Penga og livet

Finansminister Holtan

Etter å ha satt sin signatur på nesten 6000 forretningsforhold gjennom 22 år, hadde Rune Holtan ingen andre intensjoner enn å følge strømmen til pensjonsalderen. Så begynte han å kjede seg.

Han kunne hatt en strålende fremtid bak seg og seilt trygt inn i pensjoniststrømmen. Det ble for kjedelig for Rune Holtan.
Han kunne hatt en strålende fremtid bak seg og seilt trygt inn i pensjoniststrømmen. Det ble for kjedelig for Rune Holtan. Foto: Svein-Ove Arnesen
Publisert Oppdatert

- I 1995 møtte jeg en danske ingen forsto. Det er derfor vi sitter her i dag!

Rune Holtan trekker pusten og ler lett sjarmerende mot meg. Som alltid er han ulastelig antrukket i en av disse pene skjortene i en lys blåtone som fyren må ha en nesten pervers dragning mot. Vi sitter på nydelige skinntrukne stoler i hans flotte kjellerstue hjemme i Sande. Et gigantisk skrivebord sørger for anstendig avstand oss imellom, mens en liten peis bidrar til den reneste hyttestemning. Det eneste som avslører illusjonen er utallige telefonhenvendelser. Det er hovedsakelig gratulasjoner, men også nysgjerrige som ringer på en av de 21 Finn-annonsene han nettopp har lagt ut. Hver gang det ringer, kikker Rune først på telefonen, deretter spørrende på meg. Om det er greit at han svarer?

Mellom samtalene redegjør han for at det slett ikke er hans fortjeneste, iallefall ikke utelukkende, at det har gått ham så vel i livet og at han nå har sluttet i Pluss truck sales & rental for å starte et nytt selskap, Holtan Bil.

- Hva skjedde egentlig? Satt du ikke godt i lederstolen hos Pluss med nye eiere etter at du og investorene Dag og Dagfinn Harlem solgte Pluss til Volmax i 2015?

- Det snåle er at jeg kanskje satt for godt. Det ble for kjedelig, rett og slett. Det er mange gode mennesker i Volmax som jeg har lært mye av. Men jeg satt til slutt som syvende far i huset med egne selgere og så mye mannskap rundt meg at jeg nesten fikk for lite å gjøre. Jeg vet jeg gjorde det godt som daglig leder, men jeg trenger «passion» for jobben. Jeg må ut, treffe mennesker, jobbe. Jeg kan ikke skyve andre folk foran meg.

- Jeg føler at jeg har fått mye gratis. Holtan-navnet ga meg mye da jeg startet som selger i NLU. Jeg hadde jo et navn før jeg hadde prestert noe som helst. Det blir jeg ydmyk av å tenke på.
- Jeg føler at jeg har fått mye gratis. Holtan-navnet ga meg mye da jeg startet som selger i NLU. Jeg hadde jo et navn før jeg hadde prestert noe som helst. Det blir jeg ydmyk av å tenke på. Foto: Svein-Ove Arnesen

- Og derfor er nyttårsforsettet ditt å starte nytt utleiefirma hver tiende år?

- Nja….Jeg startet i NLU i 1997, var med og stiftet Pluss i 2006 og nå altså Holtan Bil i 2018. Slik sett er det nesten ti år mellom hvert firma, men foretningskonseptet nå er å hjelpe lastebileiere med lønnsomhet. Etter alle årene med utleie kan jeg rådføre om blant annet verdifastsettelse, finne riktig bil til rett bruk, kjøp, salg, finans og så videre.

Dessuten er jeg blitt norsk agent for Poulsen Bil som også står bak Scanvo i Sverige. Dermed har jeg tilgang på et stort varelager som spenner fra chassis til påbygg, kran og hydraulikk, samt trekkvogner, hestebiler og utleie av fabrikknye Scania trekkvogner.

- Blir du en konkurrent av Pluss nå da?

- Nei, Volmax og Pluss blir ikke store konkurrenter. Hos dem er Volvo og Renault hovedgeskjeften. Dessuten er intensjonen senere å kjøpe Scania fra Norsk Scania. Den store forandringen ligger i at jeg nå er en del av et samarbeid der tre land er involvert. Vi opererer på tvers av land og struktur og har et stort varelager for umiddelbar levering. Vi forventer for eksempel å selge mye Scania V8 de neste månedene.

