Krisepakker og Obama

Mandag kommer statsminister Jens Stoltenberg med den første store krisepakka til norske kommuner og bedrifter. Den er det mange som venter seg mye av. Det er finanskrisetider, men bortsett fra januarsalg med en god del mer avslag enn vanlig, har jeg ærlig talt ikke merket mye til den.

Knut Viggen blogg tegning

Knut Viggen blogg tegning

Publisert Oppdatert

Kona og jeg var 14 dager i Sør-Florida i forbindelse med jula og der var det stort sett "business as usual". Riktignok var det kanskje litt færre folk ute på Nyttårsaften i Miami Beach, men det var godt med folk på barer og restauranter. Og folk hadde ikke sluttet å bruke penger. Det knitret friskt i dollarsedlene.

Koffertene våre var ikke proppfulle på vei tilbake. Det skyldtes vel kanskje litt ubevisst krisetekning, men mest av alt en kronekurs som gjorde dollaren dyr og klær og sko - selv på tilbud - til ikke fullt så gode kjøp som de ville ha vært bare for få måneder siden.

Det som preget USA de første dagene av 2009 var selvfølgelig de mørke økonomiske utsiktene - og krigen i Midtøsten.

Men den store altoverskyggende saken var oppbyggingen i media til Barack Obamas innsettelse 20. januar.

Jeg må innrømme at jeg ble revet med av den utrolige stemningen. Og kom tilbake med T-skjorte med Obama og "c hange" på.

Når Jens Stoltenberg har ventet til 26. januar med sin krisepakke, er det mange som sier at pakken kommer vel sent. Og det kan være mye riktig i det. Men Jens har vært lur, mener valgforsker Frank Aarebrot. I et fordrag på Anleggsdagene 21. januar hevdet han at den norske krisepakken kommer først nå - nettopp fordi man ville vente på presidentinnsettelsen.

Først når regjeringen ser hva Obama kommer med av tiltak er det lurt å presentere krisepakken.

Aarebrot, som også er Ap-medlem, ønsker å provosere, men han har et poeng. Selv et USA i store økonomiske vanskeligheter spiller fortsatt en så viktig rolle internasjonalt at det påvirker krisepakken vi får servert her hjemme. Og det er lurt å vente med en god nyhet hvis en annen god nyhet truer med å overskygge den. Den norske krisepakken er en langt mindre nyhet enn innsettelsen av den første svarte president i verdens mektigste land.

Jens vet at han ikke kan konkurrere med Obama. Det blir rått parti.