Omdømme
NLF har som mål at transportbransjen skal bli oppfattet som en uunnværlig næring.
De kan starte med å ta med seg det de måtte ha av materiell og rusle over til Stortinget og banke på den døra det står Samferdselsminister Kleppa på.
Holdningen til transportbransjen som kom frem i uttalelsene hennes her om dagen, er på linje med dem jeg instinktivt får inn i hodet når en veps havner i glasset idet jeg skal til å drikke forfriskninger på terrassen en varm sommerdag.
- Jeg vil i løpet av kort tid endre ferjeforskriften. Da kan vi gjøre det så enkelt at farlig gods må kjøre tilsides når det er stor trafikk over fjorden, sa Kleppa og mente hun hadde løst et verdensproblem. Bli kvitt de plagsomme vogntogene.
Så enkelt og så lett.
Bakgrunnen for uttalelsen er ganske sikkert press fra egne rekker, i form av lokalpolitikere som har måttet stå i kø ved Boknafjorden på grunn av de nye restriksjonene på farlig gods. Etter nyttår er dispensasjoner trukket tilbake og passasjerantallet for ferjetransporter med farlig gods om bord er satt til et minimum.
Klart det blir kø av slikt.
Kleppa vil altså endre ferjeforskriften. Gode venner og kolleger i hjemfylket vil ikke stå i kø på grunn av at ferja tar med seg en gassbil i stedet for 20 personbiler.
Det forstår vi da godt, alle som en.
Det er reaksjonen og løsningen vi ikke forstår.
Og det er her jeg får veps i hodet. Uønsket og på feil sted og tid, plukker jeg den instinktivt ut av glasset og knipser den av gårde før katten kaster seg over den og gir den nådestøtet.
Mens den ser livet passere revy, skal den vite at den ikke lenger er alene.
Transportører av gass, drivstoff, oljeutstyr, kjemikalier og andre ting som holder oljebransjen, sykehus, fabrikker og resten av samfunnet i gang, blir nå behandlet på samme måte. Og det av den personen i landet som er transportbransjens øverste sjef.
Hva jeg gjør på terrassen om sommeren, tilhører hjemmets private sfære. Vel har jeg registrert tendenser til opprør fra vepsekollegene om jeg har gått for hardt til i kampens hete, men jeg har som regel fått det som jeg vil.
Men slik aksjonsmåte bør vel forbli hjemme på terrassen og ikke praktiseres i resten av samfunnet. Slikt blir i hvert fall jeg litt engstelig av.
I verste fall henter jeg sentralstøvsugeren og sitter og venter ved inngangen til vepsebolet. I løpet av en halvtime er protestene ytterst få fra beboerne som er igjen.
Kjære NLF, løp over til Stortinget før Kleppa får tak i den store støvsugeren.
Når et samfunnsproblem kan løses så enkelt som at farlig gods må kjøre tilsides når det er stor trafikk over fjorden, er den like rundt hjørnet!
Jeg sto selv på kaien ved Boknafjorden en søndag morgen i 1996 og opplevde å få beskjed fra kapteinen om at jeg fikk prøve igjen til kvelden. Jeg hadde med meg 25 tonn oksygen til sykehuset. Det er 15 år siden og dagens trafikkbilde er ikke blitt enklere.
Kleppa er på farlige veier her, for å si det mildt.
Derfor haster det for NLF.
2009 og 2010 er satt av til dette prosjektet og senere i år skal status gjøres opp.
Kleppa har i mine øyne sagt klart ifra om hva hun syns om kampanjen. Noe samfunnsnytte knyttet til lastebiltransport vil hun ikke høre snakk om.
Jeg vil tro det svir langt inn i NLF's lokaler i St. Olavsgate.
Kan ikke noen tipse henne om å gjøre noe med dispensasjonene som ble fjernet fra ferjene ved nyttår i stedet? Sjøfartsdirektoratet sitter med bukten og begge ferjeleiene her. Om det er så enkelt som Kleppa gir uttrykk for å endre på ferjeforskriften, må det vel være mer samfunnsnyttig å gjeninnføre dispensasjonene vi har hatt i en årrekke?
Dessverre er ikke Kleppa alene om sitt enkle syn på den veibaserte transportbransjen. Media er kanskje en enda større trussel mot forsøk på omdømmebygging. Her ser vi daglige ballespark på trykk og påfølgende nikking fra den jevne nordmanns etter hvert så hjernevaskete hoder.
I et slikt lys fortoner NLF's selvpålagte omdømmekampanje seg som en umenneskelig stor oppgave.
Jeg tenkte på det senest i går, etter å ha lest litt i bt.no på nettet.
Et stort oppslag i vår regionsavis, gjorde i mine øyne narr av en yrkessjåfør som hadde skarpe meninger om vintervedlikehold.
"Her klikker det for trailersjåføren" er overskriften.
I videoen på nettsiden sier han sin hjertens mening om brøyting og strøing, før han må legge på kjetting på en av innfartsveiene til Bergen.
Nå skal ikke vi forsvare sløve yrkessjåfører som venter litt for lenge med å legge på kjetting, for all del, de finnes det mange av.
Men det slo meg at om en samfunnstopp hadde sveivet ned sideruten og sagt sin hjertens mening til journalisten i snøkavet, ville han da kunnet lese i avisen at han klikket? At han var en hissigpropp? Eller hadde det vært vinklet på en annen måte?
"Kritisk til brøyteberedskapen" tenker jeg det hadde stått da.
Er jeg for hårsår på bransjens vegne?
