilen til Leif Egil Larsen ble fotografert og filmet da vi var på besøk. Foto: TT.

TRANSPORT: Tipsflommen til Transportmagasinet og tungt.no renner jevnt og trutt. Det er ikke alt vi kan svare på med en gang.

En dag i slutten av april ringer jeg derfor opp vår gode tipser, sjåfør Marius Gundersen. Tipsloggen hinter nemlig om en transportfest med 1000 mennesker.

- Du, nå er jeg på Husøy. Vet du hvor det er? Senja! Her er veiene halvannen meter brede og tunnelene knapt tre meter høye. Bilen min er 4.20!

Den gode Gundersen er glad i å prate i telefon. Han aner antagelig ikke da hvor godt han med få ord illustrerer det jeg snart skal finne ut: Et av Toten Transports klareste kjennetegn er dør til dør-levering. Aller helst med tungt og besværlig gods.

- Og i morra er det 1. mai, så da må jeg vise solidaritet i toget i Tromsø. Kanskje det er damer der også.

- Ehhh… Du nevnte noe om fest, ja?

- Ja. 30. mai er det innkalt til 40-årsjubileum for Toten Transport i Gjøvik fjellhall. Alt som kan krype og gå i selskapet er invitert. Med følge og overnatting. Snakk med Paul Hennessy på Raufoss. Han er i komitéen.

Grunnloven på Gjøvik

Hennessy er forekommenheten selv, og før jeg vet ordet av det er adm. dir. Terje Torsæter på tråden. Han inviterer Transportmagasinet på besøk. Torsæter viser seg å være en mann med skrekkelig lange armer og bein, men også med energi til å fylle dem med. En runde på anlegget på Prøven industrifelt sør i Raufoss føles som en ball i vaskemaskinen.

- Vi har ingen hemmeligheter her, humrer Torsæter mens vi løper opp trappen og fra kontor til kontor. Prominent plassert i trappen henger bedriftens forretningsfilosofi og visjon «Mer enn forventet». - Nettopp det er kjernen i det jeg mener er et ganske spesielt selskap, fortsetter han. Nå skal det etter hvert vise seg at Toten Transport har ganske mange kjerneegenskaper.

54-åringen Torsæter er selv relativt fersk direktør i Toten Transport, etter et par hurtige sjefsbytter før ham i konsernet. Men! Han kjenner likevel bedriften inngående etter 18 år som styreleder.

- Dette er en bedrift hvor samarbeidet med eierne er alfa og omega, påpeker Torsæter entusiastisk. Og kanskje en tanke diplomatisk med henblikk på sjefsskiftene før ham. - Toten Transport-modellen ble nedfelt i noen maidager i 1975. Det er den modellen, med svært få endringer, som har skapt konsernet slik vi ser det i dag.

Direktøren sveiver deretter i gang en skjermpresentasjon lang som et modulvogntog. Jeg skal komme tilbake til den.

Kontroll på kontinentet

For brått står jeg ute på oppstillingsplassen med en legende. Jan Sivesind fra Bøverbu har vært sjåfør, bileier og andelseiere i Toten Transport siden 1975.

Over Jan Sivesind som barsk, ung mann.
Over Jan Sivesind som barsk, ung mann.
Jan Sivesind i dag. Foto: Haakon Førde
Jan Sivesind i dag. Foto: Haakon Førde
Jan Sivesind er kjapp som en killing opp trappen på det pene Actros-settet. - Sjåføren på denne bilen er litt av et petimeter, smiler han fornøyd. Foto: Haakon Førde
Jan Sivesind er kjapp som en killing opp trappen på det pene Actros-settet. - Sjåføren på denne bilen er litt av et petimeter, smiler han fornøyd. Foto: Haakon Førde
- Men det skader selvsagt ikke å nevne at man kjører for Toten når man skal handle bil.

Det vil i praksis si fra starten av, og hele den klassiske kontinent-kjøringsperioden. Og mens andre har sluttet med akkurat det, kontinentet, har 69-åringen Sivesind fortsatt 80-90 prosent av kjøringen for sine 14 biler på sørafor.

- Vi får se hvor lenge det varer. Det er et voldsomt press på pris nå, sier Sivesind alvorlig. Men Toten Transports største andelseier er intet om ikke en mann med glimt i øyet.

- For all del, humrer han. - Jeg har akkurat kjøpt tre nye biler. Jeg har ikke tenkt å gi meg ennå!

