Min boazu kjører rein med lastebil

Stadig flere av landets 250.000 tamrein fraktes med lastebil. Tungt.no har besøkt reinflyttere i Karasjok.

Reinflyttere fra Karasjok. Fv Tor Atle Hansen, Johan Samuel Nedrejord og Per Tommy Eideng har hektiske dager. Foto: Frode Tellevik

Reinflyttere fra Karasjok. Fv Tor Atle Hansen, Johan Samuel Nedrejord og Per Tommy Eideng har hektiske dager. Foto: Frode Tellevik

Publisert Oppdatert

Reindrift er en svært viktig del av identiteten til den samiske kulturen. Navnet på bedriften vi besøker er derfor valgt med omhu. Intensjonen til det ferske selskapet er primært å tjene reindriften.

- Min boazu betyr våres rein. Det handler om vårt liv og reinen som kulturbærer. Våres rein, sier Johan Samuel Nedrejord.

Han er selv reineier, men i 2016 begynte han å jobbe i det nystartede reininnkjøpsfirmaet.

Lasse Johnsen Kvernmo satser alt på skape en bærekraftig bedrift. Foto: privat

Lasse Johnsen Kvernmo satser alt på skape en bærekraftig bedrift. Foto: privat

Med to nye Scanioa S500

Med to nye Scanioa S500

Kort fortalt kjøper de opp rein, henter og frakter dem til et slakteri, før de distribuerer de ferdige produktene ut til kunder over hele landet.

Daglig leder, Lasse Johnsen Kvernmo, som selv er same, har en noe spesiell tilnærming til det hele. Den erfarne musikeren er utdannet trafikkflyger, men begynte å jobbe som gravende journalist i NRK og etter hvert i avisa Nordlys. Der fordypet han seg i den samiske kulturen. Summen av det han lærte, førte til at han ønsket å bidra. Valget falt på reindriften.

- Jeg ønsket å heve reindriftssamenes inntjening. Motivasjonen min handlet i utgangspunktet mer om samfunnsengasjement enn økonomisk gevinst. Mitt ønske er å skape en bærekraftig bedrift, som samtidig gjør samfunnet vi handler i mer robust, forklarer Kvernmo.

- Vi tok 30 prosent av markedet i 2016 og kjøpte 15 000 rein i Troms og Finnmark. På samme tid økte vi prisene ut til reineierne med mellom 50 og 70 prosent. Vi betaler også sjåførene våre godt. Det viser vel at produsentene tidligere har hatt litt for høye marginer, mener Kvernmo og avslører at selskapet nå planlegger å bygge eget slakteri for å ha hånden på rattet under hele prosessen.

For å få logistikken til å gå opp, investerte Min Boazu for noen måneder siden i to Scania S500.

Scania S500 med henger bygget for reintransport. Foto: Frode Tellevik

Scania S500 med henger bygget for reintransport. Foto: Frode Tellevik

- Jobben består i hovedsak av å frakte reinen vi har kjøpt fra beite til slakteri. Inntransporten er den viktigste faktoren i det vi driver med, så derfor valgte vi å ha egne biler. Da har vi full kontroll på både kostnader og koordinering av inntransport, utdyper Nedrejord.

Et oppdrag starter med at en reineier melder inn at han har dyr å selge. Deretter tar daglig leder kontakt og forhandler pris. Blir de enige, samler reineieren dyrene i gjerde på et sted bilene kan komme til og gir beskjed når alt er klart. – Når telefonen kommer, rykker vi ut på en halvtime eller en samisk halvtime. Vi er i beredskap døgnet rundt, sier en av sjåførene, Per Tommy Eideng.

Han og kollega Tor Atle Hansen er sjåfører på hver sin bil og frakter reinen til slakteriet i Karasjok. Fra de får dyrene på bilen har de elleve timer på seg, noe som ofte trengs med de store avstandene landsdelen har å by på.

- Vi har to livdyrvogner og to egne frysesemier som vi bruker til å kjøre skrotter sørover i landet. Derfor leier inn trekkvogner ved behov.

Produktene våre selges over hele landet. Selv har jeg vært i Narvik og Røros med kjøtt, forteller Eideng.

