Symbolsk last
Hovedandelen av transporten inn i Norge går over Svinesund. Omkring 2000 tunge kjøretøy passer grensa hvert døgn hele året. Noen norske og skandinaviske biler, men de aller fleste har mer eksotiske skilt enn som så. På kontrollstasjonen til Statens vegvesen har de opp gjennom årene sett det meste, men i det siste har de lagt merke til at stadig flere vogntog fra Sør- og Øst-Europa har med seg forsvinnende lite gods inn til Norge. Hvorfor i all verden er det slik?
-I løpet av de tre døgnene vi hadde storkontroll på grensa mot Sverige så vi mange eksempler på vogntog som hadde kjørt langt for å komme til Norge, men lasta besto ofte bare av en pall med gods som det ikke akkurat hastet med.
Jeg tipper at hadde disse smålassene vært samlet, hadde det klart seg med en tredjedel av de vogntogene som har passert her disse dagene, forteller Ronny Lindesteg, fagsjef for utekontrollen ved Svinesund.
Han har gjort seg noen tanker om dette, og lurer på om dette er for å kunne komme inn i Norge for å kjøre kabotasje? For å kunne påta seg lovlige kabotasjeturer i Norge må man nemlig komme inn i landet med et internasjonalt lass, før man kan kjøre inntil tre kabotasjeturer innefor et tidsrom på syv dager.
Disse turene skal ikke være planlagt på forhånd. Med en enslig pall som skal leveres i Norge, har man jo faktisk en internasjonal transport inn i landet, og kan dermed få tilgang på kabotasjekjøring etter at pallen er losset. Dette blir omtrent som den gang det var spiseplikt på en restaurant og man måtte bestille mat for å få kjøpt en øl. Som regel valgte man et karbonadesmørbrød, som var det billigste på menyen.
Når så mat og øl kom så lot man maten stå, og konsentrerte seg om ølet. Dermed ble det samme karbonadesmørbrødet båret ut og inn i flere dager, bare for å tilfredsstille alkoholreglene. Og stakkars den som bestilte karbonadesmørbrød og faktisk spiste den gamle maten!