Vi står foran et nydelig Actros-sett. Bil og henger kunne stått rollemodell for enhver våt drøm om kontinentkjøring. Det står selvsagt Norwegen i lyskassen, og et stilisert Norgeskart på a-stolpen har Gjøvik som sentrum. Settet ser splitter nytt ut. Men nei, Sivesind klatrer som en geit inn bak rattet for å sjekke

- Har gått 309.000 km denne, smiler han.

- Hvor langt pleier du å kjøre bilene?

- Rundt 800.000 km. Det viser seg at vi kan strekke kontinentbiler litt lenger enn det som er vanlig her hjemme. En annen ting er også at de fleste bilene mine ikke er som denne, men toakslede trekkere med traller. De har ingen restverdi her hjemme, så de kan vi like godt kjøre helt ut.

Sivesind er likevel ikke særlig fornøyd akkurat nå. Bilen står der etter siste avgangstid for å rekke Kielferjen er forbi. Det er forsinkelse på bildelsfabrikken som skal ha delene sørover til bilfabrikkene i Europa.

- Jeg tror den fabrikken åpnet en dag for seint, humrer Sivesind med svart humor. - De kommer er alltid en dag for sent med delene.

Nøkkelkunden

Men «Fabrikken» i hermetegn er også selve nøkkelen til suksess for Toten Transport. I overført betydning er det nettopp denne transportkunden, det som en gang var ammunisjonsfabrikken, som for 40 år siden blåste liv i det som er blitt Toten Transport.

Den gang som nå var et ønske om forenkling som lå bak. At den store transportkjøperen ikke måtte forholde seg til 20-30 små lastebileier, men kunne snakke til en felles enhet. Den dag i har Toten Transport rendyrket ettpunkts kundekontakter som et konkurransefortrinn.

Deretter utviklet det seg som industrieventyr for både transportør og industri. Riktignok beskjedent i starten, men med en voldsom kraft etter hvert. Jan Sivesind er sedvanlig beskjeden når han opplyser at han ikke selv var med fra starten, men «fra etter ca. seks måneder». Og dessuten at faren hans var med fra starten – og at sønnen er med i dag

På et litt ustrukturert, innskutt spørsmål om Toten Transport har innkjøpssamarbeid på biler, sier Sivesind at ja, nei, det er fellesinnkjøp på diesel, forsikring og slike ting. Men når det kommer til bil, da er lastebilfolk for individualistiske. Før han legger til.

- Men det skader selvsagt ikke å nevne at man kjører for Toten når man skal handle bil.

Nei, når man er største andelseier i et selskap som nærmere seg en milliard i omsetning, da har man litt kjøttvekt å legge på bordet, enten man sier det høyt eller ei.

Det bringer oss nok en gang tilbake til den geniale eierformelen som ble skrevet noen maikvelder i 1975. For selv om Sivesind eier 13,46 prosent andel, teller hans røst kun med en stemme på generalforsamlingen – likt med de øvrige 26 andelshaverne.

Erik Sivesind anno 1985. Sønn av Jan og i dag fortsatt er sjåfør og aksjeeier. Arkivbilder og tidskoloritt utlånt av Toten Transports arkiv.
Erik Sivesind anno 1985. Sønn av Jan og i dag fortsatt er sjåfør og aksjeeier. Arkivbilder og tidskoloritt utlånt av Toten Transports arkiv.

Helstøpt samarbeid

Med et sånt beslutningssystem er det nesten et under at bedriften i det hele tatt har klart å vokse. Men før vi går dypere i dette, får jeg en prat med Per Gunnar Øvern, en mann som har vært 21 år i selskapet. Og i dag er selveste kundeservice himself.

Kundesjef Per Gunnar Øvern. Foto: Haakon Førde
Kundesjef Per Gunnar Øvern. Foto: Haakon Førde
Om noen ansatte skulle være i tvil: Forretningsmodellen kan leses hver gang man tar trappen opp i andre etasje. Foto: Haakon Førde
Om noen ansatte skulle være i tvil: Forretningsmodellen kan leses hver gang man tar trappen opp i andre etasje. Foto: Haakon Førde
Dette bildet av et flyfoto over anlegget på Prøven industrifelt viser ikke minst Totens satsing på «kronglete» og plasskrevende gods. Foto: Haakon Førde
Dette bildet av et flyfoto over anlegget på Prøven industrifelt viser ikke minst Totens satsing på «kronglete» og plasskrevende gods. Foto: Haakon Førde
Forsidemannen på TransportMagasinet 5-15 er Ralf Ifland fra Eisenach, som vi tilfeldig traff i tollen etter Kielferja. Ralf kjører på kontinentet for Geir Heimdahl, og var på vei inn fra Italia med en last bestående av fire motorsykler, ventiler til gassflasker – og et fly (!). Takk for praten Ralf! Foto: Haakon Førde
Forsidemannen på TransportMagasinet 5-15 er Ralf Ifland fra Eisenach, som vi tilfeldig traff i tollen etter Kielferja. Ralf kjører på kontinentet for Geir Heimdahl, og var på vei inn fra Italia med en last bestående av fire motorsykler, ventiler til gassflasker – og et fly (!). Takk for praten Ralf! Foto: Haakon Førde

