Profil: Ung mann kjører voksen stil
Vi har hentet frem denne artikkelen fra 2017, og sjekket med sjåfør Ole Lermo hvordan det går nå.
- Her går det fint, sier Lermo da vi kontakter han.
Han kjører fortsatt for Delmark, og med samme bil som da vi presenterte denne saken i juli 2017.
- Bilen er nå fem år gammel og har gått en halv million kilometer. Jeg har ikke renovert noe ennå, for den har holdt seg ganske bra og fungerer veldig fint, sier Lermo.
Han satser på fem gode år til med den bilen.
Her er tekst og bilder som vi publiserte om Lermark i 2017:
Leserne ser det nok ved første blikk. Bildene er tatt på Rv7 i Hallingdal.
Og stil, bil, natur og påkledning ser ut som det er rigget for proft fotoshoot.
- Nja. Jeg hadde god tid og rein bil, så det passet jo bra at Sondre ringte og ville ta bilder akkurat da, forteller Ole Lermo. Eller underforstått. Det er sånn det ser ut til hverdags.
Ordensmann
Historien rundt denne bilen er som tatt ut av en rekrutteringsbrosjyre NLF burde laget.
Sjåføren er en ung ordensmann som har hatt brennende interesse for lastebiler siden han kunne gå. Som har jobbet som lastebilsjåfør siden han var 18. Og som bruker fritiden på lastebil og lastebilutstillinger.
Bileieren er på sin side en sånn bedrift man ikke hører om, men burde hørt mer om. Som aldri har brukt penger i utide, eller peker seg ut på noen måte, men som har absolutt alt på stell og maks score på alle økonomiske ratinger.
Men det var ikke dermed full klaff på første forsøk. Lermo hadde fått et par tilbud før han bestemte seg.
- Jeg liker ikke å skiftet jobb, forklarer han. Ikke fordi det ikke er spennende, mest fordi det ikke er ryddig. - Men jeg kjente jo til Delmark fra før. Gikk i klasse med dattera på barneskolen. Jobbet ved siden av dem i TS Lillestrøm.
Fikk bestille bil
Men så bestemte Ole seg til å si ja sommeren 2015 – og fikk samtidig anledning til å velge bil selv. R580en ankom romjulen 2015, og ble sporenstreks kjørt til Danmark. Der sto den i fem måneder, til mai 2016, før den var ferdig.
Og det er ikke fordi verken herrene Jens Jørgensen og Torben hos Stiholt eller Karsten hos FL Buur er trege på jobb. Her var det ganske mange ønsker som skulle tilfredsstilles.
- Takgrinda fant de faktisk i Brasil, humrer Ole.
- Men fortell, du fikk vel ikke blankofullmakt til å kjøpe bil?
- Neida. Jeg fikk en viss ramme, hentet jo inn anbud og sånt. Og så har jeg en del gode kontakter. Men bileieren visst vel egentlig ikke så mye om hva han fikk før han så den live på kaia i Oslo første gang… Den ble kanskje litt dyrere også.
- Hvorfor valgte du dansk til jobben?
- Jeg har kjent disse i mange år, både fra messer og utstillinger og når jeg har vært på service der nede. De gir alltid superservice, og er effektive som fy. Og så skjønner de stilen.
Inspirert av Holland
Ole Lermo er en av dem som bruker tresko. Egentlig ikke så mye inspirasjon fra Holland, påstår han, bare en enkel måte å holde det rent i bilen. Men ellers er han temmelig inspirert av Holland, etter utallige turer og utstillinger der.
- Men husk at nederlenderne egentlig bare har blitt hekta på den skandinaviske stilen fra rundt 70-80-tallet før oss, humrer Lermo, som ellers er temmelig hekta på USA også.
- Ja. Jeg har en bil jeg skrur på på fritiden også, en Freightliner bulldog jeg kjøpte i Marnadal for 3 år siden. Da hadde den stått ute i 16 år, så det var jo en opplevelse å smøre litt, tanke opp og kjøre de 40 milene hjem…
- Men tilbake til Scaniaen, du valgte «gammel» bil?
