6

Bilder

-Jeg kan ikke skjønne at ikke myndighetene er mer opptatt av å kontrollere ulovlig kabotasje, sier Raymond Nicolaysen, engasjert lastebileier og NLF-medlem.

Lastebileier Raymond Nicolaysen i Sarpsborg er født inn i dette yrket. Med en bestemor som drev transportselskap til hun var langt oppe i 80-årene, og med far, onkler og søskenbarn som også valgte transportyrket, hadde han vel egentlig ikke noe valg.

I dag driver han transportbedriften Raymond Nicolaysen AS med tre lastebiler, hvorav han kjører den ene selv. Raymond er en engasjert lastebileier med mange friske uttalelser. Dessuten er han engasjert i NLF på lokalplanet, som kasserer i Sarpsborg og omegn Lastebileier Forening, i tillegg sitter han som vararepresentant i NLFs fylkesstyret.

Undertegnede har kjent Raymond i svært mange år, og hver gang vi treffes så ender vi opp med å diskutere fag, enten det er konkurransesituasjonen, lastebiler, NLF eller myndighetene. Og når vi først er i gang med det, så går klokka. Og Raymond er en fin fyr å diskutere med. Han har fine holdninger, gode idéer og noen finurlige løsninger på en del problemer. Etter forrige prat vi hadde sammen, da jeg bare skulle bråvaske bilen, men endte med å prate fag i tre kvarter, bestemte jeg meg for å ta praten ett skritt videre; til spaltene i TM, slik at også våre lesere kan ta del i en del av Raymonds tanker. For å få det til entret jeg førerhytta på Raymonds Volvo FH16 for å bli med noen timer.

-Hvordan er det å skaffe gode sjåfører, Raymond?

-Det er selvsagt en utfordring. Jeg har i hvert fall ikke råd til å satse feil, så jeg må ha sjåførene på plass før bilene. Det er jo ingen sak å vokse og bli en lastebileier med 15 - 20 biler, men hvor skal du få folka fra? De må håndplukkes. Jeg har vært heldig. Har to utrolig flinke karer som kjører for meg, han ene fast, mens den andre er avløser for meg når jeg må ha fri. Kan ikke få fullrost dem. Og så sønnen min da. Han er straks klar til å begynne som lærling hos meg. Det gleder jeg meg til, sier Raymond.

Til tross for Raymonds advarsler til sønnen mot å satse på dette yrket, var han urokkelig. Nå ser Raymond fram til å få ham med på laget. Men hvorfor ville du ikke at han skulle satse på dette?

-Både du og jeg vet hvor mye dritt det kan være i dette yrket. Jeg har jobbet med dette hele livet og marginene blir jo bare mindre og mindre, konkurransen har blitt tøffere og jeg er jo spent på hvor det skal ende. Var en stund jeg hadde lyst til å gi meg, men sønnen min vil dette og det bidro til å få meg til å fortsette. Nå er han på Våler for å fullføre førerkortene, og jeg må si at det skal bli gøy å få ham med på laget, svarer han.

Raymond er veldig opptatt av at det skal være ryddige forhold i bransjen. Når det gjelder kabotasjeproblematikken er han forundret over at myndighetene ikke er mer interessert.

-Kabotasje er etter min mening med på å dra prisene ned og bidrar til sosial dumping. Samtidig går samfunnet glipp av store penger i form av moms og lignende. Hvor er skattemyndighetene opp i dette? En annen ting som enkelt kunne vært gjort noe med er å knytte løyvene opp mot registreringsnummer på bilene i bedriften. Da hadde man hatt en mye bedre kontroll over hvem som har lov til å frakte gods i landet, og hvem som ikke har det, mener Raymond.

Vi snakker lenge om både statusen til yrket, rekrutteringsproblemer og dårlig betaling. Raymond ser en klar sammenheng her.

-Skal vi få hevet statusen til dette yrket må vi få ungdommen til å satse på transport, samtidig kan vi ikke tilby så mye mer enn ugunstige arbeidstider og lav betaling. Og den lave betalingen bunner i den knallharde konkurransen vi er i. Her kommer også kabotasjeproblematikken inn. I anbud burde det vært et krav om at en viss andel av sjåførene hadde fagbrev. Det ville bidratt til en statusheving, sier Raymond.

For å kunne betale sjåførene bra, er en bileier selvsagt avhengig av å få inn pengene for det han gjør. Men når det gjelder ventetid savner han et system.