- Så du husker jubileumsfestene for både 10 og 20 år siden! Fortell, er det mye skandaler og slåssing?

- Siden vi er på Toten mener du? Nei, her er det verken vold eller drikke fra plastkanner. Faktisk er det både sivilisert, trivelig og lærerikt. Og nå har vi jo spredd oss såpass vidt utover landet og utenfor. Derfor gleder jeg meg virkelig til å treffe folk fra andre avdelinger og steder på festen

Øvern, som har bakgrunn som fraktmegler og mye annet i Toten Transport, er nå kundenes mann i konsernet. Han og hans avdeling på 3-4 likesinnende har «singel point of contact»-ansvar for alle de store kundene Toten kjører for.

- Kundene setter veldig pris på å kun ha en person å forholde seg til. I mange av transportene ville de kanskje ellers ha måttet forholde seg til opptil 10 personer, forklarer han. - Det gir dessuten oss svært god innsikt i både kundenes produkter og kundenes kunder. Dermed kan vi drive aktiv rådgivning, som igjen blir et av våre konkurransefortrinn.

I hverdagen betyr det at Øvern går med telefonen påslått 24/7. Men han bedyrer at det går andre veien også.

– Det blir en hårfin balansegang mellom bemanning og servicegrad. Men det kan også like godt hende at jeg ringer opp en kunde kvelden i forveien, dersom vi ser det er utfordringer med en last som skal avgårde neste dag. Verken de eller vi trenger å vente til kontortiden starter for å gjøre noe med det.

- Er det kunder du oppdager at sjåførene liker bedre enn andre?

- Alle kunder er like viktige. Men det er klart at kunder som kan til å bidra til smidighet rundt lasting eller lossing, at en rute eller arbeidsdag flyter bedre, de er nødvendigvis bedre likt. Flex er konge.

- Du vet, noe av det som gjør det artig å jobbe oss, er minimalt rutinepreg. Vi kjører nesten alltid forskjellige typer gods, alle med sine nye utfordringer til håndtering, sikring og levering. Vår spesialitet er nettopp «kronglegods». Da trenger vi fortløpende og tett kontakt mellom kunde, befrakter, sjåfør og ofte tredjepart.

Holder i de rødhvite trådene

Lengst inne i den fargematchende korridoren, for i Toten-bygget har de selvsagt røde dører og hvite vegger, ramler vi over driftssjef og NK for det hele, Jan Erik Skogli.

Med fare for å fornærme noen, Skogli må være den viktigste nøkkelen i hele Toten-konglomeratet. Mannen startet å kjøre i 1982, tilbrakte et titalls av de råeste kontinentperiodeårene på landeveien. Før han tok med seg kompetansen inn i korridorene. Skogli overlevd noen sjefsskifter, og er i dag ånden som får den eksplosive blandingen sjåfører, fraktmeglere og eiere til å fungere som team.

- Noe av det jeg tenker mest på er nok likevel dem som ennå ikke har begynt, sier Skogli. Rekruttering altså. - Og da må man begynne tidlig, helst ungdomsskolen, senest videregående. Jeg pleier å si at jeg er predikant nede på Lena VGS. Ikke i vanlig religion, men i transport.

Skogli tror likevel han har det enklere enn mange konkurrenter i andre deler av landet. Her på innlandet er det liksom bil og transport som gjelder fra barnsben av. Han trenger ikke konkurrere med båten eller oljen, slik som på kysten.

- Men selvsagt er det en utfordring også for dagens ungdom. Hverdagen er stram, sier Skogli og kikker på skjermene sine. Der finner han nærmest på sekundet hvor enhver bil er til enhver tid. Styring til fingerspissene.

Tidskoloritt. Noen som kjenner mann og bil? Foto: TT
Tidskoloritt. Noen som kjenner mann og bil? Foto: TT

Suksessoppskriften

På styrerommet, med prosjektorskjermen full av tall og organisasjonskart, er Terje Torsæter i ferd med å oppsummere suksessfaktoren for meg. Rettere sagt faktorene. For det er tross alt en hel sverm av sammenfallende egenskaper som har bidratt.