Lavt under taket. Johan Samuel Nedrejord og de andre sjåførene må følge etter dyrene inn hit for å lukke båsene, helst før reinen snur og kommer tilbake. Foto: Frode Tellevik

Lavt under taket. Johan Samuel Nedrejord og de andre sjåførene må følge etter dyrene inn hit for å lukke båsene, helst før reinen snur og kommer tilbake. Foto: Frode Tellevik

Transport av rein er ganske lik annen dyretransport, men noen ekstra hensyn må man ta. Dette er flokkdyr som er vant til stor frihet. Kalver skal være i egne rom, og på samme måte bør ikke simler og okser transporteres i samme rom. Dyresemiene er satt sammen av flere båser i to etasjer. - Det finnes også reinhengere i tre etasjer på markedet, men da begrenses ofte rekkevidden av tunneler og underganger. En tre-etasjers henger blir nesten fem meter høy. Min Boazu har derfor satset på to etasjer, i praksis to spesialbygde containere fra Sverige, montert etter hverandre på en flaktralle, forklarer Nedrejord.

Sjåførene har kursing og godkjenning fra Mattilsynet for å kunne frakte rein.

Tor Atle Hansen har kjørt fire år for konkurrenten, Finnmark Rein, før han begynte her og er den mest erfarne i denne gjengen. Johan Samuel Nedrejord tar seg mest av koordinering av innhenting, salg og annet papirarbeid. Han er som nevnt reineier selv også, men vi våger ikke å spørre om hvor mange rein han har. Vi har da lært noe i livets harde skole, blant annet hva man ikke skal spørre en reineier om.

- Nei, det blir som å spørre folk hvor mye penger de har i banken, og det gjør du vel ikke, sier Nedrejord og setter med det en effektiv stopper for videre spekulasjoner.

Reinsdyr som venter på transport utenfor Alta. Arkivfoto: Frode Tellevik

Reinsdyr som venter på transport utenfor Alta. Arkivfoto: Frode Tellevik

Inntransport av rein går litt i bølger. Desember er den travleste måneden, ofte med tusen dyr og mer i døgnet.

- Reinen går på kysten om sommeren, men de fleste selger ikke før de har fått reinen tilbake til innlandet. Sånn har det vært i generasjoner. Før i tiden drev reineierne dyrene inn til slakteriet kun med hjelp av ski og staver. Dermed har det blitt en tradisjon at de ikke selger før reinen er her på vidda.

Foto: Privat

Foto: Privat

Nedrejord har begynt å flytte flokken sin med bil. Kanskje ikke så rart når man har tilgang på riktig utstyr. Nylig flyttet han hele flokken fra Sørøya til Karasjok. – Med biltransport blir flokken mye sprekere og klarer seg bedre gjennom vinteren, mener han. Den nevnte turen tar åtte timer med bil og reinen ser ut til raskt å venne seg til den nye transportmetoden.

Flere og flere ser også ut til å få øynene opp for veitransport til og fra sommerbeite.

Enveiskjøring. Her lastes reinen ombord. Trikset er å stenge porten før de snur og vil ut igjen. Foto: Frode Tellevik

Enveiskjøring. Her lastes reinen ombord. Trikset er å stenge porten før de snur og vil ut igjen. Foto: Frode Tellevik

- Vi ser store forskjeller på reinen vi transporterer. De dyrene som ikke er så vant med mennesker er nesten ville og blir ofte skremt og legger seg ned når de kommer inn på bilen. Da må vi laste på en annen måte, så det ikke oppstår skader, sier Nedrejord.

Legge de seg ned er det fare for at de blir trødd på av andre.

Andre utfordringer er de store bukkene med svære horn. De må ofte hjelpes inn for ikke å hekte i båsene, og som oftest får de stå alene i et rom.

- Kalvene lastes som regel nederst, der det er en meters høyde. Da blir det for oss å krype etter på armer og bein og få lukket båsene, helst før reinen har kommet helt inn og snur ut igjen. I så fall er det bare å komme seg ut av veien, legger Hansen til.

Han har opplevd det noen ganger.

Som regel går reinen inn på bilen av seg selv. Det viktigste er som sagt å få lukket døren før de snur og kommer deg i møte.

En full to-etasjers henger rommer mellom 220 og 240 rein. Er det bare voksne dyr rekker det med 140. Da ender totalvekten på rundt 35 tonn.

Passerer termometeret 20 minus stopper transportene opp. Da er det uegnet å frakte rein og dessuten setter ikke eierne reinen i gjerder hvis det blir så kaldt. Det slaktes heller ikke mye rein på høsten, mens reinen er i brunst. Da har dyrene andre ting de vil ha fred til å holde på med.

Sårbar transport er det uansett, når dyrene først har kommet på bilen. Da bør det rulle jevnt. Det skal i hvert fall ikke stå på utstyret.