23948sdkhjf

Rule Britannia!

For 6. gang deltok jeg på det historiske London to Brighton Run, og nok en gang ble jeg overveldet. Det tror jeg også de nesten 40 deltagerne på TMs lesertur ble. Og de to deltagerbilene våre tok britene med storm.

Årets store opplevelse for de med interesse for gamle nyttekjøretøyer, London to Brighton Run, har nylig gått av stabelen for 47. gang. Arrangøren The Historic Commercial Vehicle Society (HCVS) har dobbel grunn til å feire i år, det er nemlig 50 år siden klubben ble grunnlagt, noe de selvsagt skal feire i sommer. Det foregår for øvrig ved The National Motor Museum i Beaulieu helgen 26. og 27. juli. Undertegnede har derimot bare vært med på dette løpet 6 ganger, men jeg satser på at det ikke skal stoppe der.

Lesere

Nytt for i år var at vi i TransportMagasinet arrangerte lesertur til dette fantastiske veteranbilløpet. Dette skjedde i samarbeid med Norsk Scania AS og vårt reisebyrå Expertreiser. I tillegg til lesere som meldte seg på via bladet, hadde Scania tatt med seg en del kunder i samme slengen. Og sist men ikke minst; Scania hadde fått over to fantastiske vogntog som skulle delta i løpet. Det var snakk om den flotte 1963 Scania-Vabis L76 Super, tilhørende Evensen Kran i Sandefjord, som gutta i Norsk Veteransjåførforening har restaurert, samt en 1962 Scania-Vabis L75 Super tilhørende Jan Tore Løkke fra Eidsberg. Førstnevnte hadde en nyrestaurert firehjulshenger, lik den som opprinnelig hang etter bilen, mens den andre hadde original enakslet semitrailer koblet til svingskiva. Leserturen, som vi markedsfører under "Bli med TransportMagasinet på tur!", trakk totalt nesten 40 deltagere og var fullsolgt på kort tid. Det samme var tilfelle med USA-turen vi arrangerte tidligere i år. Tydeligvis et populært tiltak, og derfor noe vi kommer til å satse mer på framover. Faktisk smeller vi til med en TM-tur til IAA i Hannover til høsten, sjekk www.transportmagasinet.no for mer info om dette.

Avslapping

Vi reiste over til London en fredag morgen og den første dagen var satt av til fri disposisjon. Mange valgte selvsagt å benytte seg av Londons mange tilbud inne shopping, og flere oppgraderte seg nok til svart belte inne denne idretten. Andre valgte heller å slappe av på en av Londons mange pub´er. Lørdagen var også til fri disposisjon, men denne dagen valgte enkelte å reise ut til Crystal Palace Park for å snakke med de norske gutta som hadde ankommet med lastebilene i løpet av fredag kvelden. Det viste seg at det var flere enn "våre" 2 veteranbiler. Bjørn Lund og broren Roar hadde reist 1400 kilometer, fra Namnå ved Solør til England sammen med Leif- Erik Pedersen fra Flekkefjord. Med henholdsvis en 1957 Commer og en 1952 Austin hadde de tatt turen over. De hadde også med seg en heiagjeng fra Norge. Dermed skulle hele fire biler fra Norge delta i løpet.

Tidlig

Grisetidlig søndag morgen kom det en dobbeldekker veteranbuss, som var innleid for å frakte deltagerne på leserturen ned til Brighton, opp utenfor hotellet. Forvirringen stod å lese i ansiktet til sjåføren som hadde fått beskjed om å hente et lass nordmenn i London og kjøre oss til Brighton i en åpen buss - klokka halv seks om morgenen. Ikke rart han lurte på hvorfor vi i all verden skulle dit så tidlig en søndag! Ingen hadde tydeligvis fortalt ham om at han skulle delta i et veteranbilløp, men etter hvert ble det hele oppklart. Neste forvirring var at engelskmennene hos arrangørene hadde rotet med påmeldingene. Da vi skulle hente startnumrene fikk vi først tildelt startnumre til 2 svenske brannbiler, deretter fikk vi følgende beskjed: "You´re not on the list!" Forvirringen og fortvilelsen var total der og da. Vi hadde tross alt med oss to vogntog fra Norge, samt en dobbeldekker veteranbuss full av forventningsfulle gjester. Etter mye diskusjoner fram og tilbake, der Nina Mønster Ottesen fra Norsk Scania gjorde en aldeles strålende innsats, fikk vi omsider kontakt med en oppegående kar hos arrangørene. Andy Garner jobbet som Chief Marshall (hovedansvarlig) ved starten av løpet og forstod problemet. Han fikk til en ekstraordinær løsning slik at vi fikk deltatt med bilene i løpet. Uansett hvem som hadde forkludret påmeldingen av bilene, så skylder vi Andy en stor takk!

Ny suksess

Etter at formalitetene omsider var i orden, gikk startskuddet for de 2 norske vogntogene. Undertegnede fikk ansvaret for å ratte semien, jeg hadde jo tross alt flere års fartstid på feil side av veien, mens kollega Arild W i NLFs medlemsblad Norsk Transport entret Evensen-bilen. Lenger bak i rekka fulgte veteranbussen med heiegjengen, som for tilfellet hadde blitt utøkt med en del nordmenn som hadde tatt turen til London på egen hånd. Blant disse var blant annet en legende i norsk transportbransje, nemlig Einar Evensen som i sin tid kjøpte Evensen-bilen ny. Vi fikk utrolig stor oppmerksomhet der vi dundret mot Brighton på små veier. Selv følte jeg meg hensatt til 60-tallet der jeg rattet den flotte Scania-Vabisen til Jan Tore (han var bistitter), mens jeg så Evensen-bilen i speilene. Tøft så det holdt! Da vi skulle entre Madeira Drive i Brighton ble det derimot stopp. På grunn av rotet ved starten hadde vi ikke fått med oss korrekte nummerskilt til å sette i frontruta. Vakta holdt opp handa for å stoppe oss, men innså fort at det var nytteløst. Jeg kjørte nemlig semien rett mot ham og stoppet i Brightons mest travle veikryss, og Arild W fulgte på bakfra. Dermed var det bare å sleppe oss inn på området. Gleden var stor da vi i tillegg fikk deltagerplakett samt tillatelse til å stille ut de to flotte vogntogene sammen med alle de andre deltagerne. Vi satser selvsagt på ny deltagelse neste år!

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.079