Adm. dir. Terje Torsæter. Foto: Haakon Førde
Adm. dir. Terje Torsæter. Foto: Haakon Førde
Driftssjef Jan Erik Skogli. Foto: Haakon Førde
Driftssjef Jan Erik Skogli. Foto: Haakon Førde
- Det eneste rådet til unge i dag må være å ha en fot innenfor døren til et større selskap. Det er veldig få nisjer igjen for enbilseiere i dag. Man trenger en basis av trygghet, sier Jan Sivesind

- Ammunisjonsfabrikken, og deretter støtfangertransport til Tyskland var selve dåpen til Toten Transport. Bileierne skjønte fort at organisering som transportsentral var smart, sier Torsæter.

- Det mest fascinerende er likevel hvordan vedtektene, selv grunnmurene, be så presist nedtegnet på første forsøk. På disse 40 årene tror jeg det kun er flyttet på noen kommaer. Det er utrolig at man kan bygge en milliardbedrift på en så enkel basis, filosoferer han.

Samarbeid har vært løsenordet. Samtidig har samholdet vært robust. Strategisk har man satset på gods som er vanskelig å frakte, som krever litt ekstra. Vi sakker om alt fra traktorer og brakker til ammunisjon, våpen og gassflasker.

- Men dette er kundenes behov. Og vi har sjåfører som kan frakte slikt uten at godset skades. Inn i strategien ligger også at vi har dør-til-dør-fokus. Selvsagt unngår heller ikke vi terminalkjøring, men vi tenker dør-dør som grunnlinje.

Det siste er egentlig en «skjult kunnskap», en ganske unik kompetanse som er vanskelig å kopiere, mener Torsæter. - Og ikke minst at vi vet hvordan vi skal kalkulere og prise jobben for å unngå tap. Vi er ikke nødvendigvis de raskeste på en transport, men leveringspresisjon er et mantra for oss.

- I tillegg har vi bokstavelig talt bygget stein på stein. Ja, vi er blitt store, men helt uten å hatt «vekstsjuke». Over lang tid har vi bygget et svært godt nettverk både i Norge og på kontinentet. Ikke minst de siste har vært nødvendig for å motvirke den voldsomme ubalansen det er å ha eksport som primærvirksomhet.

- Men hvordan har dere vokst???

- Alle veksttrekkene har en klar linje til grunnideen. Ta Toten AB i Sverige. Det er bygget på støtfangertransport for en viktig kunde. Investering i Nordcarrier i Øst-Europa skyldtes at våre norske kunder flyttet produksjonen sin der og da måtte vi bli med.

I Nordcarrier ble det fullt oppkjøp til slutt, og en ting som kjennetegner Toten er at vi kun har gjort vennlige oppkjøp. Vi er helt avhengige av tillit og positivitet i bunn – og nettopp derfor går det også tregt å kjøpe.

- Men noe heter Toten og noe ikke?

- Det er vi veldig bevisste på. For eksempel Nordcarrier har et godt navn i Baltikum, derfor har vi ikke skiftet til «merkenavnet» Toten. Og så har vi jo andre samarbeid som kun er deleide – og enkelte som har stoppet opp.

Store nok eller?

I følge Torsæter har Toten i dag ingen ambisjoner om å kjøpe eller vokse utover dagens nivå. Om det ikke åpner seg et driftsmessig behov da.

- Vi er litt gammeldagse, trauste kanskje. Vi er ikke avhengige av å vokse, og vi har kontroll. Selvsagt føler vi også «oljekrisen» på kroppen. Vi mister ikke kunder, men opplever at transportaktivitetene synker akkurat nå.

Da er det en fordel å ha en betydelig buffer av leietransport. Av de rundt 400

bilene som er i sving for Toten hver dag, er det under halvparten som eies av konsernets andelshavere og kjører med Toten Transport-farger.

- Likevel, i dagens businessverden handler det om å kjøpe eller bli kjøpt?

- Jeg skal ikke si at vi er vaksinert, men husk at vi har 27 eiere. Alle er bileiere, alle har en stemme hver. Og endringer krever 2/3 flertall. Det betyr at vi er skrudd veldig tett sammen…

- Stå sammen, råder Sivesind

Jeg veksler noen flere ord med Jan Sivesind. Hans biler kjører mye for Benteler, bildelsprodusenten. Det handler om presisjonslogistikk i distribusjonsruter til tyske bilprodusenter.

