E39-reportasje – del 1 av 5:: Lenge til ferjefritt E39
VEI: E39 går fra Ålborg i Danmark til Klett, sør for Trondheim.
Europaveien strekker seg over 1360 kilometer og inkluderer åtte fergestrekninger.
Det er for tiden stor oppmerksomhet rundt planene for «ny» og ferjefri E39 fra Kristiansand til Trondheim. Også internasjonalt. Spesielt heftige fjordkryssinger trigger oppmerksomhet.
Men enn så lenge, og en god stund til, kommer E39 til å være som den er. Frode Tellevik har haiket med hele strekingen med fem av bransjens veteraner.
1. Kristiansand – Stavanger med Kurt Madland
E39 starter altså i Danmark, men til denne reportasjen plukker vi opp stafettpinnen ved kaien i Kristiansand. Kurt Madland (60) passerer her fire ganger i uken på sine faste turer mellom Stavanger og Fredrikstad.
Sammen med kollega Paul Folkvord har Kurt drevet transportbedriften Folkvord Transport i 20 år. To mann, to biler. I over 35 år på oppdrag for Optimera, inntil byggevarekjeden for halvannet år siden sa opp alle transportører for å forholde seg til en stor.
- Nå går godset på utenlandske vogntog, forteller Kurt.
Heldigvis har han fortsatt oppdrag til seg selv og flissettet. Returglass østover og gipsplater vestover gir full tonnasje begge veier. Også i dag.
- Det er en tungkjørt vei, dette, sier han mens vi legger bakke etter bakke bak oss vestover fra Kristiansand. Rogalendingen har kjørt denne veien mer eller mindre fast i 40 år. Han peker på gamle veistubber vi passerer og forteller om den gang da.
- Gamle Kvinesheia savner jeg ikke, selv om det gikk greit der også, men det var ofte biler som sto fast i bakkene der vinterstid. Det ble mye kjettingbruk, minnes han.
Selv om han bare kjører to turer i uka, starter Kurt opp på søndagen.
- Mest av gammel vane, flirer han. Tirsdag og fredag har han derfor korte dager med lossing og lasting i hjemtraktene.
- Jeg burde vel ha gitt meg for lenge siden, tror du ikke det? Jeg har det jo greit, men likevel, sier han og leter etter argumenter for å parkere etter en lang karriere.
Bil og henger
Han kikker i speilet mens 730’en jobber godt for pengene der nede under gulvplatene. Køen vokser fort på denne delen av E39. Trafikkmengden er stor og forbikjøringsmulighetene få.
- Det burde vært mye mer krabbefelt, sier veteranen og svinger inn på en busslomme for å slippe forbi hissige personbilister og kolleger med lettere lass enn oss.
- Det er ikke kjekt når køen vokser der bak. Det blir et stressmoment. Det kjøres også mye mer aggresivt nå enn for bare noen år siden, mener han.
Kurt sverger til bil og henger. Det har aldri vært en semitralle innom dørene i dette selskapet. Scania foran og flispåbygg fra Trailerbygg er det som gjelder nå om dagen.
- Trailerbygg leverer kvalitet. Det går lengre tid før skapene derfra begynner å bule, mener han.
Vi passerer brua over Kvinesfjorden og skimter gamleveien der nede. I enden av fjorden ligger Kvinesdal og den beryktede heia. Verden har så utvilsomt gått fremover enkelte steder.
- Jeg sparer 35 minutter bare på denne nye strekningen. Før kjørte jeg fra Kristiansand og hjem på tre og en halv time når jeg kjørte hardt med personbilen. Nå bruker jeg samme tid på samme strekning med fullastet vogntog.
Tunnelene ved Moi er imidlertid de samme gamle. Kurt syns de er mørke og smale.
Han møter ofte kolleger som ikke er like flinke til å holde siden sin.
Vi passerer Krossmoen, men kontrollørene fra Statens vegvesen har pause, så vi velger å ikke plage dem i dag.
– De er stort sett greie med meg, både her og andre steder, sier Kurt. Det skjønner vi godt. Ikke sloss han med kjøre- og hviletid og ikke kjører han som en rabiat heller.
Politimannen på Ålgård finner heller ikke noe å sette fingeren på, etter en kjapp promillekontroll. Så vi cruiser videre. I bil og henger kan man nemlig cruise. Her er ingen tralle som ligger og trykker på bilen.
Kurt kommer igjen inn på kjøreadferd. Han opplever litt for ofte at det tas lite hensyn i trafikken.
- Jeg ser de som driver med veiarbeid har satt ut slike kjegler for å lede trafikken utenom. Tror jammen jeg skal investere i en slik til jeg skal legge på kjetting neste gang. Jeg føler ofte at folk prøver å kjøre hælene av meg, sier han oppgitt.
– Det å ta hensyn er visst noe vi bare drev med før i tiden.En Mercedes av god gammel årgang legger seg ut foran oss og vi kommer inn på veteranlastebilene og museet til Olav Stangeland. – Jeg er ikke så interessert i det gamle dritet jeg, sier Kurt og ler.
Han bruker heller tiden på laksefiske og besøk hos sønnen som er flyver i USA og forteller om den gang han fikk overvære oppskytningen av den siste romfergen. – Det var stort, sier han mens vi ruller inn mot Stavanger.
Nok en tur er over for Kurt. Vi har akkurat startet på vår ferd mot Trondheim, men kan nok allerede nå slå fast at vi ikke kommer til å møte mer erfarne folk enn Kurt Madland i denne reportasjen.
FØLG MED!
I morgen Stavanger – Bergen med Jan Otto Haukås (47). Sist han ble intervjuet i TransportMagasinet, i 1995, hadde han hockeysveis og F16. Nå er sveisen borte, men gamlebilen ruller fortsatt.