- Nysalg sier du? Du har da vitterlig gjennom årtier uttrykt solid skuffelse over norske bileieres manglende forståelse for hvor dyrt det er å ha sitt eget navn i vognkortet. At det er mer lønnsomt og forutsigbart å leie. Har du forledet en hel generasjon lastebilfolk til gradvis tro på utleie, mens du nå vil fokusere på salg?

- Det er egentlig godt du spør om dette. Selv om jeg nå har myntet nytt selskap like mye på salg som utleie er jeg fortsatt samme bilutleiemannen jeg alltid har vært. Mitt inntrykk er at det er stadig flere transportbrukere hvor leie passer godt. Det er ikke bestandig leie er rimeligst, det har jeg alltid vært ærlig på. Men det det gir en oversiktlig hverdag. Dette må regnes på i ethvert tilfelle. Nå kan jeg også gjøre nettopp dette uten å ha parametre i bakgrunnen som vil styre det den ene eller andre veien. Det handler om å se på tallmaterielet. Bilutnyttelse og slike ting. Det er der jeg er god. På bilkostnader.

Konrad Holtan er farfaren som startet det hele. Denne Volvoen fra 1954 er identisk med bilen hans. Rune er opptatt av lastebilhistorie og i særdeleshet den tekniske utviklingen. Det er nok hans indre mekaniker som kommer til uttrykk der. Tidligere har Rune også hatt en flott og prisbelønt G89 som nå er solgt til Stangeland. Blant bransjemenneskene som har betydd mye for Rune finner vi Dagfinn Harlem, samt avdøde Kjell Engebretsen i DAF og Frank Tonås i Volvo. Tre tøffe, ærlige bautaer som til forveksling kunne likne hverandre noe.
Konrad Holtan er farfaren som startet det hele. Denne Volvoen fra 1954 er identisk med bilen hans. Rune er opptatt av lastebilhistorie og i særdeleshet den tekniske utviklingen. Det er nok hans indre mekaniker som kommer til uttrykk der. Tidligere har Rune også hatt en flott og prisbelønt G89 som nå er solgt til Stangeland. Blant bransjemenneskene som har betydd mye for Rune finner vi Dagfinn Harlem, samt avdøde Kjell Engebretsen i DAF og Frank Tonås i Volvo. Tre tøffe, ærlige bautaer som til forveksling kunne likne hverandre noe. Foto: Svein-Ove Arnesen

- Har ikke for eksempel NLF med sine samarbeidsparnere kalkulatorer på slikt?

- Joda. Det finnes gode kalkulatorer for å regne anbud og slike ting. Og leasingkalkulatorer også. Men det handler om å putte korrekte tall inn i denne kalkulatoren. Man må vite om bilen er riktig om for eksempel tre år og regne for å se om det er dette som er det beste kunden kan få til. Er leverandørtilbudet godt nok? Er det potensiale for å få til noe bedre og hva er korrekt restverdi?

- For en tid tilbake viste du til en kalkyle der det ville koste en lastebileier 750 kroner dagen å leie bil. Jeg intervjuet kort tid etter en kjekk herremann som kjører toakslet Iveco Stralis uten alt for mye dilldall. Han hadde lavere utgifter og var såre fornøyd. Tar jeg fundamentalt feil, eller burde ikke alle biler være maks spekket for å få igjen noen kroner når du bytter dem inn igjen?

- Det spørs på modell. Hvor sterkt merkevarenavn den respektive bilen underbygger. Har du en bil som representerer dårlig annenhåndsverdi kan den ikke bli for lavt spekket. Men går du på en Scania dreier pilen helt i den andre delen av skalaen. Den kan nesten ikke bli dyr nok. Hvor fornuftig det er, kan diskuteres. Skal du ha bilen til den ikke er mer, er det ufornuftig. Da betaler du alt selv. Men de fleste som kjøper en veldig dyr bil, får igjen for det ettersom de har en bil som er populær i annenhåndsverdi.

Det må være originalt ekstrautstyr. Med uoriginalt er det motsatt. Skrur du på en kufanger har du tapt 30.000 kroner med en gang skruene er festet. Så er det naturligvis de eierne som gjerne vil ha dette for å hanke inn de dyktige sjåførene og synes det er verdt å koste på en takbøyle eller fanger allikevel. Men det er en annen sak.