- Det er just in time på fabrikken ja. Og jeg er stolt av en ting, vi har aldri hatt en reell reklamasjon. Men det er små marginer. Skrekken er en ny logistikksjef et eller annet sted i systemet

Sivesind har selv utallige år og mil på kontinentet bak seg. Årsaken er enkel, det var eventyrlysten og gode penger som lokket. De siste årene har han prøvd å trappe ned, men uten særlig hell. Hva er vel livet uten transport?

- Har du et råd til unge sjåfører og bileiere som tenker dine tanker i dag?

- Det eneste rådet må være å ha en fot innenfor døren til et større selskap. Det er veldig få nisjer igjen for enbilseiere i dag. Man trenger en basis av trygghet, sier Jan Sivesind, og legger til:

- Da vi startet Toten Transport, hadde vi ett mål: Alle skulle komme godt ut av det. Og det har vi vel klart?

Fakta om Toten Transport

16. mai 1975 samlet det seg en håndfull bileiere på Reinsvoll Gjestgiveri for å se på mulighetene for et samarbeid. Ganske raskt kom man til enighet, og det første kontoret for Toten Transport ble etablert i Folkets hus.

Første hele driftsår viste regnskapet 2,8 millioner kroner i omsetning. Siden har det ballet jevnt og trutt på seg, ikke minst gjennom oppkjøp de senere år.

I dag er ikke Toten bare vel representert i de meste av Sør-Norge, men også i Sverige og Finland. Totalt er det 400 biler i sving daglig, også sørover på kontinentet. Det jobber nå ca. 550 mennesker totalt i konsernet. Bedriften har kjøpt og fusjonert gjennom tidene. Her er et lite utvalg:

1999. Kjøper 44 prosent av aksjene i Fridtjof Kristiansen AS. I 2005 ble samtlige aksjer overtatt og selskapet skiftet navn til Toten Transport Oslo AS.

2001. Toten Transport AS, LRN AS og Schenker AS inngår allianse og etablerer Multisped AS, hvor Toten Transport AS er majoritetseier.

2002. Kjøper to tredjedeler av Gods & Bil AS. Toten Transport overtar etter hvert alle aksjene og selskapet legges inn som en avdeling ved navn Toten Transport Stokke.

2003. Etablerer et datterselskap i Sverige.

2008. Etablerer seg i Bergen.

2012. Åpner datterselskap i Finland, Toten Transport OY. Toten Transport AB er hovedaksjonær med 51 prosent. Øvrige aksjer er fordelt på Nordcarrier AS, Rauno Ranta, Mats Storbjörk og Sixten Widjeskog.

2013. Kjøper 90 prosent av Nordcarrier AS, med tre selvstendige datterselskaper i Litauen, Estland, Latvia. Hovedkontoret ved Oslo.

2013. Etablerer i samarbeid med store transportører fra Trøndelag og Møre ny godsterminal på Trondheim Havn, Trondheimsterminalen AS. Samarbeidspartnerne er Surnadal Transportpartner, Leiv Sand Transport, Dybvad Transport, Lomundal Transport og Teigaas Transport. Toten er største aksjonær med 34 prosent.

Omsetning i konsernet - alle tall fra regnskapsår 2014.

Toten Transport AS. Morselskapet omsetter for 478 millioner kroner årlig. Har 27 eiere, som samtlige er aktive bileiere i bedriften. Antall ansatte i morselskapet er 165, mens i hele konsernet sysselsetter rundt 550 mennesker.

Toten Transport Oslo AS. Datterselskap eid 100 %, omsetter for 110 millioner kroner årlig

Toten Transport AB (Sverige)Datterselskap eid 100 %, omsetter for 27 millioner kroner årlig

Toten Transport OY (Finland)Datterselskap eid 65 %, omsetter for 164 millioner kroner årlig

Nordcarrier AS. Datterselskap eid 65 %, omsetter for 102 millioner kroner årlig

Multisped AS. Datterselskap eid 60 %, omsetter for 113 millioner kroner årlig

Trondheimsterminalen AS. Datterselskap eid 34 %, omsetter for 10 millioner kroner årlig

Det uoffisielle slagordet for Toten Transport, synlig på hengeren til høyre, er kanskje vel så bra som noe annet: «Life can be so simple…». Foto: Haakon Førde
Det uoffisielle slagordet for Toten Transport, synlig på hengeren til høyre, er kanskje vel så bra som noe annet: «Life can be so simple…». Foto: Haakon Førde