Nå snakker vi om elektrisk lastebil og 3D-printing av reservedeler.

Nå snakker vi om elektrisk lastebil og 3D-printing av reservedeler.

Det bobler av elektriske lastebiler om dagen. Asko har fått sine første. Amerikanerne er på hugget. Scania bruker pantograf. Mercedes er sistemann ute.

Det bobler av elektriske lastebiler om dagen. Asko har fått sine første. Amerikanerne er på hugget. Scania bruker pantograf. Mercedes er sistemann ute. Foto: Daimler

Publisert Oppdatert
Spektakulær amerikaner!

Spektakulær amerikaner! Foto: Nikola

Aller først: Det har vært en aldri så liten boom av elektriske lastebiler presentert de siste månedene.

Det er interessant, fordi i i mye større grad enn på for eksempel buss, så har utfordringene knyttet til batterikapasitet mot nyttelast og kjørelengde vært regnet som svært store.

Men ikke bare har antagelig Asko allerede fått overlevert en eller flere av sine tre første biler fra emoss i sommer.

Også amerikanerne er på hugget. Først med Nikola One, som angis å være en ekte klasse 8 trekkvogn med tilsvarende 2000 hestekrefter og rekkevidde på 2000 kilometer. Dette er imidlertid egentlig en gasshybrid, ikke en ladbar elbil.

Deretter annonserte Tesla at de faktisk har elektrifisert lastebil klar allerede i 2017. Men her vet vi ikke noe særlig om detaljene på drivlinjen ennå. Elon Musk snakker om kjøreglede i samme slengen, og da blir jeg litt skeptisk.

Så har vi Scania da, som allerede har i drift (på veldig kort strekning) en pantografladet tungbil. Dette er en «ekte» elbil, basert på utbygget elektrisk infrastruktur, men som også kan drives av konvensjonell motor nå det ikke er kobling til strømmen. Langt frem til stor utbredelse, men i offentlig trafikken nå.

Og nå nylig kom Daimler med et solid tilskudd: 26-tonneren Mercedes-Benz Urban eTruck skal ha en rekkevidde på inntil 200 kilometer og en tillatt totalvekt på 26 tonn. Denne kan tenkes å være i salg fra år 2020.

Batterier kan plasseres helt anderledes enn forbrenningsmotor og drivstofftank.

Batterier kan plasseres helt anderledes enn forbrenningsmotor og drivstofftank. Foto: Daimler

Begrunnelsen fra toppsjef Dr Wolfgang Bernhard er verdt å merke seg. For motforestillingene har lenge vært batteriteknologiens klare begrensninger. Bernhard ser imidlertid for seg at dette nå vil kunne blir løst i løpet av forholdsvis kort tid.

(Og i tillegg antas det at EU kan tenkes å tillate høyrer vogntogvekt på biler med alternativ fremdrift, altså fordel for tunge batterier).

Men mens vi venter: En like interessant sak er at Mercedes nå setter 3d-printing av reservedeler ut i regulær praksis.

Prinsippet har vært brukt lenge til prototyper og annet, men fra september vil 30 forskjellige deler kunne bestilles til printer. Foreløpig snakker vi om kunststoffdeler, ikke metall.

Delene er til forrige generasjon Actros, med delenumre A 000 462 0043 (venstre) og A 000 831 0936 (høyre).

Delene er til forrige generasjon Actros, med delenumre A 000 462 0043 (venstre) og A 000 831 0936 (høyre). Foto: Daimler