Rikets tilstand
Mandag og tirsdag går årets Transport og Logistikk messe av stabelen på Gardermoen. I år dreier det seg om samferdselsansvaret og forvaltningsreformen. Bransjen har i løpet av den første dagen delt sine erfaringer og utfordringer med hverandre, 10 måneder etter fylkeskommunene tok over en god bit av riksveinettet i landet.
Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), kunne gi en kjapp repetisjon av deres rapport, State of the Nation som de lanserte i mars. Dette for å gi bransjen et bilde av hele infrastruktur-situasjonen i Norge.
Modellen viser tilstandskarakter, kortsiktig tendens og fremtidssikring. Fageksperter fra Asplan, Viak, Cowi, Multiconsult, Norconsult, Rambøll og Sweco har vært med på å utforme rapporten som altså var klar i mars 2010. Det har på 11 områder blitt gitt en karakter fra 1 (dårligst) til 5 (best) og snittet for Norges infrastruktur er på middelmådige 3.
Svimlende behov
Både de kommunale veiene og riks- og fylkesveier får karakteren 3. På det kommunale plan viser både kortsiktig og langsiktig tendens en nedadgående pil, mens på riksveinettet ses en kortsiktig bedring. Hansteen påminner at listen har tatt for seg samfunnets hovedpulsårer og ser med bekymring på den forsømmelse som allerede har funnet sted. Hun mener også at ufullstendig styring utgjør en del av problemet. Rapporten viser at 40% av det kommunale veinettet ikke er tilfresstillende og har behov for 13 milliarder kroner. Det er tilsvarende dårlig på riks- og fylkesveiene som har et investeringsbehov på 210 milliarder kroner.
Det er nå stort behov for fagfolk og kapasitet til å ta igjen etterslepet, som i følge RIF er på 800 milliarder kroner. I hennes innlegg minner hun om at de fleste områder har betydelig vedlikeholdsetterslep og i et tiårsperspektiv er investeringsbehovet på hele 1600 milliarder kroner.
Karakter 2
Det er spesielt tilstanden på rikets avløpsanlegg og jernbane som får gjennomgå hardest med tilstandskarakteren 2. Avløpsanleggene har i tillegg en kortsiktig tendens som peker nedover, det samme gjelder fremtidssikringen. Her har i det minste jernbanen fått en positiv kortsiktig tendens, men en dårlig fremtidssikring. Vedlikeholdsetterslepet er på jernbanen så stort at det truer funksjonaliteten og investeringsbehovet er på 92 milliarder kroner.
Følgende anbefalinger gis av Hansteen:
¿ Investeringer i utvidet kapasitet og sikkerhet
¿ Økte rammer for drift og vedlikehold
¿ Interkommunalt samarbeid
¿ Redusere flaskehalser
¿ Rekruttering til jernbanefaget
¿ Helhetlige anlegg
Og resepten for å lykkes, består i følge henne, av fire hovedpunkter:
¿ Fra kortsiktig budsjettenking til verdiskapning og samfunnsnytte
¿ Fra kronefokus til funksjonsfokus
¿ Fra silotenkning til helhetlig satsing
¿ Behovsstyrt kompetanseutvikling
Da RIF først kom ut med denne rapporten, kommenterte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa at RIF nok hadde tatt litt hardt i. Hansteen avviser hennes ufarliggjøring av rapporten og bedyrer at den heller byr på et nøkternt bilde av tingenes tilstand. Samtidig ser hun at vinneren av statsbudsjettet er samferdsel, men det er ikke nok. Vi trenger minst det som står i NTP, forklarer hun.
Det fremgår ganske klart av rapporten at luftfart har blitt prioritert høyere enn kommunikasjon ellers, og som en kommentar til dette spurte Hansteen; Er livet verdt så mye mer i luften enn på banen eller på veien?
Hun konkluderer altså med at det trengs mer enn ett finansielt løft for å snu trenden. Det vil også kreve mange kloke hoder slik at midlene blir brukt riktig.
