Ser ikke helheten
Leder i TransportMagasinet 7.12
Vi i TransportMagasinet har viet store deler av det siste halvannet året, både arbeidstid og fritid, til å jobbe med kabotasjesaker. Det hele bunner i en håpløs og antageligvis naiv tro på at rettferdigheten skal seire. Dessverre ser det ikke slik ut. Anneberg-saken startet det hele for vårt vedkommende. Den gikk i dass. Etter hvert har det bare ballet på seg, uten at de helt store endringene er i sikte.
Vi har vært på ballen, ingen tvil om det, men hva hjelper det når ingen er der for å ta i mot pasningen. Kontroll og håndhevelse av kabotasje er fortsatt en sær øvelse for noen få eksentrikere, kan det se ut til. For hva hjelper det at Samferdselsdepartementet presiserer at kontrollen av dette skal skjerpes, når de som får anmeldelsene på sitt bord i verste fall ikke aner hva det er snakk om, eller i beste fall føler seg rimelig alene om å ta i sakene.
Hvor er Justisdepartementet? Og de store aktørene som benytter seg av billige utenlandske transportører som opererer i det vi mener er en gråsone, virker som om de velger å se en annen vei. Vi har belyst saker der både kontrollmyndighetene og jurister som kan transportbransjen sier at transporten utføres ulovlig, mens aktørene som benytter seg av denne transporten er av en helt annen oppfatning. Vi har fått bekreftet at politijurister som har valgt å sette seg skikkelig inn i saker der utenlandske transportører er anmeldt for ulovlig kabotasje, opplever å "j obbe alene", og å få kritikk for at de prioriterer disse sakene.
Det er ganske utrolig å høre at folk innen politietaten synes det er viktigere å knipe folk som ikke bruker bilbelte, kjører i 130 på en firefelts motorvei, eller bruke store ressurser på å straffe noen som mangler litt på døgnhvilen sin, enn det er å ta tak i det jeg velger å kalle organisert kriminalitet. For når man spekulerer i å bryte kabotasjereglene for vinningens skyld, og å utnytte folk som kommer fra fattige kår i lavkostland for å bedre på sin egen bunnlinje, og vet at man har minimal sjanse for å bli tatt, hva bør man kalle det da?
Vi har lenge hørt om oppdragsgiverens ansvar oppe i dette, men foreløpig ser det ikke ut til å være noen vilje til å forfølge nettopp dette sporet, selv om det etter min mening er her man bør legge resursene. Uansett hvor mange som stoppes og anmeldes for ulovlig kabotasje, så er det aldri snakk om å gå på oppdragsgiver. Og oppdragsgiverne viser bare til en kontrakt der det står at transporten skal gjennomføres i henhold til lover og regler. De toer sine hender og føler seg urettmessig hengt ut.
I flere av det siste årets utgaver av TransportMagasinet har vi tatt for oss nettopp hvem som har vært oppdragsgiver, blant annet flere av de store aktørene i Norge. Hver gang har vi blitt møtt med surmuling til tross for at vi har gitt dem mulighet til å gi oss informasjon som viser at de har "rent mel i posen". Og så lenge oppdragsgiveren slipper å stå til ansvar i disse sakene kommer de til å fortsette. Det er nok av sultne, østeuropeiske transportselskap som kjører billig for å overleve. Hvorfor er det greit at en østeuropeisk lastebilsjåfør lønnes med 8000 kroner i måneden for å kjøre i Norge, mens en østeuropeisk lastebilmekaniker har tarifflønn i Norge? Bør ikke konkurranse foregå på like vilkår? Hvorfor er kontroll av utenlandske vogntog så lavt prioritert, mens man er veldig ivrige på å kontrollere våre egne? Jeg har flere spørsmål enn svar.
I skrivende stund har vi akkurat fått på plass en ny Samferdselsminister, mens den gamle blir takket for "i nnsatsen" med en fin hvilejobb som fylkesmann. La oss håpe at den nye Samferdselsministeren setter alle kluter til for å rydde opp i de håpløse forholdene vi opplever i konkurransen med utenlandske transportører. Og la oss håpe at noen flere enn en håndfull mennesker i vegvesen og politi snart skjønner at dette handler om mye mer enn å transportere varer billigst mulig. Det handler om å bekjempe kriminalitet og sosial dumping. Det handler om å se helheten!
Tidligere ledere:
