Transportnyheter på Vei og Anlegg
Selv om messen stort sett dreier seg om de som har anlegg for anlegg, drypper det da inn en og annen nyhet på transportfronten også.
Det må gjerne en lastebil til for å frakte maskiner til anlegg.
Her er et knippe saker vi ramlet over på vår første rusletur rundt på messen.
Maurs første med denne løsningen
Maur Bilpåbygg kimser ikke av sin norske kompetanse selv om de produserer i Polen. Det er bare hengerne som bygges i utlandet. Alt annet foregår i Norge. Så har de også et 40-talls ansatte her hjemme og er en betydelig bedrift på Svelvik.
På Vei og Anlegg denne helgen viste selgerne Christian Riise og Marius Nøss frem sin første maskinhenger med hydraulisk bredding.
Ferdig fra fabrikk
Hos Volvo møtte vi Vidar Falck-Muus, Stefan Wiklander og Tom André Haldammen. På maskin-standen fant vi et par lastebiler som rettet seg mot anleggssiden. På krok-siden vil vi nok se en trend med flere ferdigbygde sett fra fabrikk, trodde trioen.
Istrail og metalliseringen
Istrail ramlet vi over ved en tilfeldighet, der de sto litt i bakevja. Desto bedre tid fikk vi til en god prat. Karsten Jørgensen og Morten Langland predikerte sine gode produkter. Langland kan sitt fag. Han fikk sin første lønning på Istrail tilbake i 1985. (Og siden har han ikke fått noen, ler han). En ting vi festet oss ved, var metalliseringen av utstyret. De gir tre års garanti mot rust. Også Istrail har egen fabrikk i Polen. - Metalliseringen koster oss mye, selv om vi ikke alltid kan regne den kostnaden igjen hos kunden. Men nå har vi hatt denne sinkblandingen på flere av produktene siden 2010 og det er helt klart at vi ser forskjell på utstyr som nå er noen år gamle. Annenhåndsverdien øker og innbyttehengerne som kommer nå er i veldig god stand, bedyrer radarparet fra Istrail.
En R-hytte i S-posisjon
Denne luringen ble egentlig først vist på Scania Winter og vi aner at det modulbaserte lego-prinsippet til Scania vil kunne kreere mange muligheter fremover. Her har vi 4x4*2. Denne trekker foran og har en danskerumpe med sving. V-åtteren hever ramma slik at det blir et ekstra trinn opp i hytta og vi kan sporenstreks fleipe med at det altså er en R-hytte i S-posisjon.
Barnet veier 9,4 tonn
Vestlandske Trailerimport bør smi mens jernet er varmt. De har nemlig et produkt i særstilling på vestlandet for tiden, men kjenner vi konkurrentene rett, jobber de frem gode løsninger de også.
Det er ikke lenge siden de ble eneforhandler av Langendorf og på messen viste de frem sin nye baby. Om man da kan kalle noe som veier 9380 kilo for et barn. Men det er en redusert vekt, samtidig som det ikke skal gå ut over kvaliteten. Det er en sylskarp grense der. Denne hengeren har akslene trukket bakover, mens king-pin er flyttet fremover. Det er et snevert marked der det går kanskje 5-10 hengere i året, men frem til nå er det solgt syv eksemplarer.
Firmabilen
Firmabilen til Lekang Maskin var så artig at vi stoppet her også. Det er Egil Lekang som kommer oss (og en haug skoleungdom) i møte for å forklare. Bilen er et prosjekt som den svenske avdelingen av bedriften har skapt. De har støpt karosseriet og gjort det meste selv før de toppet hele greia ved å putte inn en 1000 hestekrefters gravemaskin-motor fra Cummins. Det aner oss at det også er litt mer filter enn normalt på denne bilen. Lekang ble startet i Norge i 1974 og har vokst seg store. Nå finnes de også i Sverige og Danmark med sine 75 mann og 280 millioner i omsetning.
Vinni og boken
På Nasta sin stand, kom plutselig en stand-in for gravemaskiner ruslende. Det vil si, det kom to. Det var nemlig Øyvind «Vinni» Sauvik og forfattervenn Trond Kulterud som kom på besøk. De har nettopp lansert barnebok nummer tre og var på plass for å signere. Kanskje husker noen av våre TM-lesere en serie vi hadde i TransportMagasinet for noen år siden som het «Bestefar og Scaniaen»? Den var skrevet av broren til den godeste Trond Kulterud.
Mindre trafikkaos med trafikkjentene
En gruppe blide jenter er vanskelig å gå forbi. Denne gangen var det bedriften Trafikkjentene som tok kollega Frode Telleviks oppmerksomhet. De var faktisk på messen for tredje gang siden de startet sin virksomhet i 2011. Jentene tar alt fra vedtak og søknader til kurs og manuell trafikkstyring. Skiltbilene ser vi ofte i hovedstaden, men jentene reiser også land og strand rundt. Selve ideen bak bedriften kom da faren til Cecilie Vik foreslo for datteren at dette kunne være en lur forretning. Han jobbet selv i anleggsbransjen. Han hadde rett. Nå teller de 60 personer i alderen 20 til 74 år. Da Oslo Vei gikk konkurs, kjøpte jentene hele skiltlageret. - Vi blir tatt godt i mot av bransjen, forteller jentene. De føler at de har en beroligende effekt i en ellers mannsdominert bransje. Og om yrkessjåfører har de bare godt å si: De hilser mye og vi ser på dem som gode kollegaer, forteller jentene.
