Nye vegnummere kan skape krøll

Mange gode gamle vegnummere står for fall. Nå pågår en storstilt ryddesjau for å gi veger nye navn uavhengig av kommune- og fylkesgrenser.

Illustrasjonsbildet har vi lånt av Norsk Vegmuseum, og viser at det en gang i tiden fantes en vei nummer 350 ved Dalen i Tokke kommune,
Illustrasjonsbildet har vi lånt av Norsk Vegmuseum, og viser at det en gang i tiden fantes en vei nummer 350 ved Dalen i Tokke kommune,
Publisert Oppdatert

Sjåfører imellom blir det ofte mye tall nå man prater. Vi snakker om E18, riksvei 3, eller fylkesvei 7.

Det handler som regel om å finne raskeste, beste, billigste eller morsomste rutevalg.

Men allerede på "7'ern" er det duket for potensiell misforståelse om en hordalending møter en østfolling. Begge har en 7-er i hjemfylket.

Og søker man i Norsk vegdatabank (NVDB) oppdager man at stort sett alle fylker har sin egen vei nummer 1!

Akkurat det begynner å bli et problem ettersom stadig flere kommuner og fylker slår seg sammen. For vegreferansen inneholder fylkesnummer og kommunenummer, og blir dermed misvisende når kommune- og fylkesgrenser endres som følge av Kommune- og regionreformen fra januar 2020.

- Sammenslåingen av Trøndelagsfylkene resulterte f.eks i at vi plutselig satt med to ulike strekninger som het fylkesveg 1, så her måtte det renummerering til, forteller Per Andersen, som er leder i NVDB, til vegnett.no.

- Et annet eksempel er fylkesveg 22 i Østfold som blir til riksveg 22 nå vi krysser grensen til Akershus.

Men utfordringen med nye vegnummer råker ikke bare deg og meg når vi snakker sammen. Alle norske veger som er lengre enn 50 meter eller som er del av et nettverk, er registret i NVDB.

Og data fra NVDB brukes til drift og vedlikehold av vegnettet, til budsjettfordeling, blålysetatene, Statistisk Sentralbyrå og navigasjonssystemer for å nevne noe. Bruker du f.eks. TomTom til navigasjon på telefonen, er du avhengig av at NVDB har sakene i orden.

NVDB har derfor satt i gang en omfattende jobb med å gi norske veger nye nummer som er uavhengig av administrativ inndeling, slik at vegdatabanken kan håndtere framtidige behov.

– Bilistene er våre aller viktigste brukere. Og selv om de aller fleste av dem ikke vet mye om verken NVDB eller arbeidet med å få opp nytt referansesystem, så vil alle merke det om vi ikke gjør jobben vår, påker Per Andersen.

Han understreker at de prøver å gjøre endringen slik at flest mulig ikke trenger omskilting.

– Noen må nok likevel skifte nummer. I tillegg må vi trolig renummerere noen veger som endrer status, forteller han. Prinsippet er da at der det er gjennomgående fylkesvegnett, får hele vegen ett felles nummer.

Les hele saken på vegnett.no her.