Kommentar: Rovdrift på lærlinger?
KOMMENTAR: En samlet transportbransje har reagert på behandlingen denne saken fikk i rettssystemet. Det som gjør den ekstra spesiell er at det her er snakk om en 19 år gammel lærling.
Er man virkelig så ubeskyttet som lærling i transportbransjen at man kan risikerer å ende opp som drapstiltalt hvis man ikke mestrer situasjonen man blir satt i av arbeidsgiver? Hvordan står det egentlig til med lærlingeordningen?
Her er en annen liten historie fra sist vinter.
En sjåfør fra et vestlandsfirma stanset bak en semitrailer som hadde kjørt seg fast da den skulle opp bakkene fra Gol mot Hemsedal. Vogntoget tilhørte et anerkjent transportselskap i Sogn og Fjordane. Føret denne kvelden var ikke spesielt glatt, og det gikk greit uten kjetting. Sjåføren vi har snakket med avventet situasjonen litt, men ingenting skjedde. Så han gikk ut av bilen og frem til det andre vogntoget som sto fast. Der fant han en ung jente som satt og grein ved siden av drivhjulet på bilen. Hun fortalte at hun var lærling og hadde ingen ide om hvordan hun skulle legge på kjetting. Hun visste heller ikke at hun kunne løfte boggien for å øke veigrepet for å komme seg opp.
Historien minner litt om det vi kan lese i domsavsigelsen fra rettssaken i Troms. På mange måter er det kun flaks og uflaks som skiller dem, for utgangspunktet er det samme. På grunn av manglende erfaring og oppfølging fra transportbedriften, befinner lærlingen seg plutselig alene i en vanskelig situasjon han eller hun ikke har forutsetning for å takle. I Troms endte det på verst tenkelig måte.
Det hviler et meget stort ansvar på både opplæringskontor og ikke minst bedrift når man velger å skrive kontrakt med en lærling. Vi vet samtidig at transportfaget er noe av det vanskeligste å være opplæringsbedrift i. Lærlingen er det meste av tiden ute på veien et sted, i en lastebil, helt alene. Det er fort gjort å miste oversikten for en travel faglig leder.
En god opplæring forutsetter at man har en plan og at man bryr seg med å følge den. Vi har i forbindelse med denne saken snakket med flere lærebedrifter som forteller hvor vanskelig dette kan være, selv for dem som ønsker å gjøre en god jobb. Vi har også møtt lærlinger som har blitt psykisk syke av presset de opplever etter kun kort tid i en lærebedrift. Flere av dem hevder at de sendes avgårde med fullastede vogntog på vinterføre mot sin vilje, allerede første uke som lærling.
Små og useriøse bedrifter, som ser på lærlingen som billig arbeidskraft, finnes dessverre fortsatt.
Meningen med en læreplass er at man skal opp til fagprøve etter to år som lærling. Ikke etter to uker. I den tragiske saken fra Troms har en lærling åpenbart blitt satt til oppgaver hun ikke var i stand til å mestre. Burde noen grepet inn? Isåfall hvem?
- Arbeidsgiveransvaret ligger hos lærebedriftene. Vi er ikke ansatt i lærebedriftene og kan ikke overprøve deres vurderinger. Og myndigheten til å overkjøre eller endre den ene eller andre sine valg, har vi ikke. Vi plasserer heller ingen av våre lærlinger. Dette gjøres i samarbeid med lærling og bedrift, sier daglig leder i Transport og Bilfagenes Opplæringskontor (TOBO), Steve Rokstad. Det var TOBO som formidlet læreplass til lærlingen som nå sitter med en bildrapsdom i fanget.
Charles Galaasen, ved opplæringskontoret for service og samferdsel SA, bekrefter at opplæringskontorene i liten grad er involvert i den daglige opplæringen og oppfølgingen av lærlingen, men påpeker samtidig at de har mulighet til å ekskludere medlemsbedrifter som ikke forholder seg til regelverket.
På spørsmål om det fortsatt finnes bedrifter som ser på lærlinger som billig arbeidskraft, svarer han at det fortsatt finnes noen som mener det, men at han personlig er uenig i påstanden. - Lærlinger lærer av å være bak rattet og gjøre oppgaver som er relevante for faget. Det må sikres bred erfaring. Verdiskaping og produksjon går hånd i hånd, mener Galaasen.
Vi har i forbindelse med denne saken snakket med flere lærlinger som lett kunne havnet i samme situasjon som 19-åringen vi har intervjuet i TM. De forteller om press fra arbeidsgiver og oppdrag de ikke har følt seg komfortabel med.
Og en fellesnevner for disse lærlingene er at de alle føler seg sviktet av opplæringskontoret. De ga alle beskjed til arbeidsgiver i første omgang, men da det ikke nyttet kontaktet de sine respektive opplæringskontoret for å få hjelp. Det fikk de ikke.
Få med deg neste gang TransportMagasinet kommer i posten. Abonner her!