- Er det fra din far at denne fetisjen for tall og matte kommer fra? Rolf Holtan var jo en av de største på øst-vest kjøringen et par årtier? Kunne du ikke like gjerne blitt yrkessjåfør du også?

- Nei, altså…. Jeg trodde nok det som ung. Men så fikk jeg litt for mye bakgrunnsmateriale å vurdere ut fra i tidlig alder. Min far var jo ikke bare sjåfør men også eier. Det ble styremøter over middagsbordet hver gang vi spiste sammen. Det var ikke bare positivt. Dessuten får man jo ikke alt fra sin far. Mor satt på regnskapet og jeg fikk nok min del av risikoanalysen fra henne.

Jeg ble mekaniker på Isberg. Litt senere ble jeg ettermarkedskonsulent. Så har det seg sånn at at verden er full av tilfeldigheter. For min del utartet det seg slik at jeg der snublet over en danske som ingen forsto. Han kom fra Dansk Lastebil Utleie. Vi fikk god kontakt og denne dansken skulle senere ansette meg. Slik så Norsk Lastebil Utleie, NLU, dagens lys. Dansken var Ole Poulsen og det er også dem jeg er norsk agent for nå.

- Er det flaks, dyktighet eller en kombinasjon som har bragt deg hit?

- Man må ha flaks, men man kan ikke bare sitte rolig og vente på at den skal komme. Telefonen ringer ikke om du ikke selv skaper sjansene. Jeg er nok litt utålmodig. Men jeg kan ikke ta æren alene. Det blir som han som scorer på fotballkampen. Han må ha et godt innlegg fra andre for å få ballen i mål.

Rune gransker meg for å se om jeg tar det opplagte poenget, før han tilsynelatende blir i tvil om journalistens åndsevner og føler behov for å gjenta med andre ord: - Du vet; ofte er det vokalisten i et band som blir hypet, mens de andre musikerne knapt blir nevnt. Det er ofte disse musikerne som gjør musikken, ikke sant? forklarer Holtan faderlig.

Leie eller kjøpe?
Det evige spørsmålet kan ikke besvares før man går i dybden på hvert enkelt tilfelle. Men en kjapp tommelfingerregel er følgende:
Kjører man mindre enn 6000-7000 km i måneden på lett kjøring og ikke utnytter alle timene man kan i løpet av døgnet, vil det ikke lønne seg å leie. Kjører man derimot mer enn 9000 km, og uansett ville kjøpt en ny lastebil og hatt den i tre til fem år, da har man ifølge Holtan massevis med penger å tjene på å leie.
Leie eller kjøpe? Det evige spørsmålet kan ikke besvares før man går i dybden på hvert enkelt tilfelle. Men en kjapp tommelfingerregel er følgende: Kjører man mindre enn 6000-7000 km i måneden på lett kjøring og ikke utnytter alle timene man kan i løpet av døgnet, vil det ikke lønne seg å leie. Kjører man derimot mer enn 9000 km, og uansett ville kjøpt en ny lastebil og hatt den i tre til fem år, da har man ifølge Holtan massevis med penger å tjene på å leie. Foto: Svein-Ove Arnesen

Å prate med Rune er litt som å være hos frisøren. Man blir i godt humør av hans pure tilstedeværelse. Samtidig er det ingen tvil om hans faglige tyngde. Han sitter sjeldent i saksen, men vet utmerket han prater om. Stemmen er mild, trygg. Selv tar jeg meg i ved gjentatte tilfeller å prate mer om meg selv enn å intervjue ham.

- Du har ikke vurdert å jobbe i radio? Du har en sånn trivelig bestefarsstemme. Nitimen burde vel passet?

- Haha. Jeg føler nok at praten min er tillitsvekkende. Jeg er antakelig en god selger fordi jeg selger på trygghet. Samtidig hadde jeg ikke solgt inn på dette om jeg faktisk ikke hadde vært trygg på min trygghet. Forstår du? Bløff er jeg ikke noe for. Det har jeg lært av min far. Ærlighet går foran penger.

- Hvordan var egentlig ditt forhold til ham?

