Politiadvokat: Skjønner godt frustrasjonen

Straffene står ofte ikke i stil til bruddet og kontrollørene bruker lang tid på saker som ender med henleggelse.

En politiadvokat vi kjenner til, synes det er frustrerende at mange anmeldelser bunner ut henleggelser eller lave straffer. Foto: Svein-Ove Arnesen
En politiadvokat vi kjenner til, synes det er frustrerende at mange anmeldelser bunner ut henleggelser eller lave straffer. Foto: Svein-Ove Arnesen
Publisert Oppdatert

Nylig ble et grovt brudd på kjøre- og hviletiden gjort kjent her på tungt.no. Den utenlandske sjåføren fikk en bot på 6000 kroner, noe som skaper reaksjoner blant norske sjåfører som opplever å få langt strengere straffer for mildere brudd.

En politiadvokat vi har hatt kontakt med, har lest dommen. Vedkommende er klar i sin tale: - Dette står ikke i stil til bruddet.

Politiadvokaten ønsker ikke å kunne bli identifisert, men i løpet av samtalen blir vi enige om at vedkommende kan bli sitert. - Det er klart at kriminelle aktører innen transportbransjen utmerket godt vet at de vil tjene på å jukse i Norge. Dersom vi ser på det siste norske eksempelet, er det klart at reaksjonen med en bot på 6000 kroner ikke står i stil med bruddet. De er jo ikke mer enn hva man får for å trå litt hardt på gassen i en 90-sone.

- Hvorfor er det slik?

- Påtalejurister har ikke tid og ofte ikke kjennskap til transportbransjen. De får gjerne anmeldelsen på pulten mens sjåføren står utenfor og de må ta stilling til bøtenivået der og da. Kanskje sent en kveld. Ideelt skal man foreta en vurdering opp mot rettspraksis og vi har påtaledirektivet som gir retningslinjer men disse berører ikke alle tilfellene. Dermed behandles saken fort for å skyfle den videre.

- Hvordan ville det vært om det hadde vært en norsk sjåfør?

- Forhåpentligvis ville bøtenivået være det samme. Det skal det i en rekke tilfeller som brudd på kjøre- og hviletid. Men vi har bedre tid til å vurdere saken når det er norske selskaper eller sjåfører involvert. De vil jo ikke kunne unndra seg straff senere, mens det er vanskeligere å få fatt i utenlandske sjåfører eller transportører senere. Igjen ser vi hasteelementet - det må reageres der og da.

- I dette tilfellet fikk sjåføren en bot på seks tusen kroner, men selskapet ble ikke anmeldt. Hvorfor mistet han ikke i det minste føreretten?

- Det burde nok skjedd i dette tilfellet, men som sagt; juristen kan være dyktig, men ikke kjenne bransjen eller ha nok kunnskap om rettspraksis. Da vil vi se slike resultater. Dessuten er det mange saker som henlegges. Jeg forstår godt at vegvesenets kontrollører til tider er frustrerte. De kan bruke mange timer og mye ressurser på en anmeldelse, bare for å se at anmeldelsen bunner ut i en henleggelse eller lavt bøtenivå.