7

Bilder

Stopp for kontroll. Foto: Frode Tellevik

På en nedlagt bomstasjon ved E39 på Sokn, nord for Stavanger, blinker de oransje lysene. De fleste lastebilene ruller over vekten og forsvinner.

Dagskiftet er i ferd med å pakke sammen. De har vært her siden klokken tolv. Nå skal kontrolleder Kenneth Holm Vestby og kollega Pavel Grusza vokte trafikken frem til halv tre i natt.

Førstnevnte med ni års fartstid i utekontrollen. Pavel har jobbet her i tre, etter å ha hatt samme jobb i Polen i en årrekke.

- Pavel er et funn for oss, innrømmer Kenneth. - Han snakker både polsk og russisk og kan kommunisere med de utenlandske sjåførene på en helt annen måte enn oss. De fleste vil jo ikke snakke engelsk.

Han speider over fjorden mot Mosterøy, der trafikken nordfra kommer puljevis fra fergene over Boknafjorden. Først en rekke med personbiler, så gjerne ekspressbussen, før de største og tyngste kommer sigende opp fra den undersjøiske Mastrafjordtunnelen.

Litt som i eventyret om bukkene Bruse, står Kenneth og speider etter de største og tyngste på vei over brua, før han plukker seg ut en han vil kikke nærmere på.

Alle må en tur over vekta og spenningen stiger litt i det en hvit toakslet Actros med termotralle vinkes inn. Før sto det Girteka på disse bilene, nå står det ingenting. Negativt omdømme er trolig årsaken til at det litauiske selskapet fjernet alle logoer på bilene som går i Norge.

Kenneth kjenner dem igjen uansett. To ukrainere bak rattet og så mye is i lakselasten som ikke har smeltet enda, at vekten ofte blir et problem.

- Litauerne kjører med 7,5 tonns foraksel, mens de russiske kjører 7,2 på grunn av avgifter. Siden de opererer med teknisk vekt på 18 tonn på trekkvognen har de ingenting å gå på og de havner ofte over, forklarer Kenneth mens han sjekker papirene.

Alt ser OK ut denne gangen og de vinkes videre på sin ferd til Europa med norsk laks.

- Det er tragisk vet du. Som regel sitter de to ukrainere i bilen som lever inne i førerhuset seks uker i slengen. Kan du tenke deg et slikt liv, sier Kenneth oppgitt.

Han har ved flere anledninger tatt med seg litt ekstra mat til sjåfører fra Øst-Europa som har blitt stående i dagevis etter en kontroll.

- Jeg føler vi har et ansvar som kontrollorgan når vi ilegger kjøreforbud og de blir stående lenge her på kontrollplassen. Vi er jo bare mennesker og etter at Pavel begynte å jobbe her, får vi ofte høre hele historien fra sjåførene. Mange av dem må betale bøtene selv. For en ukrainsk sjåfør er det en personlig katastrofe å få et overlastgebyr i Norge, men de presses fra alle kanter.

Kontrollørene må jevnlig inn i bua for å taste inn navn og nummer på kundene. Tidkrevende, men viktig arbeid. Tallene blir til statistikker og det er som kjent viktig. Likevel hevder Kenneth at han og kollegene i Rogaland ikke bryr seg så hardt om måltall. Det viktigste er å stanse de rette bilene.

- Selv er jeg ikke så flink til å telle lys og jeg har for vondt i nakken til å se etter bord på dashbordet hele tiden, sier han og mener det er dumt å kaste bort tiden på slikt, mens den lastebilen som egentlig burde vært kontrollert kjører forbi ute på veien.

- Det er to måter å sjekke en lastebil på. Vi kan se om alt er i orden, eller vi kan se etter feil. Går vi for det siste, finner vi alltid noe.

Kenneth liker å tro at han tilhører første kategori, og de timene tungt.no er med på kontrollen tyder alt på at han har sine ord i behold. Det smiles, fleipes og hilses. Stemningen er upåklagelig, selv hos dem som må stå noen minutter ekstra.

Kenneth kan være streng også. Han forteller om fire førerkortbeslag på seks måneder for lastsikring nede på Krossmoen. Alle fire rumenere som kjørte stålkonstruksjoner på kapelltraller.

En åpen semi med mærder til fiskeoppdrettene på Bømlo lager mye lyd når den bremser ned før veiing. Kenneth vil derfor under for å se. - Du kan skrive i artikkelen din at jeg ønsker meg en grav, roper han mens bare beina stikker ut mellom de to siste akslingene på hengeren.

- Det må nok bare smøres, konkluderer han og ønsker sjåføren god tur videre.

- Vi har jo ikke som mål å stanse transporten, men å holde den i gang på riktig måte.

De to kollegene tar pause. Kenneth kjører over brua og kjøper pølser på Kiwi som han varmer på den elektriske grillen utenfor pauserommet.

Vi benytter sjansen til å spørre hva det er som motiverer ham i jobben som tungbilkontrollør.

- Jeg er opptatt av at norsk transportnæring skal bestå og dialogen med sjåførene gir meg mye, sier han før han røper at han tidligere har jobbet på lastebilverksted, Blant annet i fire år hos Johs Lunde.

En bransjemann altså. Han nikker og innrømmer at han bryr seg fint lite om statistikk og måltall. For Kenneth handler jobben om å få stanset de rette bilene og få kontrollert de rette tingene.

- Jeg var også leder for ulykkesgruppa her i Rogaland i fire år, men da var det nok. På et halvår hadde vi seks dødsulykker. Da kjente jeg at begeret var fullt. Det går en grense. Det er lukter og syn man aldri glemmer. Og Stavanger er en liten by. Til slutt kjenner man noen, sier han ettertenksomt.

Han har en jobb som former ham litt hver dag. Historiene som Pavel formidler når sjåførene åpner seg og kan snakke med en av sine egne gjør inntrykk.

- Ja, de har nok endret måten min å jobbe på. Vi skyter ofte på feil fugler, men vi har ikke verktøy til noe annet, sier han og sikter til at det som regel er sjåføren som sitter med all dritten når noe er galt.

- Det plager meg at transportør, transportkjøper og vareeier slipper så lett unna. Vi ringer dem ofte, men får sjelden de svarene vi ønsker.

Husk at vi er på jobb for å sikre norske arbeidsplasser og norsk transport, avslutter Kenneth Holm Vestby.

Denne artikkelen sto i sin helhet i en tidligere utgave av TransportMagasinet. Du får et godt abonnementstilbud her.