Landtransportsjefen

Rune Flakk er selve symbolet på tungtransport her i landet.

24 akslinger og 466 tonn beveger seg sakte, men Rune Flakk og gjengen får jobbe i fred. Veien er stengt til de er ferdig. Foto: Frode Tellevik

24 akslinger og 466 tonn beveger seg sakte, men Rune Flakk og gjengen får jobbe i fred. Veien er stengt til de er ferdig. Foto: Frode Tellevik

Publisert Oppdatert

Rune Flakk er leder for landtransporten i Statnett Transport. Han dirigerer de lengste og tyngste transportene på norske veier trygt på plass på til dels utilgjengelige steder. Transformatorene ankommer som regel sjøveien og ender ofte opp på et kraftverk høyt til fjells. Her forteller Flakk hva som skal til for å lande en slik transport.

Først og fremst, hvem er Rune Flakk?

- Jeg begynte min karriere som tømmerkjører i 1980, med en gammel F89 og treakslet NTM henger. Det var topp redskap den gangen. Arbeidsgiveren het Odd Grødum Transport i Birkeland. Siden ble det seks år for Jørgensen rundt i Europa, før jeg begynte å kjøre tungolje for Grønaasen fra 1988 til 1999.

Rune Flakk, selve symbolet på tungtransport her i landet. Foto: Frode Tellevik

Rune Flakk, selve symbolet på tungtransport her i landet. Foto: Frode Tellevik

Siden 1999 har jeg vært hos Statnett, kun med et lite avbrekk.

Hvordan har utviklingen vært?

- Da jeg begynte i 1999 skulle vi frakte åtte trafoer og vi skjønte ikke hvordan vi skulle rekke det. Vi kjørte med det samme utstyret i 2013, da vi flyttet 24 trafoer fra 110 til 250 tonn. Det var et foreløpig rekordår.

Så det har skjedd en utvikling. Statnett er inne i en voldsom utbyggingsperiode nå, for å møte fremtiden.

I perioden fra 2012 til 2021 skal det utplasseres en mengde trafoer rundt i landet.

Når fikk du hovedansvaret for landtransporten?

- Jeg har hatt ansvaret siden 2012. Jobben min består i planlegging av transporter.

Vi blir koblet inn allerede når anlegget planlegges. Jeg var for eksempel på befaring i Knaben i 2015 på et sted vi skal kjøre til i 2018.

Når datoen nærmer seg handler det mer om søknad om dispensasjoner og fjerning av skilt og midtdelere. Kort sagt alt som må ryddes av veien før vi kan kjøre.

Bygges trafoene etter veien de skal fraktes på?

- Ja, faktisk. Vi har jo steder vi ikke kommer frem på vei og må bruke jernbane. For eksempel til Røros. Da bygges trafoene etter profilen på jernbanetunnelene. Høydebegrensninger finner vi også på vei. For eksempel i Øvre Årdal, der de sikkert har 50 trafoer stående, men de er begrenset på høyden på grunn av tunnelene. Jeg har vært med å kjøre trafoer som er 4, 67 meter høye og på neste tur var den 4,68 høy og da knuste vi lampekuppelen i taket. Det er ikke så mye å gå på.

Er dette en sommerjobb?

- Hovedtyngden går på tidlig vår og sommer. Vinterhalvåret går stort sett med til vedlikehold. men ryker det en trafo et sted, må vi ut på vinteren også. Da er kravet svart vei, så vi har opplevd noen kraftige brøyte og salteregninger til tider.

Når MS Elektron II legger til kai, overtar Statnett Transport. Lastebilene rygges om bord og tar tak i Nicolashengeren og ett særdeles tungt kolli. Foto: Frode Tellevik

Når MS Elektron II legger til kai, overtar Statnett Transport. Lastebilene rygges om bord og tar tak i Nicolashengeren og ett særdeles tungt kolli. Foto: Frode Tellevik

Hva kreves for å ta en slik jobb?

- Man bør helst ha vært borti tunge oppdrag før, men vi har ansatt folk som ikke har kjørt så mye også. Det viktigste er egentlig at du har kompetanse på hydraulikk og elektrisk. Gjerne mekanikerutdannelse, siden vi har mye vedlikehold inne på i verkstedet vårt i Drammen i vinterhalvåret.

Mye av vedlikeholdet ellers handler om vasking, ettersom materiellet blir spylt med saltvann mens det er ombord i båten.