Overraskende «lite» plunder da Brynstunnelen ble rehabilitert

Forskere er overrasket over hvor godt yrkessjåførene tilpasser seg redusert tunnelkapasitet. Dette til tross for mer stress, mindre forutsigbare arbeidsdager og ubekvemme arbeidstider.

I perioden 2015–2020 skal ti tunneler i hovedstadens hovedvegnett rehabiliteres. Foto: Flemming Dahl/TØI

I perioden 2015–2020 skal ti tunneler i hovedstadens hovedvegnett rehabiliteres. Foto: Flemming Dahl/TØI

Publisert Oppdatert

Lastebilsjåførene tilpasser seg en tunnelrehabilitering, men utsettes også for mer stress når framkommeligheten reduseres og ruten endres, melder nettstedet Samferdsel (TØI).

− Det beste myndighetene kan gjøre, er å varsle godt på forhånd. Mange arbeidstakere kan bytte framkomstmiddel for å gjennomføre en arbeidsdag, det kan ikke yrkestransportørene, uttaler TØI-forsker Elise Caspersen til TransportMagasinet.

TI OSLOTUNNELER

I perioden 2015−2020 skal ti tunneler i hovedstadens hovedvegnett rehabiliteres. Rehabiliteringsarbeidet medfører midlertidig stenging av tunnelløp eller kjørefelt i tunnelene, noe som gir redusert kapasitet i hovedvegnettet i byen.

− Heldigvis opplevde bare et fåtall det vanskeligere enn normalt å overholde kjøre- og hviletidsbestemmelsene, sier TØI-forsker Elise Caspersen. Foto: Tove Lauluten/TØI

− Heldigvis opplevde bare et fåtall det vanskeligere enn normalt å overholde kjøre- og hviletidsbestemmelsene, sier TØI-forsker Elise Caspersen. Foto: Tove Lauluten/TØI

I TØI-prosjektet BYTRANS analyseres hvordan ulike trafikantgrupper tilpasser seg slike vegkapasitetsreduksjoner, og hvilke effekter og konsekvenser dette har.

Datagrunnlaget er vare- og lastebilsjåfører som ofte eller av og til kjører gjennom Brynstunnelen og har deltatt i enten spørre-undersøkelser eller intervjuer.

− Selv om vi har analysert flere tunneler, fokuserer vi på erfaringer fra rehabiliteringen av Brynstunnelen, fordi dette arbeidet har hatt størst innvirkning på trafikantene så langt, forklarer Caspersen.

VANSKELIG Å SKIFTE

Brynstunnelen ble rehabilitert i perioden februar 2016 til mai 2017, og ett løp av gangen ble stengt for trafikk. Kapasitetsreduksjonen ble godt varslet på forhånd. De reisende ble oppfordret til å gjøre endringer, deriblant til å la bilen stå, reise kollektivt, sykle eller gå.

− Næringstrafikk er generelt mindre fleksibel enn persontrafikk. Det er vanskeligere å skifte til annet transportmiddel eller unngå å gjennomføre en tur.

Om sjåførene ble påvirket av kapasitetsreduksjonen? Vel, samtlige sjåfører svarte at arbeidsdagen var uendret eller dårligere, og opplyste om mer saktegående trafikk og køkjøring under tunnelrehabiliteringen.

Endringene underbygges av andre funn i BYTRANS, som at reisetiden igjennom Brynstunnelen økte i perioden med redusert kapasitet.

HVILKE TILPASNINGER?

De færreste sjåfører var nødt til å endre rekkefølgen på leveransene, til tross for rehabiliteringen av Brynstunnelen i Oslo. Ill.foto: Svein-Ove Arnesen

De færreste sjåfører var nødt til å endre rekkefølgen på leveransene, til tross for rehabiliteringen av Brynstunnelen i Oslo. Ill.foto: Svein-Ove Arnesen

Intervjuer med sjåfører avdekket først og fremst at reisetidspunkt og rute kan justeres for å håndtere endringer i transportsystemet.

Flere sjåfører endret avreisetidspunkt fra bosted eller terminal for å unngå Brynstunnelen i rushtid (særlig morgenrush). Noen sjåfører endret reiserute, men denne muligheten var avhengig av transportoppdraget.

De som hadde endret rute oppnådde ikke nødvendigvis redusert reisetid sammenliknet med å kjøre igjennom Brynstunnelen. Fordelen med å endre rute var at sjåføren kunne kjøre på veger med bedre trafikkflyt.

Et fåtall sjåfører hadde vært nødt til å endre rekkefølgen på leveransene. Flere opplyste om hjelp fra kjørekontoret, som la opp ruter slik at sjåføren unngikk unødvendige turer igjennom Brynstunnelen.

BARE ET FÅTALL

Brorparten av sjåførene opplevde effekter som mer trengsel og økt tidsbruk. Ikke overraskende førte dette til mer bruk av omveger og vanskeligheter med å overholde tidsvinduer avtalt med kunden.

− Heldigvis opplevde bare et fåtall det vanskeligere enn normalt å overholde kjøre- og hviletidsbestemmelsene eller at de måtte bruke mer ressurser for å få levert varene, opplyser TØI-forskeren.

Men andre konsekvenser var at sjåførene opplevde mer stress og frustrasjon. Flere pekte også på mindre forutsigbare arbeidsdager og mer ubekvemme arbeidstider. Noen sjåfører meldte faktisk også om positive endringer, som mindre trengsel og kortere tidsbruk på ruten.

AVBØTENDE TILTAK

− Hovedkonklusjonen er at berørte sjåfører tilpasser seg godt. Likevel ser mange sjåfører et behov for å tilrettelegge for næringstrafikken når kampen om vegkapasiteten tilspisses.

− Det er særlig viktig å beholde forutsigbarheten for å planlegge og gjennomføre effektive leveranser, sier Caspersen.

Et konkret tiltak som foreslås er bedre informasjon om hendelser som får ekstra store konsekvenser når vegkapasitet allerede er redusert som følge av ulykker og vegarbeid. Andre forslag er tydelige omkjøringsveier for gjennomgangstrafikk, krabbefelt eller å tillate næringstrafikken å bruke (utvalgte) kollektivfelt.

− Våre funn underbygger at avbøtende tiltak rettet mot varetransporten kan ha positive effekter for varetransporten, i tillegg til bedre arbeidsforhold for en viktig yrkesgruppe.

Abonnement på TransportMagasinet er uansett noe å tenke på. Klikk her og få det gjort!