Temperaturen stiger mellom transportgigantene

I forrige uke gikk Postnord og DB Schenker hardt ut mot Posten/Bring i Aftenposten. Nå slår de tilbake.

Opprettet
Ole A. Hagen er markeds- og kommunikasjonssjef i Postnord. 
Foto: Kjell Brustad

Ole A. Hagen er markeds- og kommunikasjonssjef i Postnord. Foto: Kjell Brustad

- Dette har vi hørt før, mener Elisabeth H. Gjølme som er Konserndirektør Kommunikasjon i 
Posten Norge AS. Nå svarer hun på tiltale.

- Dette har vi hørt før, mener Elisabeth H. Gjølme som er Konserndirektør Kommunikasjon i Posten Norge AS. Nå svarer hun på tiltale.

Det var Aftenposten som først omtalte saken der Postnord og DB Schenker hevdet at det statseide konsernet brukte statstøtte-penger og dermed skapte monopol.

I avisens sak hevder Postnord og Schenker at Posten bruker statens penger både til å handle konkurrerende transportselskaper og legge disse under Bring og at det bygges en rekke terminaler samt infrastruktur som ingen andre enn Bring i realiteten har tilgang til. Dermed får Bring monopol, mener de. De mener også at virksomheten i Postdelen og Bringdelen blandes.

Det er ikke første gang konkurrentene braker sammen. I 2015 inngikk Schenker og Posten et forlik etter et årelangt oppgjør.

Ole A. Hagen i Postnord hevder at Postens virksomhet er ødeleggende for markedet. Han får solid støtte av Einar Spurkeland i DB Schenker.

Til Aftenposten forteller Hagen at de har hatt et møte med samferdelsministeren om saken. Fra januar i år ble Posten Norge forøvrig lagt under Næringsdepartementet - noe som blant annet NLF senere har betraktet som et godt skritt i riktig retning for deres medlemmer.

Når det gjelder selve statstøtten står disse anklagene å lese i Aftenposten:

  • Posten Norge AS ber om 477 millioner kroner i støtte i statsbudsjettet for 2017, til tross for at Divisjon Post har hatt overskudd over flere år. Kritikerne mener at statsstøtte kunne vært kuttet, ettersom det opereres med overskudd i Postens regnskaper.
  • Hverken i Sverige eller Danmark mottar postselskapene statsstøtte tilsvarende det Posten Norge gjør.
  • Posten har blant de høyeste portotakster i Europa. I Norge kreves 11 kroner for et brev på 20 gram, i Sverige fem kroner.
  • Det er dyrere for andre å bruke ordningen med Post i butikk enn for Posten Norge.
  • Til tross for økte portopriser opplever konkurrenter at Bring dumper prisene i markedet, for å etablere en markedsposisjon som de mener kan brukes til å skade konkurrentene.

Nå slår Posten/Bring tilbake i en NTB-melding sendt ut i dag.

Det er Konserndirektør Kommunikasjon i Posten Norge, Elisabeth H. Gjølme, som signerer tilsvaret der hun mener konkurrentene roter seg bort.

Vi gjengir hele Postens tilsvar under:

Logistikk-kjempene roter seg bort

Utenlandske, multinasjonale logistikk-giganter går til angrep på Posten Norge med gamle usannheter. Det kan ikke stå uimotsagt.

Det er med stor interesse vi leser i Aftenposten 28. desember at de store statseide svensk/danske og tyske transportselskapene beklager seg over tøff konkurranse fra Posten Norge i det norske markedet. Beskyldningene mot Posten Norge er uriktige og urimelige.

For det første: Posten Norge mottar ikke statsstøtte. Staten betaler for merkostnadene med leveringspliktige, ulønnsomme posttjenester i hele Norge. Dette er nøye utregnet og dokumentert. Norsk kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fører tilsyn med ordningen, og produktregnskapet er offentlig tilgjengelig. I statsbudsjettet for 2017 er det bevilget 177 millioner kroner for statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester. Det er vel 300 millioner kroner mindre enn beregnet behov. I perioden 2002-2016 har Posten Norge utbetalt mer i utbytte til staten enn det staten har betalt for ulønnsomme, leveringspliktige posttjenester.

For det andre: Posten Norge driver ikke med kryssubsidiering. Dette blir også fulgt opp av Nkom. Vi vil påstå at ingen aktører i det norske transportmarkedet kontrolleres og følges så nøye som Posten Norge.

For det tredje: Posten Norge har fulgt samme strategiske retning som andre postselskaper i Europa, inkl. PostNord. Vi har gjennomført nødvendige og vellykkede omstillinger og satset innen logistikk og pakker for å kompensere for fallende brevvolumer. Ekspansjonen har blant annet foregått gjennom oppkjøp av logistikkselskaper. Posten Norge har finansiert kjøpene gjennom egne overskudd og salg av eiendeler – ikke gjennom midler fra staten.

Denne strategien har det vært bred oppslutning om i Stortinget, senest i høst da stortingsmeldingen om postsektoren ble behandlet. Samtidig har både norske og utenlandske transportselskaper styrket sine markedsposisjoner i Norge. I sum har dette gitt overkapasitet og knallhard konkurranse som presser lønnsomheten i bransjen. Denne situasjonen kan ikke lastes Posten Norge.

For det fjerde: Posten Norge dumper ikke prisene. Vi tilbyr høy service og kvalitet på våre tjenester og tar betalt for det. Påstander om at vi dumper prisene i det norske markedet, er direkte feil. Ut ifra det vi ser i markedet, må våre konkurrenter se seg selv i speilet, fremfor å rette beskyldninger mot Posten Norge.

Sist, men ikke minst: Posten Norge har ikke høyeste porto i Europa. Det er det Italia som har, tett fulgt av Danmark hvor PostNord opererer i en av Europas enkleste geografier. Norge har som det eneste land i Europa, sammen med Slovenia, moms på porto. Det utgjør 25 prosent prisforskjell. Korrigerer vi for moms og kjøpekraft er norske postpriser blant de laveste i Europa – og det i Europas mest krevende geografi.

At Posten Norge har 370 års erfaring med å distribuere brev og pakker til norske husstander og bedrifter er selvfølgelig en konkurransefordel. Ingen kjenner Norge bedre og vi kan tilby et effektivt og finmasket distribusjonsnett med høy leveringskvalitet til kunder i Norge. De samme fordelene har PostNord i sine hjemmemarkeder i Sverige og Danmark – uten at vi beskylder dem for å opptre monopolistisk.

Elisabeth H. Gjølme

Konserndirektør Kommunikasjon

Posten Norge AS