- Ja, jeg visste jo at den nye kom, men den gamle er så innkjørt og god nå. Bilen har gått 100.000 km uten et feilslag. Jeg hater å stå på verksted også, og ny bil har garantert barnesykdommer.
- Dessuten ville jeg jo ha gammel stil på bilen. Inspirert av 80-tallet, med blant annet lavt tak og takgrind, slik det var veldig vanlig på 141-143-serien. Bileier var jo kjempefornøyd da jeg brukte argumentet med at det ble enklere å komme frem ved lave underganger… helt til han så eksosen.
Trangbodd med smil
- Hvor tok du fargene fra? Matchende solbriller?
Onklene mine har slike farger, og… Nei litt tilfeldig er det. Jeg angrer kanskje litt på svart, et pes å holde rent. Og det med solbrillene er helt tilfeldig. Ellers har jeg for eksempel byttet alt av parklys fra LED tilbake til vanlige pærer. Det er mye enklere å holde i orden.
- Lavt tak, hvordan er det å bo i en trang hytte?
- Helt fint! Før tok jeg med meg alt for mye – når tar jeg bare med meg det jeg trenger. Alt på denne bilen har dessuten fungert helt perfekt.
- Har bilen fått navn?
- Er ikke så opptatt av sånt. Men bilen har girstang! Det er viktig, og jeg angrer ikke et sekund, flirer Ole igjen. Da er han jo ganske greit sikret at ingen andre får kjøre bilen heller.
Satser på 10 år
- Og nå har du vel bundet deg til Delmark for evig tid med denne bilen?
- Neeei. Det har vi ingen avtale på. Mens om sagt, jeg hater å bytte jobb da, og jeg tenker jo å ha denne bilen minst 10 år. Man blir jo så glad i slike biler, at det er et helvete å bytte dem inn også. Da er det bedre å renovere etter fem år.
Tror forresten ikke jeg finner noen bedre arbeidsgiver heller. Delmark Transport er helt råe på å ha system og sysakene i orden.
Født for lastebil
Ole Lermo (27) er en ryddig og målrettet kar, født og oppvokst i Lillestrøm. Han var aldri i tvil om hva han skulle bli når han ble stor. – Målet om å bli lastebilsjåfør er det første jeg kan huske. Jeg har vel heller aldri sett noen alternativer til det siden heller, forteller han. På farssiden er det imidlertid hotelldrift som er greia. Dermed er det på morssiden vi finner forklaringen. Morfar, opprinnelig fra Lesja, og alle onklene er lastebilfolk. Ligger i familien - Morfar kjørte betongbil, og da jeg var liten husker jeg at han vasket den hver eneste dag. Bilene hans så alltid splitter nye ut, forteller Ole. Så enten er det arv eller så er det miljø. For akkurat de samme verdiene er det som driver Ole i dag. Det skal være orden, det skal være stil, og det skal være forutsigbart. Ole gikk transportfag på videregående, skaffet seg førerkortet gjennom opplæringskontoret, og har vært i sjåførjobb siden november det året han fylte 18. Og starten var tøff nok første vinteren, med å kjøre frukt og grønt til Bergen. - Aldri noe kluss? - Æsj. Jeg fikk en anmerkning på sjåførkortet etter to måneder. Fordi vi kom til Bergen kl. 02.00 på natten og måtte losse kl. 05.00. Fikk ikke kjørt inn på området da vi kom. Det ga brudd på døgnhvilen… Jeg synes den var litt sur. Weber sparkel Men siden har det vært mye forskjellig, ikke minst maskintransport – og noen turer nedover kontinentet har det også blitt. - Det fine er å lære noe nytt hver dag. En periode hos Bring med thermokjøring av fisk til bl.a. Frankrike var morsom, men også maskinflytting til Holland. - Så Europa er drømmen da? - Næææ. Det er ok i blant, men i praksis ganske kjedelig. Man er alene stort sett hele tiden. Men det er klart – en tur mye lenger sør hadde vært artig. Bildene er med jumbohengeren til maskinflytting. I dag kjører Ole mye på Sverige med bulkhengeren, henter Weber sparkel til byggeplasser i store deler av Norge. Delmark har syv slike pumpebiler.