- Jeg føler at jeg har fått mye gratis. Holtan-navnet ga meg mye da jeg startet som selger i NLU. Jeg hadde jo et navn før jeg hadde prestert noe som helst. Det blir jeg ydmyk av å tenke på.

- Han var kjent som en hedersmann, men han gikk konkurs, gjorde han ikke?

Kortfakta:
Jobbet 10 år som mekaniker hos Isberg´s lastebil. Ble selger hos NLU i 1997 og daglig leder i 1999. Jobbet der til selskapet ble kjøpt av Scania i 2005. Ble med videre som daglig leder frem til han møtte Dag Harlem på en flytur til Holland. Sammen med Dagfinn Harlem startet de Pluss i 2007. Selskapet ble solgt til Volmax i 2015 og er i dag landets største merkevareuavhengig utleiebedrift med 100 millioner kroner i omsertning. Rune Holtan har i løpet av årene kjøpt over 1400 nye lastebiler. I en utleiebedrift betyr en innkjøpt bil i gjennomsnitt en kvart innbyttebil og 4 leiekontrakter før nytt salg. Det gir nesten 6.000 forretningsforhold.
Kortfakta: Jobbet 10 år som mekaniker hos Isberg´s lastebil. Ble selger hos NLU i 1997 og daglig leder i 1999. Jobbet der til selskapet ble kjøpt av Scania i 2005. Ble med videre som daglig leder frem til han møtte Dag Harlem på en flytur til Holland. Sammen med Dagfinn Harlem startet de Pluss i 2007. Selskapet ble solgt til Volmax i 2015 og er i dag landets største merkevareuavhengig utleiebedrift med 100 millioner kroner i omsertning. Rune Holtan har i løpet av årene kjøpt over 1400 nye lastebiler. I en utleiebedrift betyr en innkjøpt bil i gjennomsnitt en kvart innbyttebil og 4 leiekontrakter før nytt salg. Det gir nesten 6.000 forretningsforhold. Foto: Svein-Ove Arnesen

- Noe sabla også. Han hadde 24 ansatte og rundt 16 biler da det skjedde i 1990. Det skyldes mange ting. Han var blant annet uheldig med første generasjon Volvo F16 og hadde flere kjøreuhell. Men konkursen kan ikke tillegges enkeltpersoner. Min far var for snill. Han var bransjens mor Teresa og kunne ikke ta avgjørelser som ville kunne oppfattes galt av menneskene rundt ham. Så helt uten skyld selv var han ikke. Jeg var ikke enig i alle valgene hans. Skal man drive business, må man av og til ta upopulære valg. Han kunne solgt og reddet seg selv på et tidlig stadium. Det klarte han ikke. For all del. Han hadde gode sjåfører, godt rykte og godt utstyr. Men han hadde ikke råd til å være uheldig. Så var det nettopp det han var. Det er sånt som skjer. De siste årene kjørte han egen bil Oslo-Trondheim med flyfisk. Da han var 60 var han så utslitt at noe måtte gjøres. Vi skapte et levebrød for ham de siste årene ved å endre firmaet fra Holtan Transport til Holtan Bil der han solgte påbygg og showdetaljer. Det var på tide. Da var han så utkjørt at han senere nektet å gå inn i en lastebilhytte om det lå et fraktbrev der. Ved 65 års alder fikk han prostatakreft med spredning. Det gikk plutselig opp for meg hvor viktig han var for meg. Det er også for å hedre ham at firmaet mitt nå heter Holtan Bil.

- Han ble bare 70 år. Begravelsen i 2016 var spesiell. Fortell om kisten?

- Jasså, du har hørt om den? Jeg fikk en ide jeg drøftet med min bror, Stig. Vi laget noen hjul av papplater med Volvo-logo i navkoppene. Skrudde dem på kista før gjestene kom. Den så ut som en treakslet trekkvogn da vi kom bærende på den.

- Du blir emosjonell av å prate om ham?

- Ja, jeg blir veldig følsom når vi kommer inn på familie og barn. Jeg har prøvd å analysere hvorfor, men ikke funnet noe. Det blir bare verre med årene. Men så lærer vi litt også underveis. Jeg har hatt mine timer på jobb. Om jeg skal trekke frem noe, vil jeg kanskje si at grunnlaget for NLU og de tre første årene for Pluss nok er år som kanskje var usunne slik sett. Nå ser jeg at familie er viktigere enn jobb.

