Kvinnfolk i kjerka

Litt utpå dagen lørdag dukket det opp et besynderlig følge kvinner kledt i rosa på TRANSPORTmessa. For oss som har opplevd det tidligere, er det en glede å se dette følget, men det er også minst like gøy å beskue omgivelsene når denne livlige gjengen kommer gående. Folk glaner. Er det utdrikningslag, eller hva skjer?

Dette er stas på høyt nivå. Har du vært omfavnet av så mange kvinner før, Morten? Tipper mange ville være misunnelige her.

Dette er stas på høyt nivå. Har du vært omfavnet av så mange kvinner før, Morten? Tipper mange ville være misunnelige her.

Publisert Oppdatert
Det ble både latter og en liten tåre da sjåførlærer Kari "Plogen" Slettetveit overrakte påskjønnelsen til Morten Lund i Sjømannskirken.

Det ble både latter og en liten tåre da sjåførlærer Kari "Plogen" Slettetveit overrakte påskjønnelsen til Morten Lund i Sjømannskirken.

Neida, dette er en gruppe som kaller seg for "kvinnfolk bak rattet". Det hele begynte med Pia Frittz (som dessverre gikk bort etter en tids sykdom omtrent på denne tiden i fjor) som ønsket et forum for damene i yrket, en plass der de kunne søke støtte og prate om alt i yrket. En plass der de kunne føle seg trygge. Løsningen ble en lukket nett-gruppe med omkring 30 medlemmer.

Vel, nå teller gruppen mer enn 200 kvinnelige yrkesutøvere med et solid spenn i yrkesbakgrunn. Det finnes representanter fra alle fylker og all slags transport.

Hvert år deler de ut en påskjønnelse til en person, bedrift eller institusjon som de føler fortjener en ekstra oppmerksomhet. Blant de heldige som har fått besøk av disse hyggelige damene, er vår egen Bjørn Magnussen og Scanias informasjonssjef John Lauvstad.

Denne gangen var det Sjømannskirken som fikk årets roser samt en god klem fra jentene. - Sjømannskirken er en trygg havn der vi kan få et smil, en vaffel og der vi føler oss hjemme, fortalte Kari "Plogen" Slettetveit i begrunnelsen.

Akkurat dette med kallenavnet "Plogen" var viktig å få med. Det syntes iallefall et solid knippe av følget. Vi vet at jentene har kallenavn på hverandre og at det nesten kan være vanskelig å bruke døpenavnene, for da skjønner jo ingen hvem man snakker om.

Uansett - da en samlet rosa gjeng ankom sjømannskirken, var det en uforberedt, men svært glad pensjonert prest ved navn Morten Lund som tok imot roser og klemmer på vegne av Sjømannskirken mens "Plogen" (hva i herrens navn er bakgrunnen for dette kallenavnet egentlig?) hadde tårer i øynene.

Og hva er et kjennetegn på et godt menneske og prest? Jo, ydmykhet. Morten Lund har vært aktiv siden 1992, men syntes selv han kom sent inn i manesjen. Han skulle ønske at Harald Daasvand kunne være der og ta imot påskjønnelsen ettersom Harald i Mortens øyne fortjente den så mye mer. Harald har riktignok vært på kjerka i generasjoner, men han er da ikke helt borte selv, den godeste Morten. Det vet vi.

At den godeste Lund satte pris på det hele skal dog ingen være i tvil om. Da vi møtte ham litt senere på dagen, trakk han oss litt tilside. Han hadde sett at vi hadde tatt bilder av hele seansen og lurte på om vi kunne sende ham på et knippe på mail. Disse ville han nemlig ta vare på.

Du har dem om fem minutter, Morten! Og spør du oss, er dette en vel fortjent utmerkelse!

En fargerik gjeng med en velfortjent påskjønnelse til Sjømannskirken. - Vi føler oss hjemme hos dere, sa "Kvinnfolka".

En fargerik gjeng med en velfortjent påskjønnelse til Sjømannskirken. - Vi føler oss hjemme hos dere, sa "Kvinnfolka".