Sært eller stilig?

Henrik Øgård er tilbake med ny showtruck. I ryggen har han en suksessbedrift med en vanvittig logistikk.

Henriks Scania 143 har stått bakerst i garasjen i mange år. Nå er den realisert. Foto: Frode Tellevik

Henriks Scania 143 har stått bakerst i garasjen i mange år. Nå er den realisert. Foto: Frode Tellevik

Publisert Oppdatert

Trofaste lesere av TransportMagasinet husker kanskje forsidene fra 2002, 2003 og 2004, der Henrik Øgård lanserte den ene streettrucken etter den andre. Ung og ambisiøs jobbet han døgnet rundt hjemme på Jæren, med å bygge bil og kjøre lastebil i familiebedriften Proline.

Men så ble det stille.

Henrik Øgård har bygget bil igjen. Foto: Frode Tellevik

Henrik Øgård har bygget bil igjen. Foto: Frode Tellevik

- Jeg var for ung til å ta løyve da vi startet Proline i 1997. Derfor var det min far og en lokal gartner som sto bak i starten, for å hjelpe meg i gang.

Frem til 2006 drev vi Proline som et familieselskap, men så skilte foreldrene mine seg og i den prosessen ble også verdiene i transportbedriften et tema.

Henrik innrømmer at det var sårt å se bedriften han hadde stått på natt og dag for å drifte, plutselig ble gjenstand for en vond familiekonflikt.

- Bedriften jeg trodde var mitt livsverk havnet plutselig midt i et skilsmisseoppgjør i stedet. Jeg var ganske langt nede i den perioden der det hele sto på, så for å komme videre uten å skape for mye splid, valgte Charlotte og jeg å starte for oss selv, forteller han.

Med blanke ark startet ekteparet Custom & Cargo i desember 2006

Scania 143-interiør anno 2017. Karl Johan Buur har blant annet felt inn køyen i bakveggen. Foto: Frode Tellevik

Scania 143-interiør anno 2017. Karl Johan Buur har blant annet felt inn køyen i bakveggen. Foto: Frode Tellevik

Sakte men sikkert kom han inn igjen i den gamle hverdagen og etter hvert drev Proline og Custom & Cargo parallelt. Etter som årene gikk ble samarbeidet mellom far og sønn tettere, og i fjor ble det bestemt at Custom & Cargo skulle kjøpe opp Proline.

- Far begynte å bli lei av alt ansvaret, så vi ble enige om at dette var den beste løsningen, så fra årsskiftet vil mitt selskap bli et holdingselskap, mens alt som har med drift av de 22 bilene å gjøre får navnet Proline. Så nå er far bare inne og hjelper til når det trengs, forklarer Henrik.

Ny logo er på plass, og en ekstra motivasjon inn i ny organisasjon er nok plassen på listen over årets gasellebedrifter. Henrik forklarer plasseringen med god fortjeneste på salg av mye nedskrevet utstyr den siste tiden. Men det har vært noen knallår på transporten også, innrømmer han.

Henrik har fått kona Charlotte på bakveggen på sitt siste bygg. De to har noen tøffe år bak seg, men nå begynner innsatsen å bære frukter. Foto: Frode Tellevik

Henrik har fått kona Charlotte på bakveggen på sitt siste bygg. De to har noen tøffe år bak seg, men nå begynner innsatsen å bære frukter. Foto: Frode Tellevik

Hverdagen er hektisk. Blomster, grønsaker og melkeprodukter dominerer lastelistene og logistikken i Proline er imponerende. Tomkjøringen er minimal takket være kunder på strategiske steder. Alle de 22 bilene går omtrent sju dager i uken.

- Gartnerier rundt hele Sørlandet sørger for at vi ofte har to lass på en tur til Oslo. Vi samkjører også mye med andre speditører.

Men den tøffe logistikken fører også med seg andre utfordringer. Bemanning er en av dem. - Vi har mye nattkjøring og helgekjøring. Vi sender i snitt fire biler østover hver lørdag og åtte hver søndag, sier han og innrømmer at bedriften sliter med å få norske sjåfører til å bli værende mer enn et år eller to.

- Jeg ansatte min første polske sjåfør for åtte år siden. Nå jobber kona hans på kontoret og han er blitt formann. Trenger jeg sjåfører, skaffer vi dem fra Polen. Det er i dag fire norske igjen blant de 30 ansatte i Proline, erkjenner Henrik.

Speilarmene er fra en Volvo buss, mens speilhusene stammer fra Mercedes. Foto: Frode Tellevik

Speilarmene er fra en Volvo buss, mens speilhusene stammer fra Mercedes. Foto: Frode Tellevik

Henrik Øgård har vært igjennom en knallhard periode, der han har bygget seg opp ved å kjøpe gammelt utstyr som han har skrudd på til langt på natt. Bakerst i garasjen sto også en 96-modell Scania 143 og ventet på bedre tider.

- Den har stått der i åtte år. I fjor måtte jeg ta noen grep og sende den til Stiholt i Danmark sammen med alle delene jeg hadde laget. De monterte og Ivar Åsland dro ned for å lakke. Etterpå fikk Karl Johan Buur ta seg ut innvendig en måneds tid. Jeg har nok gjort mer på denne enn på noen av de andre jeg har bygget. Jeg har tatt absolutt alt, forteller Henrik mens vi betrakter den høyst utradisjonelle klassikeren han har i garasjen.

Kardang, motor, foringer, ventiler, turbo, intercooler og hjullager. Alt er overhalt og godt som nytt.

- Jeg kommer aldri til å begynne på en gammel bil igjen, det kan jeg love.

Henrik er veldig klar over at han denne gangen har tuklet med en klassiker. Bilder som har havnet på facebook har skapt mye debatt, men han har forsvarstalen klar. - Jeg har aldri bygget biler for andre, så det bryr jeg meg fint lite om. Jeg lager det jeg syns er tøff selv, så får andre mene hva de vil. Jeg har mine egne ideer. På denne er det vel kun dørene jeg ikke har gjort noe med. Ellers er deler av førerhuset customisert og satt sammen igjen. Jeg er storfornøyd med resultatet, avslutter han.

En fyldig artikkel om Henrik og hans Scania 143 sto på trykk i TransportMagasinets utgave 10.17.

Det lønner seg å abonnere, av flere grunner. Klikk her!

Scania 143 - Henrik style. Om folk liker det han bygger er underordnet for rogalendingen som alltid har gått sine egne veier. Foto: Frode Tellevik

Scania 143 - Henrik style. Om folk liker det han bygger er underordnet for rogalendingen som alltid har gått sine egne veier. Foto: Frode Tellevik