- Tror du ikke at vi tar våre valg ut fra de forutsetningene vi har til rådighet der og da? At vi kanskje dømmer oss litt hardt i ettertid?

- Slik tror jeg det er hele tiden for oss alle. For min del var hodet mitt fullt av jobb. Jeg tror aldri jeg har glemt noe jobbrelatert, men på hjemmebane kan jeg ikke lene meg så godt tilbake. Mine tre barn og kona føler nok at jeg ikke alltid har vært til stede. Men jeg var ikke i stand til å gjøre annet. Skal man lage business må man forsake noe. Nå tenker jeg litt annerledes. Jeg liker å ha mennesker med andre interesser rundt meg for å få utvide horisonten. Dessuten må vi ikke glemme å være sosiale. I år har jeg for eksempel gått julebukk med blant annet en ingeniør og en god nabo som jobber i Nav. Det var utrolig morro.

Etterhvert som man blir eldre tenker man på om drømmen er å bli rik eller å ha det godt mens vi er her.

- Er ikke det lett å si når man har hjemmekontor og økonomisk ryggrad til å tåle å ikke tjene penger på en stund?

- Tvert i mot. Jeg har råd til en pust i bakken, men det driver meg ikke. Pengene jeg tjente på salget av Pluss har jeg investert i noen leiligheter. Det ville blitt 20 veldig lange år til pensjonisttilværelsen om jeg ikke skulle jobbet og stått på. Jeg har så mye ugjort, men blir ting for ensformig for meg, trenger jeg å bryne meg på noe nytt. Det er derfor jeg gjør dette nå.

- Du har tidligere uttalt at det er gleden av å hjelpe andre som driver deg. Det høres ut som den reneste reklame. Det må da være et solid økonomisk motiv bak det hele?

- Ja. Det er det. Absolutt. Men det er rom for begge deler. Det ene utelukker ikke det andre. Du kan ikke selge pølse til en som ikke er sulten.

- Petter Stordalen insisterer på at det er for få som slutter i jobben sin og følger drømmen. At vi ikke våger. Si opp oftere, er hans budskap. Bor det en liten Stordalen i deg?

Dette visste du ikke om Rune Holtan.

På fritiden leser han Jo Nesbø eller bøker om andre verdenskrig og når det lakker mot jul, skriver han julekort. I år gikk det ut 50 eksemplarer. Han er gift med Tone og har døtrene Alida på ni år, mekanikerlærlingen Synne på 19 og handelsskolestudenten Celine som snart fyller 22. Dessuten sørger hunden Vasco for trim. Hunden er ikke oppkalt etter den oppdagelsesreisende. Den lød nemlig navnet Fiasko da den som to år gammel valp kom til familien. Det føltes galt og et av familiens lyse hoder mente den skulle hete Vasco, som til forveksling lyder likt.

- Vet du hva? Han uttalte faktisk det i en liten video. Den delte jeg på facebook. Den traff meg så godt. Det er så meg at jeg kunne sagt det selv.

Rune smiler med hele kroppen. Tar en solid slurk kaffe og tilbyr meg det samme. Det må en kanne til for å fylle de amerikanske koppene.

Telefonen har vært påfallende taus den siste halvtimen. Den er sikkert utladet.

- Hva skjer videre? Skal du bli stor og ansette flere? Kanskje din bror som jobber hos Pluss i dag? Han risikerer du vel å møte i døren hos kundene allerede?

- Haha. Om jeg møter Stig i døren hos kundene eller sogar mister en kunde til Pluss, gjør det meg ingenting. Da går kunden i såfall til noen som er veldig gode. Jeg har heller ingen planer om å vokse.

Drømmen er å holde det på et nivå der kona kan ta regnskapet og jeg kan sitte her og ta besøk ute hos kundene. Når det er sagt har jeg forandret mening tidligere. Og jeg må ha et strategisk sted for lastebil nær bilpleie, verksted og trafikkstasjon når utleieparken vokser. Men det får vi ta når den tid kommer.

Apropos tid. Rune skjuler det godt, men ser stadig oftere på klokken. Men vi vet hvorfor og takker for oss.

En av de tingene i verden som er viktigere enn lastebil skal nemlig hentes på skolen og kjøres for å få tannregulering.