-Det er ganske rart at det skal være helt greit å la en lastebil stå i lange tider å vente for å bli lastet. Den ventetida vil jeg gjerne ha betalt for, men det går jo ikke. Ta Denofa i Fredrikstad. Her om dagen måtte jeg vente i to og en halv time for å få et lass som jeg skal kjøre i femti minutter. Det hører jo ikke noe sted hjemme. Jeg har foreslått at vi ikke legger på noe påslag på transportprisen, men at det skal betales 1000 kroner i timen i ventebetaling. Da bare ser de sjokkert på meg, men dette er for å synliggjøre at venting koster. Tipper de hadde sjekket rutinene sine dersom de plutselig måtte bruke 50.000.- i måneden til å betale for lastebiler som bare står og venter. Men hvorfor ikke? Alle vet at en taxi har ventetakst dersom man bruker lang tid på å komme seg ut i bilen, sier han.

Som så mange andre i denne bransjen mener han at myndighetene må se på speditørenes rolle når det gjelder transportene her i landet. NLF har flere ganger snakket om avsenderansvaret når det avdekkes brudd på lovverket, men det er veldig vanskelig å få gjort noe med det. Raymond har en idé som er like enkel som den er genial.

-Skal du jobbe som rørlegger eller elektriker må du ha en autorisasjon. Det samme må du ha som lege eller advokat. Gjør man noe galt så kan man miste denne autorisasjonen, med andre ord miste muligheten til å jobbe i yrket. Hvorfor i all verden er det ikke en tilsvarende autorisasjon for å megle transport?

Hadde vi hatt det tror jeg mange hadde tenkt seg om to ganger før de hadde valgt "billige" løsninger for å få godset fram. Blir det avdekket at speditøren har brutt loven kan autorisasjonen inndras. Tipper det hadde ført til en god del bedre forhold innen transportnæringa. Jeg har tatt opp dette i flere fora en rekke ganger, men det har vært svært liten interesse, forteller han, før han legger til.

"Men hvem skal kontrollere dem da, når ingen er interessert i å kontrollere det som foregår ute på veien en gang?" .

Raymond er som sagt engasjert i NLF lokalt, og legger ned mye av fritiden på dette. Da blir han ekstra irritert å høre at de ikke gjør noe.

-Det er lett å kritisere når man ikke vet hva som legges ned av tid å krefter på dette. Som tillitsvalgt i NLF bruker jeg altså min egen fritid for å jobbe for fellesskapet. Da blir jeg irritert når jeg hører at vi ikke gjør nok! De som kritiserer synes jeg bør stille opp å gjøre en innsats i organisasjonen. Men en ting må vi bli flinkere på. Det er å fortelle om det vi gjør, og ikke minst det vi oppnår! Det gjelder på alle nivå i NLF, lokalt, regionalt og nasjonalt., mener han.

-Hva tror du om framtiden, kommer utlendingene til å ta over alt sammen?

-Det er positive signaler om dagen, i hvert fall der transportøren er i direkte kontakt med kunden. Der blir det stadig flere som forlanger norsktalende sjåfører når de innhenter transportpris. Dessuten tror jeg de økonomiske urolighetene nedover i Europa vil føre til at også de blir mer opptatt av å holde på sin nasjonale transport. Det tror jeg kan få positive ringvirkninger her hjemme også. Og mye av den transporten som settes bort til utenlandske aktører er slikt som er enkelt å laste og losse. De spesielle oppdragene beholder de norske aktørene. Ellers mener jeg faktisk at den dårlige norske veistandarden er en fordel for norsk transportbransje. Det kreves riktig sjåfør og riktig utstyr for å klare oppdragene, for eksempel over fjellovergangene vinterstid. Hvis disse veiene blir for gode så blir konkurransen fra utlendingene like hard der, mener Raymond.

Han håper at framtiden til det norske sjåføryrket skal se lys ut, og at de få, men gode sjåførene som kommer til blir ettertraktet på arbeidsmarkedet.

-Kanskje vi kommer dit hen at de bedriftene som har de riktige sjåførene, blir førstevalget når man skal inngå en transportavtale? Da vil de som velger dette yrket få det jævlig godt i framtiden, sier han.

Selv om han er arbeidsgiver synes han det er mer enn underlig at så få lastebilsjåfører er organisert.

-Det er rett og slett underlig at så mange sjåfører mener de er best tjent med å stå helt alene. Og hvor er fagforeningene i spørsmål som opptar sjåfører, som kabotasjesakene?. Nei det er for dårlig samhold. Det er "k jøttvekta" som teller hvis man skal få til endringer, avslutter Raymond Nicoalysen.